Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Veronica

Master Kunstfag
Fakultet for kunstfag
11. desember 2019

Helvete.

Performance i samarbeid med kunstneren Michikazu Matsune.

 

Fra bit Teatergarasjens beskrivelse av prosjektet:

What The Hell skaper små forstyrrelser og humoristiske irritasjonsmomenter både på annonserte og uannonserte steder i Bergen sentrum. Absurde handlinger og irrasjonelle gester er refleksjoner over den verden vi lever i, performative påminnelser om alles delaktighet i tikkende bomber av uløselige problemer. 

Dagens verden kan ofte og mange steder minne om helvete vi alle på forskjellig og skjevfordelt vis har et ansvar for. Skuespillerne forstyrrer de tilsynelatende sikre sonene i våre territorier, og utfordrer grensene for våre normer og vår sunne fornuft ute i den offentlige sfære og bevissthet. Hva i helvete er det de holder på med? Hva i helvete er det vi driver med?

 

10 studenter med hvert sitt skilt. "Helvete" med store sorte bokstaver. 

I utgangspunktet ville jeg stå på utsiden. Observere og lære av denne performancen som skulle ta plass i Bergen neoen regnfulle høstdager i oktober. La mine medstudenter gå ut i ilden for å skape forstyrrelser i byen. Jeg ville se på reaksjoner i ansiktenene til alle disse ukjente menneskene. Jeg skulle og ville ikke være en del av det. Ville ikke være den som skulle bli observert. Og stilt spørsmål. Jeg blir for brydd og ukomfortabel. 

Men da vi kom til Bergen hadde det ikke så mye betydning om jeg gikk med, eller uten, dette skiltet med "HELVETE" på. Jeg var en del av en gruppe. Ingen så på meg, alle så på skiltet. De så på oss som en gruppe, ikke som enkeltmennesker. Også var det kanskje noe i meg som ville skape reaksjoner. Få i gang samtaler med disse ukjente. Kjenner jo ingen i Bergen så hva kan egentlig være så flaut?

Det er interessant og overraskende hvordan et hvitmalt skilt med sorte bokstaver kan skape så mye forstyrrelser og engasjement i byen. 

De fleste jeg møtte lurte på hva dette dreide seg om. Jeg lurte på hva de tenkte det dreide seg om. Det var da de interessante samtalene oppstod. Møtte både frustrasjon, nysgjerrighet, undring, fascinasjon og glede. Noen ville fortelle meg om selve helvete og bibelsk historie. Andre ville gi high five fordi de mente det samme som meg. Hva de egentlig mente med det vet jeg ikke. Noen trodde vi var kristne, andre miljøaktivister. Jeg kom i kontakt med alle alders- og samfunnsgrupper og hadde mange fine samtaler. Noen ganger klarte jeg å stå i det og vente på deres tolkning. Andre ganger ble det for ukomfortabelt. Måtte forklare at det var et kunstprosjekt. Da er jo alt lov. Men tolkningene var mange. Det handlet om krig, flukt og fattigdom. Overflod og shoppegalskap. Global oppvarming og politikk. Men det var spesielt en middelaldrende manns tolkning var tankevekkende og rørende. "Du vet den timen du er våken i løpet av natta? Der alle tanker bare får lov til å flyte og nervene kommer? Den timen der du tenker på dine barn og barnebarn og på denne jordkloden. Der du tenker på hvordan i helvete det skal gå? Det er DET jeg tror dere symboliserer. Den timen der." Denne samtalen og tolkningen alene var verdt hele turen.