Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Silje Bjørnerud Korslund

Silje Bjørnerud Korslund
Master i folkehelsevitenskap
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
29. november 2021

Fylkeshelseundersøkelsen i Agder 2019

Etter at jeg fullførte en mastergrad i folkehelsevitenskap så fikk jeg tilbudet om å videreutvikle masteroppgaven min til en engelskspråklig vitenskapelig artikkel sammen med mine veiledere Tormod Bjørkkjær og Bjørge Herman Hansen. Jeg takket ja til tilbudet, og har de siste månedene arbeidet som førsteforfatter på artikkelen med tittelen «Association between sociodemographic determinants and health behaviors, and clustering of health risk behaviors among adults in Southern Norway». Prosjektet var i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Agder fylkeskommune, og dataene som ble brukt var en del av fylkeshelseundersøkelsen i Agder 2019. I dette blogginnlegget skal jeg fortelle litt om prosjektet, hvilke arbeidsoppgaver jeg har hatt og hva jeg har lært underveis i prosessen.

I likhet med andre land, ser man at Norge har tydelige sosiale ulikheter i helse og at ulikhetene viser en sosial gradient i befolkningen. Det vil si at individer med eksempelvis høy utdanning ofte har bedre helsevaner enn individer med lav utdanning, men også at individer med middels utdanning har litt bedre helse enn individer med lav utdanning, men dårligere helse enn individer med høy utdanning. Videre ønsker man at befolkningen som helhet skal få bedre helsevaner, slik som et sunnere kosthold med mer frukt, grønnsaker og fisk, en mer aktiv livsstil, og en livsstil uten tobakk og for høyt alkoholinntak. Det har derfor vært viktig å undersøke hvor mange voksne som oppfylte anbefalingene for fysisk aktivitet, kosthold, røyk og alkohol i Agder fylke, og samtidig kunne undersøke hvor store disse forskjellene var mellom utdanningsnivå. Det har også blitt spekulert i om helseatferder kan assosieres med hverandre, for eksempel om et usunt kosthold kan henge sammen med et utilstrekkelig fysisk aktivitetsnivå. Slike assosiasjoner mellom helseatferdene kan være sentralt å forske på fordi helseatferder kan ha synergistiske effekter. Det vil si at hvis man har flere helserisikoatferder (negative helseatferder) samtidig og gjerne over tid, så vil det kunne øke risikoen for sykdom og død senere i livet. For å undersøke dette gjennomførte vi til slutt en cluster-analyse for å utforske hvilke potensielle atferdsmønstre som hopet seg opp i grupper.

Siden dataene som var brukt i studien allerede var innsamlede data fra Folkehelseinstituttet og Vest-Agder og Aust-Agder kommune, har jeg stort sett jobbet med å utvikle en passende problemstilling til prosjektet, bestemt hvilke variabler fra den opprinnelige spørreundersøkelsen som skulle med i studien, samlet inn relevant teori, samt analysert og tolket dataene. Videre har jeg sammenlignet disse funnene med tidligere funn og vært kritisk til egen forskning. Som førsteforfatter har man mye ansvar, og man jobber mye alene for å ferdigstille artikkelen, samtidig går mye tid til å skrive og finpusse teksten generelt. Å kunne være med på dette prosjektet har gjort at jeg har fått muligheten til å jobbe mer selvstendig, samtidig som jeg har fått mer erfaring med å skrive faglig engelsk. Det at jeg fikk muligheten til å være førsteforfatter i en slik artikkel har i seg selv gitt mye erfaring og en god dose mestring. Det har likevel vært en utfordring å skrive konsist og holde fokuset til det mest relevante, som ofte kan være vanskelig når man skriver artikkelen på begrenset antall ord. Tålmodigheten har også fått testet seg underveis. Det er også viktig å påpeke at det har vært et utrolig spennende tema å jobbe med, så det har absolutt vært en lærerik prosess som jeg ikke ville vært foruten. Jeg vil til slutt også takke mine medforfattere for et godt og fint samarbeid underveis i arbeidet.