Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Johanna Marcussen

Johanna Marcussen
Kystsoneøkologi
Fakultet for teknologi og realfag
14. desember 2021

Hummer på flyttefot – En gjenfangststudie i hummerbevaringsområdet ved Oksøy fyr

Det norske hummerfiskeriet kollapset mellom 1960 og 1980. Utredning av nye metoder for bevaring og styrking av populasjonen, i kombinasjon med gamle tiltak, er derfor svært aktuelt. Kan translokasjon av hummer kunne bidra positivt til både bevaring av en karismatisk art og fortsettelsen av et tradisjonelt fiske på Sørlandet?

Det norske fiskeriet av Europeisk hummer (Homarus gammarus) kollapset mellom 1960 og 1980, rekrutteringen fra gytebestanden har siden holdt seg på et lavt nivå (Agnalt et al., 2007). For å sikre et framtidig bærekraftig hummerfiske vil nye metoder i kombinasjon med gamle tiltak behøves. Translokasjon, flytting av individer fra ett sted til et annet, av hummer er ikke brukt som en bestandsstyrkende metode i Norge per dags dato. Innføring av store hummer i et områder som mangler store dyr vil kunne støttes på grunnlag av det unike rekrutteringsbidraget der store hummer legger større egg og har dermed større reproduktiv suksess (Moland et al., 2010). De aktuelle hummerne er beskyttet av de nåværende størrelsesreguleringen (32 cm) og vil utelukkende bidra til rekruttering og økt genetisk variasjon. I tillegg til å øke rekrutteringen lokalt vil tanslokalisering av store hummer kunne bidra til en bredere størrelsessammensetning. Dette er faktorer som generelt bidrar til å øke hummerbestander og vil dermed kunne bidra positivt til både bevaring av en karismatisk art og fortsettelsen av et tradisjonelt fiske på Sørlandet.

Flekkerøy hummerklekkeri er en frivillig organisasjon som drifter klekkeriet på Flekkerøy og er initiativtaker for konsesjonsområdet ved Oksøy. De siste årene har de holdt rognhummere med egg til de klekker, fôrt yngelen og sluppet ut tusenvis av små hummere. Hummeren er R-strategiske dyr, det vil si at de blant annet produserer mange egg, men de har relativt lav overlevelse i starten av livet. Ved å fôre og skjerme de for naturlige predatorer kan man øke overlevelse betraktelig. Siden klekkerier først var i besittelse av store rognhummer ble det stilt spørsmålet om de kunne settes ut i bevaringsområdet og dermed fungere som avlsdyr.

I samarbeid med Flekkerøy klekkeri SA har jeg merket og sluppet ut 14 rognhummere i det nyopprettede bevaringsområdet ved Oksøy fyr. De ble fisket i indre havn i Kristiansand og ble, etter et stopp hos klekkeriet, flyttet hele ni kilometer fra der de var fisket. Basert på tidligere forskning om hummerens adferd og bevegelsesmønster så vandrer ikke hummeren mer enn noen få kilometer utenfor sitt eget hjem (Dannevig, 1936; Moland et al., 2011). Basert på en studie av van der Meeren (1998) så er det sannsynlig at hummeren vil finne seg til rette (opptar normal adferd) i det nye habitatet i løpet av noen uker. Vi ønsket å undersøke om hummeren som ble satt ut i bevaringsområdet ble værende. Gjennom å merke de og prøve å fiske de opp etter to og tre måneder ville det være mulig å avdekke nettopp dette. Hensikten med dette pilotprosjektet var å danne kunnskapsgrunnlag for framtidig translokasjon av avlsdyr i regi av Flekkerøy Hummer, som åpner opp for et flerårig forskningsprosjekt.

Del én av gjenfangsten fant sted inni bevaringsområdet, del to ble plassert på utsiden av bevaringsområdet. Riktig nok er bevaringsområdet lite, men å fiske etter 14 hummer er som å finne den berømte nålen i høystakken. Totalt ble det fanget 15 hummer, hvorav én var merket. Med et så lite datagrunnlag er det ikke mulig å trekke generelle slutninger. I forkant av hummerfisket som startet 1. oktober ble det sendt ut informasjon og en oppfordring til fiskere i området om å rapportere tilbake hvis det ble observert merkede hummer utenfor bevaringsområdet. Det ble innrapportert to funn, men ID-nummeret ble ikke registrert og det er dermed ikke mulig å vite om det er den samme hummeren eller om det er tre forskjellige. I studien fra Agnalt et al. (2007) holdt de fleste, 84%, av hummeren seg innenfor 500 meter av der de ble sluppet ut. Kun noen få individ gikk rundt 1000 meter fra der de ble sluppet ut.  Denne studien kan utvides med flere trekk for å få et bedre slutningsgrunnlag, ellers bør data fra denne studien brukes med varsomhet.

Avslutningsvis ønsker jeg å rette en stor takk til hummerteamet i Havforskningsinstituttet avd. Flødevigen for lånet av merkeutstyr, Flekkerøy Hummer SA ved Frode og Mimmi Stokkeland for prosjektet og hjelp underveis, samt Robert Tønnsessen for stødig hummerfiskekompetanse, hjelp og disposisjon av utstyr under gjenfangst. Sist, men ikke minst, professor Ane Timenes Laugen for stødig veiledning og mulighet til mye selvstendig arbeid.

Referanser:

Agnalt, A.-L., Kristiansen, T. S., and Jørstad, K. E. 2007. Growth, reproductive cycle, and movement of berried European lobsters (Homarus gammarus) in a local stock off southwestern Norway. ICES Journal of Marine Science, 64: 288-297.

Dannevig, A. 1936. Hummer og hummerkultur.

Moland, E., Olsen, E. M., Andvord, K., Knutsen, J. A., Stenseth, N. C., and Sainte, M. B. 2011. Home range of European lobster (Homarus gammarus) in a marine reserve: implications for future reserve design. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, 68: 1197-1210.

Moland, E., Olsen, E. M., and Stenseth, N. C. 2010. Maternal influences on offspring size variation and viability in wild European lobster Homarus gammarus. Marine Ecology progress series, 400: 165-173.

van der Meeren, G. I. 1998. Preliminary acoustic tracking of native and transplanted European lobsters (Homarus gammarus) in an open sea lagoon. Marine and Freshwater Research, 48: 915-922.