Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

Signe Marie Hægeland

Signe Marie Hægeland
Forsvunnede Dødehavsrullfragmenter
Fakultet for humaniora og pedagogikk
09. september 2021

Forsvunnede Dødehavsrullfragmenter

Mitt navn er Signe Marie Hægeland, og jeg ble «manipulert» av professor Årstein Justnes til å delta i forskningsprosjektet kalt «Lying pen of scribes: Manuscript Forgeries, Digital Imaging, and Critical Provenance Research.» Prosjektet forsker på Dødehavsrullene og går over fem år (2019-2024).

Min oppgave i prosjektet har vært å lete etter biter av Dødehavsrullene som har forsvunnet. Fremgangsmåten bestod i å se gjennom utgaver av DJD (Discoveries in the Judean Desert, den offisielle publikasjonsserien til Dødehavsrullene) og se om utgiverne nevner fragmenter eller biter av fragmenter som har forsvunnet. Det har lenge vært kjent at flere fragmenter av Dødehavsrullene har forsvunnet, men omfanget av problemet har vært ukjent. Våre anslag er at det er snakk om mellom 800 og 1000 biter eller fragmenter som er forsvunnet. At problemet viser seg å være så pass omfattende, har vakt oppsikt blant flere av de ledende forskerne på Dødehavsrullene. 

 

Det skal sies at ikke alle disse er funnet av undertegnede, men min kollega Martin S. Stomnås har også funnet mange av disse (vi har sett gjennom halvparten av DJD-utgavene hver). Årstein Justnes holder på å publisere disse på Twitter under emneknaggen #LostDeadSeaScrollFragments. Resultatene skal også presenteres på Society of Biblical Literature-konferansen som går av stabelen i San Antonio i november.

 

Vi vet at noen av fragmentene som er borte har blitt stjålet. Det verserer bl.a. en historie om et stort fragment som forsvant i en lunsjpause mens en gruppe skandinaviske ambassadeansatte var til stede, og det spekuleres i om det kan ha vært noen i denne gruppen som tok fragmentet. Noen fragmenter har forsvunnet av mer naturlige årsaker; i DJD 36 skriver forfatterne f.eks. at en del av fragmentene trolig har blåst bort. Andre kan ha blitt plassert på andre museumsplater, med andre manuskripter, uten at dette er lett å verifisere eller falsifisere. Alt i alt så vet vi ikke hva som er årsaken til alle disse forsvinningene, men i følge DJD så er de i hvert fall borte. 

 

Hvordan kan så mange fragmenter bare bli borte? Hvorfor har ikke dette blitt undersøkt tidligere? En mistanke i prosjektet er at siden det finnes gode bilder og avskrifter av så og si alle fragmentene, så har forskerne ofte tenkt at det ikke er så viktig å ha selve fragmentet. 

 

Ett av målene med prosjektet er å lage databaser med oversikter over diverse informasjon om Dødehavsrullene. Disse er med på å sette informasjonen i system, og målet er at disse skal kunne brukes av andre forskere. Vi er i gang med å publisere databasen som inneholder informasjon om disse forsvunnede fragmentene. Lying Pen-prosjektets mål er å opparbeide verdens beste datasett til Dødehavsrullene.

 

I tillegg til arbeidet med DJD har jeg deltatt på ukentlige møter med flere, både nasjonale og internasjonale, forskere som også er med i forskningsprosjektet. Det har vært utrolig lærerikt og spennende. Det har gitt meg en stor innsikt i hvordan man driver med forskning i dag og har gitt meg mersmak på forskning.