Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Ludvik A. Kjeldsberg

Ludvik A. Kjeldsberg
Bibeloversettelse
Fakultet for humaniora og pedagogikk
10. desember 2018

Fra avhandling til bok

Hvilke ideologier, hensyn og interesser virket styrende for oversettelsen av kristologiske tekster i Bibelselskapets oversettelser fra 1959–2011? Dette var problemstilling i doktorgradsavhandlingen «Bibelselskapets kristologi: Ideologi og oversettelse», som førsteamanuensis Morten Beckmann disputerte på i 2017. Høsten 2018 har jeg arbeidet som vitenskapelig assistent i Beckmanns prosjekt for å gjøre avhandlingen til bok.

Mitt arbeid som vitenskapelig assistent var todelt. Den ene delen bestod i å kontakte ulike institusjoner angående opphavsrettigheter. I den andre delen arbeidet jeg med tekst. I etterpåklokskapens lys tror jeg det er spesielt tre faktorer som det er viktig å tenke over om man vil gjøre bok av avhandlingen: 

  1. Om avhandlingen bør gjøres om til bok.
  2. Hvor god tid man trenger til revisjon.
  3. Bokas målgruppe.

Det er ikke alle avhandlinger som bør gjøres om til bok. Det gjelder selv om avhandlingen er veldig god. Før man begynner å bearbeide avhandlingen, bør man tenke over om den ville blitt bedre om den ble publisert som en eller flere artikler. Jeg tror mange avhandlinger har potensiale til å bli gode bøker, men at det avhenger av hvilke idéer avhandlingen er bygd på. Og om forlaget evner å se disse. En annen faktor er å tenke over om man i det hele tatt har tid og ork til å gjøre arbeidet som trengs for at avhandlingen skal bli en bok. Det er vesentlige forskjeller mellom disse tekstformene, og det bør derfor settes av mye tid til revisjon.

Revisjon er et romslig begrep. Jeg tror at å revidere en avhandling om til bok er ganske annerledes enn å revidere et avhandlingskapittel før det sendes til veileder. Sistnevnte er ofte en ganske konservativ prosess. Det handler om å styrke det man har skrevet, men selve formen blir ofte værende lik som den var før revisjonen. Når man derimot reviderer en avhandling til bok, er det viktig å tenke på tekstens form. En bok skal bringe mange ulike lesere fra start til slutt.

Kanskje den største forskjellen mellom en avhandling og en bok, er publikum teksten retter seg mot. Avhandlinger bør skrives slik at de imøtekommer visse vitenskapelige krav. Og man kan si at de skrives for å bli godkjent av en komité. Bøker bør derimot være skrevet «åpent og tilgjengelig», slik at forlaget enkelt kan se salgspotensialet. Flere typiske forskjeller mellom avhandlinger og bøker er at avhandlinger summerer opp tidligere forskning, har få men lange kapitler, hviler på sitater og har mange gjentakelser. Bøker gir sjelden en oversikt over tidligere forskning, de har få sitater, de har flere kapitler med lesbar lengde og er ikke i samme grad gjentagende. Når det kommer til selve skriveprosessen vil jeg gi et råd: Siden det å skrive fremkaller tanker og idéer bør skriving utgjøre en stor del av arbeidstiden.

Samarbeidet med Beckmann har gitt meg gode muligheter til å utvikle meg selv. Jeg har fått større forståelse for det store begrepet «akademia», og ulike måter å manøvrere seg på innenfor dette. Jobb som vitenskapelig assistent på Universitetet i Agder anbefales!

Var dette interessant?