Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Per Christian Garseg

Per Christian Garseg
Master i Kunstfag
Fakultet for kunstfag
04. desember 2019

Helvete løs i Bergen by!

Ansvarsfraskrivelse – vi er ikke i Bergen for å spre jævelskap. Den 20. Oktober 2019 reiste vi i førsteåret Master i Kunstfag fra Universitetet i Agder til Bergen for å gjennomføre et nytt innslag i Michikazu Matsunes performanceserie What the Hell.

Matsune er en aktiv performancekunstner med base i Wien, Østerrike. Under BIT Teatergarasjens teaterfestival, Meteor 2019, hadde han fått plass i programmet til å gjennomføre et nytt innslag av hans performanceserie What the Hell, der han tar for seg og utfordrer regler i det offentlige rom. Vår prosess endte med at vi gikk rundt i sentrum av Bergen med store, hvite skilt påmalt med fet, sort tekst: «HELVETE».
             Tidligere innslag i serien har tatt for seg enkeltpersoner med røykmaskiner under klærne eller grupper som ruller sidelengs ned gatene. Noen uker før prosjektet besøkte Matsune oss i Kristiansand og gjennomførte en workshop der vi konkluderte med å gå baklengs ned Markens gate. I en time gikk vi sakte nedover gatene til folks forundring. Målet er ikke å gjøre hva som helst for å forstyrre, men det kan fort virke sånn.
             Matsune har et klart mål med kunsten sin, men det er ikke tydelig for de som oppdager verkene. Grunnen til at jeg bruker ordet oppdager er fordi han ønsker å gjøre ting som ikke nødvendigvis blir oppdaget med mindre man tar seg tid til å se på det. Under prosjektet i Bergen hadde tilskuerne mulighet til å spørre aktørene om hva vi drev med – et godt knippe mennesker stilte et spørsmål tilsvarende: «Hva i helvete?».
             I offentlige områder kan det virke til at vi bare bedriver gjøn med folk, den virkelige verdien til performancen dukker opp idet vi beveger oss inn i semi-offentlige områder. Dette er områder som er privat-eid, men som åpner opp for det offentlige (f.eks. kjøpesentre, togstasjoner o.l.) Hos slike institusjoner er det eierne som bestemmer reglene for hva som er lov, men hva om skiltene er våre personlige eiendeler? Noe vi har med oss fra A til Å, som bagasje? Kanskje det er et maleri jeg og mange andre har kjøpt på et marked? Poenget er: hvis vi ikke demonstrerer mot noe, hvorfor skal vi ikke få lov til å oppholde oss på området deres?
             Det er til en viss grad forståelig – vi er et forstyrrende element, vi kan virke skumle, vi kan bære med oss et politisk budskap som eierne ikke vil blandes inn i eller stå for. Problemet oppstår idet vi ikke har lyst til å forlate åstedet; Hva skal politiet gjøre dersom de blir innkalt? Vi har ikke gjort noe ulovlig. Det er lett å slå ned på prosjektet fordi det fremstår provoserende, men målet er ikke å provosere, så fort vi provoserer er prosjektet, i bunn og grunn, mislykket.
             Man kan diskutere om hvorvidt det er riktig å gjennomføre et slikt prosjekt, om vi har noe å tjene på å gjøre det – i Norge. Vi fikk mange reaksjoner under gjennomføringen, en som er verdt å merke seg er av en person fra Venezuela, som påpekte at dette var grunn nok til å bli skutt på åpen gate dersom man gjorde det der. Slike prosjekter er med på å åpne opp for diskurser man ikke nødvendigvis tenkte over. Michikazu Matsune anerkjenner at verden kan være et helvete, derav tittelen – What the Hell / «Hva i helvete er det som skjer i verden?».