0
Hopp til hovedinnhold

Julie Siljan

Julie Siljan
Frukt og grønt i sjette
Fakultet for helse- og idrettsvitenskap
24. januar 2017

Frukt og grønt i sjette

Jeg har satt meg inn i prosjektet «frukt og grønt i sjette» som er et forskningsprosjekt basert på langtidseffekten av gratis- og betalt skolefrukt i 6. og 7. klasse, og elevenes holdninger og forbruk av frukt og grønt.

Forskningsprosjektet var basert på «Skolefrukt» (www.skolefrukt.no) som er en abonnementstjeneste, basert på å øke skolebarns inntak av frukt og grønt. Denne ordningen var et samarbeid mellom sosial- og helsedirektoratet, og opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Ordningen ble etablert i 1996, og ble tilbudt alle norske barne- og ungdomskoler i 2003/4. Ordningen hadde en pris på 2.50kr per dag (2006) som måtte forhåndsbetaltes av foresatte, men ble subsidiert av staten med 1,00kr per frukt/grønnsak. Ordningen har til dags dato blitt justert opp til 3,50kr dagen. De vanligste sortene som ble delt ut var eple, pære, banan, appelsin, klementin, kiwi, gulrot og nektarin, og disse ble delt ut en gang per. skoledag, oftest i forbindelse med lunsjpausen.

 

«Frukt og grønt i sjette» er et forskningsprosjekt basert på å evaluere abonnementsordningen «Skolefrukt», men tar også for seg effekten av gratis skolefrukt. Den samme ordningen, bare uten en forhåndsbetalt/betalt ordning. Undersøkelsen har tatt for seg elever ved 38 tilfeldig utvalgte skoler i Telemark og Hedmark, og blant disse skolene valgte 19 skoler i hvert fylke å delta. Forskningsprosjektet som besto av 3 undersøkelser ble gjennomført i 2001/ 2002, blant elever som da gikk i 6. og 7. klasse, og deres foresatte. Det var da 1950 elever som deltok, og 1647 foresatte. Spørreundersøkelsen som ble utført første gangen i september 2001, tok for seg elever som deltok i skolefrukt ordningen (som var en betalt ordning), og det var på denne tiden ingen som deltok på ordningen. Deretter fikk 9 av de 38 skolene tilbud om gratis deltakelse av skolefrukt ordningen fra og med oktober 2001 og ut skoleåret. Av de 38 skolene som ble utvalgt til å være med i «frukt og grønt i sjette» fikk da 9 skole dekt utgiftene og fikk dermed gratis skolefrukt, og blant de resterende 29 skolene, valgte 9 å være med i abonnementsordningen. Resultatene av den gratis skolefruktordningen, viser seg å øke skolebarns frukt- og grønt inntak med 0,8 porsjoner per dag, og langsiktig viser det seg også at ordningen har gitt langtidseffekt både 1 og 3 år etter at elevene fikk gratis frukt. I tillegg reduserer elevene inntaket av usunn snacks som brus, snop og chips. Den betalte abonnementsordningen derimot er også med på å øke frukt- og grøntinntaket, og de som abonnerer viser seg å være en sunnere gruppe enn de som ikke abonnerer, men denne ordningen er med på å øke de sosiale forskjellene en ser i inntaket av frukt og grønnsaker. Den ordningen som derfor hadde størst helsegevinst og best resultat, viser seg å være ordningen med gratis skolefrukt, fremfor den betalte abonnementsordningen.

 

 Nå i 2016, 15 år senere, har 5 masterstudenter i folkehelsevitenskap ved UIA, gjennomført en ny spørreundersøkelse blant deltagerne i prosjektet. Deltagerne har nå blitt 25-27 år og bor spredt over hele landet. Studentene har derfor tatt i brukt sosiale medier for å få tak i deltagerne. Hele 50% av de opprinnelige deltagerne har nå besvart den nye spørreundersøkelsen.

 

I slike studier er det viktig å få med så mange som mulig, og selv om 50% regnes som god deltagelse så lenge etter er det ønskelig med enda høyere deltagelse. Min oppgave ble da å komme opp med mulige løsninger på hvordan vi kunne fått enda flere til å delta. Jeg har derfor kommet opp med en punktvis liste på hvordan jeg tenker det er lurt å gå frem. Disse punktene innebar oppsøkning av deltakernes telefonnummer, og dermed oppringing av kursdeltakerne, og meldinger både på mail, facebook og telefonen. Siden dette allerede var gjennomført, tok jeg for meg punktet som innebar å dra på hjembesøk. For å kunne gjennomføre dette måtte vi sende inn en endringsmelding til NSD (Norsk senter for forskningsdata). Denne ventet vi en stund på, før vi tilslutt fikk avslag. Dette pga. NSD imidlertid ikke ville anbefale at utvalget ble oppsøkt direkte på denne måten. De mente det ikke var noen grunn til å anta at de tidligere elevene ønsket å bli oppsøkt direkte for deltakelse i en oppfølging, siden deltakelse var 100% frivillig, og deltagerne er tidligere prøvd kontaktet både ved telefon og sosiale medier.

 

 

Prosjektet har for meg vært veldig interessant, selv om det for min del var litt kjedelig at søknaden om hjemmebesøk ble avist, men utenom dette har jeg fått lest mye om et interessant prosjekt og satt meg inn i det. Dette var et veldig lærerikt prosjekt, med tanke på studieretningen jeg har valgt (bachelor i ernæring ved UIA), og jeg ser for meg at et prosjekt som dette er veldig aktuelt med tanke på fremtidige jobber grunnet studieretningen. Både fordi det innebar en ordning med frukt og grønt, og langtidseffekt for å øke forbruket av frukt og grønt.