Innvandrerkvinner og arbeidsliv i Aust-Agder
Stortingsmelding nr. 30 2015-2016 ”Fra mottak til arbeidsliv- en effektiv integreringspolitikk” vektlegger at flyktninger, spesielt flyktningkvinner, må sysselsettes både raskere og mer stabilt enn i dag. Agderregionen er den landsdelen i Norge som i lavest grad sysselsetter innvandrerbefolkningen. Samtidig viser nasjonale tall at minoritetskvinner jevnt over er sjeldnere i lønnet arbeid og jobber mindre enn det minoritetsmenn gjør.
”Innvandrerkvinner og arbeidsliv i Aust-Agder” er et forprosjekt som har som formål å bidra til en økt sysselsetting blant innvandrerkvinner i Aust-Agder. Samtidig skal prosjektet bidra til sysselsetting som utnytter kvinnenes ressurser på en god måte og som gir en bærekraftig hverdag. Forprosjektet ledes av May-Linda Magnussen, seniorforsker ved Agderforskning og postdoktor ved Universitetet i Agder, og det er tett knyttet til Magnussens postdoktorprosjekt.
Stortingsmelding nr. 30 understreker hvordan integreringspolitikken fortløpende må utvikles. I forprosjektet jeg har vært tilknyttet er fokus på at dersom integrering av flyktninger i dagens norske arbeids og samfunnsliv skal forbedres, så er det avgjørende å studere lokalt integreringsarbeid, samtidig som en tar utgangspunkt i et brukerperspektiv. Selv om det generelt sett er mer fokus på nytenkning og hvordan velferdsapparatets arbeid i større grad må inkludere brukererfaringer, så er integreringspolitikken i liten grad studert fra ståstedet til de som faktisk skal integreres.
I forprosjektet benyttes den sosiologiske fremgangsmåten institusjonell etnografi. Denne fremgangsmåten har som mål å bidra til sosial endring som kommer underprivilegerte grupper til gode ved å starte ut i fra ståstedet til slike grupper. I dette tilfellet handler det om å identifisere sosiale relasjoner som har positiv eller negativ betydning for innvandrerkvinnenes yrkesdeltakelse. Nærmere bestemt er det fokus på hva som skjer i disse relasjonene, der aktørene kan være fra både offentlig, privat og/eller sivil sektor, for å kunne identifisere et forbedringspotensiale i det som gjøres, eller for å kunne identifisere arbeid ingen gjør men som det er et behov for. Det kan sies at systemnivået utforskes ”nedenfra og opp” i dette forprosjektet.
I forprosjektet utføres det derfor enkeltintervjuer med innvandrerkvinner som har gått på Arendal voksenopplæring og som i dag er i lønnet arbeid. Arendal er valgt som case fordi det er grunn til å tro at mye av integreringsarbeidet som skjer i tilknytning Arendal voksenopplæring og prosjektet Med hjerte for Arendal har stor overføringsverdi til Kristiansand og andre forskning- og utviklingsprosjekter. Arendal kommune har selv i et år med rekordhøy bosetting av innvandrere kombinert struktur og systematisk arbeid med innovasjon og nyskaping i deres integrering- og inkluderingsarbeid og ble blant annet i 2016 nominert av IMDi sør til bosettingsprisen 2016 for sitt arbeid med flyktninger.
Min oppgave i forprosjektet har i hovedsak vært å transkribere intervjuer, samtidig som jeg også har deltatt på intervjuer av informanter. Som forskningsassistent i dette prosjektet har jeg fått innblikk i et felt jeg har stor interesse for, da jeg selv som masterstudent skriver om integrering. Det har derfor vært veldig interessant og lærerikt å både få være med på intervju, samt å lytte til disse kvinnenes meninger og erfaringer.