Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Kristoffer Eide

Kristoffer Eide
Kunnskapsdeling og organisasjonslæring i ABLU. Ringvirkninger på studentenes egen arbeidsplass
Fakultet for humaniora og pedagogikk
15. desember 2017

Hvordan kan arbeidsbasert barnehage lærerutdanning(ABLU) bidra til kunnskapsdeling

Å delta i dette forskningsprosjektet har vært kjempegøy, lærerikt og en nyttig erfaring som jeg tar med meg videre. Det har gitt meg økt innsikt i vitenskapelig arbeid på et høyere nivå, som jeg tar med meg når jeg straks trer inn i masterbobla. 

Våren 2017 fikk jeg, Kristoffer Eide anledning til å være å forskningsassistent på et forskningsprosjekt om Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). ABLU er et kompetansehevingstiltak som de siste årene har økt både i omfang og popularitet. ABLU er blant annet et av flere tiltak i den nasjonale strategien Kompetanse for fremtidens barnehage som strekker seg over tidsperioden 2014 til 2020.

I starten ble jeg invitert til et møte sammen med professor Turid Skarre Aasebø og prosjektleder Nils Rune Birkeland. Jeg ble grundig informert om forskningsprosjektet, både om hva som var gjort og om gangen videre. Det var i gangen videre som ble viktig for meg. Forskningsprosjektet "Kunnskapsdeling og organisasjonslæring i ABLU. Ringvirkninger på studentenes egen arbeidsplass" er et prosjekt som bruker mixed-methods. Det vil si en kvantitativ og en kvalitativ tilnærming. Den kvantitative delen var gjort og i det var i den kvalitative skulle jeg være med å bidra. Den kvantitative delen hadde blitt gjennomført av Nils Rune Birkeland og David Lansing Cameron. I den kommende perioden var det Marit Wergeland-Yates, Marit Skarre Aase og jeg som skulle ta av oss den kvalitative delen. 

 

Vi ble tildelt fire barnehager hvor vi skulle gjennomføre fokusgruppe-intervjuer. Disse barnehagene ble vi tildelt vi på bakgrunn av resultatene i den allerede gjennomførte kvantitative delen. Vi fikk to barnehager som hadde "ekstremscore" (som vi sier på fagspråket) i den positive retningen og to barnehager som hadde "ekstremscore" i den negative retningen. Vi fikk ikke på forhånd vite hva de forskjellige barnehagene hadde svart, det var litt frustrerende og veldig spennende. 

Metoden fokusgruppe-intervju er en spennende metode, og det er vanskelig på forhånd å vite hvilke retninger den går. Med det mener jeg at vi stilte de fem samme spørsmålene til alle de fore forskjellige barnehagene, man alle tolket de litt ulikt. Jeg ble under hele prosessen inkludert. På forhånd av intervjuene fikk jeg beskjed om å bare skyte inn spørsmål underveis hvis det var noe jeg kom på og etter intervjuene var det veldig gøy å diskutere det som kom frem under intervjuene.

Etter at intervjuene var ferdig var det min oppgave å transkribere. Det vil si å skrive intervjuene ordrett inn på en datamaskin ved bruk av dataprogrammet NVivo. Dette var hovedgrunnen til at jeg ble ansatt som forskningsassistent, men den store bonusen var selvfølgelig å få lov til å være med på å gjennomføre fokusgruppeintervjuene. 

Å delta i dette forskningsprosjektet har vært kjempegøy, lærerikt og en nyttig erfaring som jeg tar med meg videre. Det har gitt meg økt innsikt i vitenskapelig arbeid på et høyere nivå, som jeg tar med meg når jeg straks trer inn i masterbobla.  

 

Takk for muligheten og lykke til med arbeidet videre!
Kristoffer Eide

 

Nils Rune Birkeland førstelektor institutt for nordisk og mediefag(Prosjektleder)

David Lansing Cameron professor institutt for pedagogikk 

Turid Skarre Aasebø professor institutt for pedagogikk 

Marit Wergeland-Yates dekan fakultet for kunstfag