0
Hopp til hovedinnhold

Eyla Evertsen da Gama og Catarina Vu

Eyla Evertsen da Gama og Catarina Vu
Faglærer i Teater
Fakultet for kunstfag
12. juni 2019

Forskningsprosjektsdeltakelse - Mod alle odds

Våren 2019 har vi fått anledning til å delta i forskningsprosjektet til doktorgradsstipendiat Nina Helene Jakobia Skogli. Hennes prosjekt med tittelen “Forestillinger om konflikt: Om iscenesatt usikkerhet og dens virkninger” tar blant annet for seg hvordan forestillinger virker på tilskuere både under og etter opplevelsen. Som forskningsdeltakere har vi gjennom hele semesteret tatt del i både før- og etterarbeidet til forestillingen “Mod alle odds” av Fix og Foxy. Forestillingen handler om 22 barns skjebne ifølge statistikken. I Danmark har de en grunnleggende tanke om at alle har like muligheter uansett bakgrunn, men statistikken sier noe annet. Kan man påvirke et barns fremtid, eller er deres skjebne allerede bestemt ut fra hvem de er født av og hvor og hvordan de vokser opp? I februar fikk vi anledningen til å reise til København, Danmark og se forestillingen. Under oppholdet vårt arbeidet vi både individuelt og kollektivt med forskjellige oppgaver som ble utdelt og ledet av forskningsleder. Her tok vi for oss ulike aspekter med forestillingen.

Arbeidet med forestillingen fortsatte da vi kom tilbake til Norge. Her arbeidet vi med ulike øvelser som tok for seg opplevelser, denne gangen med en enda større tidsavstand til forestillingen. I de forskjellige øvelsene reflekterte og tenkte vi over forestillingens handling og oppbygging. Vi bidro alle med hvert sitt minnereferat i gruppeoppgavene, og hadde ulike tanker og betraktninger å komme med. Øvelsene var på mange måter utfordrende. De fikk oss til å reflektere over det vi hadde sett, lot oss individuelt og kollektivt uttrykke hvilke sekvenser som hadde satt sine spor, samtidig gi oss et innblikk i hva hverandres inntrykk var av forestillingen. Det var interessant å høre hvordan vi vektla flere temaer både likt og ulikt.

Noe av det som virkelig har satt sine spor etter å ha arbeidet på denne måten, er hvor mye vi faktisk klarer å huske. Å få i oppgave  å arbeide med forestillinger så lenge etter, har åpnet øynene våre for mye mer av forestillingens innhold, enn det vi i utgangspunktet hadde da vi så den for første gang. Ofte ser man en forestilling, tenker over handlingen under forestillingen og rett etter, men legger det bak oss. Denne gang har nye tankeprosesser fått lov til å blomstre, ettersom metodene har vært relevante for oss. Vi har sammen snakket faglig om teori som vi har knyttet til praksis. Gjennom forskjellige teorier har vi fått en dypere forståelse av publikums rolle. Vi har også sett hvordan vi på nye måter kan arbeide med forestillinger på. Spesielt hvordan man bryter ned og fordyper oss i én forestilling.

 

Å bli inkludert i denne prosessen av forskningsprosjektet har vært svært spennende og interessant. Vi har brukt mye tid på gode refleksjoner og diskusjoner. Fått et innblikk i hvordan det er å være doktorgradsstipendiat her på universitetet, og hatt det gøy. Denne prosessen har vært utrolig lærerik.

 

Vi ønsker å takke instituttet for visuelle og sceniske fag og Nina Helene Jakobia Skogli for muligheten!

Send studiet på mail