0
Hopp til hovedinnhold

Elin Berg, Jovana Dasic, Anna Reiersøl, Renate Teigland, Marte Andersen, Ingrid Karoline Dønnestad

Elin Berg, Jovana Dasic, Anna Reiersøl, Renate Teigland, Marte Andersen, Ingrid Karoline Dønnestad
ESIT, en studie i hvordan elever i Norge utvikler skriveferdigheter i engelsk, spansk, fransk og tysk i løpet av ungdoms- og videregående skole.
Fakultet for humaniora og pedagogikk
19. januar 2018

Innsamling av samtykkeskjemaer, spørreskjemaer og elevtekster fra skoler i Vest-Agder

Etter dette vårsemesteret føler vi at vi har fått en god innføring i hvordan en som forsker samler og håndterer data.

Vår reise som studenter i forsking begynte egentlig når vi ble introdusert for prosjektet ESIT en dag i oktober 2016. På denne tiden var vi utplassert på forskjellige ungdomsskoler i Vest-Agder for å gjennomføre vår PPU-praksis, og av en tilfeldighet viste det seg at samme skoler hadde sagt seg interessert i å bidra med elevtekster til dette prosjektet som vi da visste lite om. Kristine Hasund trengte hjelp til å ta imot utfylte samtykkeskjemaer.  Raskt fikk vi en innføring i hva et samtykkeskjema er og hva ESIT handlet om. Hvorfor ikke, tenkte vi. Det hørtes spennende ut. Ikke minst ville vi kanskje få et aldri så lite innblikk i hva dette her med forskning dreier seg om? Vi har jo gått på UiA mange år nå, og alltid lurt på hva som foregår bak lukkede kontordører. Hvordan forskes det og hva forskes det på? Eller, hvordan forskes det på fremmedspråk i norsk skole? Som blivende språklærer i fremmedspråk var dette kanskje noe vi kunne få utbytte av og vi takket gledelig ja. Å samle inn samtykkeskjema og andre formaliteter fra skolene viste seg raskt å være en noe tidkrevende øvelse, så vi kom ikke ordentlig i gang før vi i januar 2017 troppet opp på F-bygget på Campus Kristiansand for en innføring i hva en studentassistent gjør og hva ESIT egentlig går ut på.

Forskningsprosjektet ESIT (Elevspråk i transitt), under ledelse av Kristine Hasund ved Institutt for fremmedspråk og oversetting, er kort fortalt et prosjekt som ser på norske elevers skriftlige språkutvikling i engelsk, spansk, tysk, og fransk. Ved å samle inn elevtekster fra 8. trinn til og med VG3 bygges suksessivt et korpus, en stor samling tekster, som forskere kan bruke til å undersøke hvordan ungdommer utvikler språkferdigheter over tid. Dette igjen, vil kunne brukes for å utvikle både læremateriell og aktiviteter som kan brukes i fremtidens undervisning av fremmedspråk. Alle slags tekster inkluderes, fra korte oversettelsesoppgaver i tysk til tentamenoppgaver på mange sider i engelsk. Noen elever følges kun ett års tid, mens andre følges over flere år. Elevene som takker ja til å være med fyller ut et samtykkeskjema og et spørreskjema som kartlegger deres språklige bakgrunn og hvor mye de hører, leser, eller snakker språket utenom skoletid. Ser de for eksempel på film med/uten norske undertekster, har de brukt språket på ferie, leser de mye, eller chatter de kanskje på internett? I tillegg innhentes bakgrunnsinformasjon om elevtekstene fra lærerne ved skolene. Vi lagrer lærerens instruks for skriveoppgaven, eventuelle kommentarer, og elevenes språkprofil i forskjellige data ark som til slutt vil utgjøre et søkbart arkiv sammen med tekstene i korpuset.

Som studentassistenter fikk vi som første oppgave å sette oss inn hvordan en igangsetter et forskningsprosjekt. Ved innsamling av store mengder data trengs det en plan for organisering og lagring av alt en samler inn, et system som kan vokse uten at en mister oversikten. Det aller første handlet derfor om å bli enig om en mappestruktur for lagring av data. Siden det å samle inn bakgrunnsinformasjon og tekster fra elever krever godkjenning av NSD, var det behov for at vi satte oss inn i hvordan en kan hente, lagre, og håndtere slik informasjon på en sikker måte som ivaretar hver enkelt elev sin anonymitet. Vi gikk et kurs hvor vi fikk opplæring i det å hente, lagre og håndtere tekster, spørreskjemaer og samtykkeskjemaer og vi snakket mye om taushetsplikt og anonymisering. Etter kursing var vi klare for å sette i gang. I løpet av vårsemesteret reiste vi rundt på forskjellige skoler og samlet inn både samtykkeskjemaer, spørreskjemaer og elevtekster. Vi lærte oss raskt at den viktigste egenskapen en god studentassistent kan ha er nøyaktighet og tålmodighet. Jobben med å katalogisere og lagre all informasjon må være helt lik til enhver tid og hvert skjema må fylles ut på samme måte. Hvis en for eksempel ikke har passet på å få med all informasjon en trenger når en henter tekster blir det fort mange ekstra turer.

Etter dette vårsemesteret føler vi at vi har fått en god innføring i hvordan en som forsker samler og håndterer data. Vi har lært mye om hvilke slags krav som stilles til innsamling, og ikke minst hvordan en lager strukturer for lagring. Vi ser frem til neste steg i prosessen hvor vi vil bruke våre nyvunne kunnskaper om anonymisering til å anonymisere elevtekstene som allerede er samlet inn samtidig som vi vil fortsette med å samle inn data fra nye klasser og skoler.