Forskningsprosjekt om oversetting
Vi var fire studenter som fikk være med på et forskningsprosjekt som tok for seg hvordan oversettere tenker, og hvor mye man kan oversette sammenhengende uten å stoppe.
Forskning tilknyttet oversetting er en del av dette faget som jeg ikke har noe kjennskap til, så når Sandra (som ledet prosjektet ved UiA) introduserte oss for dette forskningsprosjektet (et samarbeid mellom UiA og et par andre universiteter i andre land) ble jeg interessert med en gang. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente meg før oppstart, men Sandra ga oss god informasjon helt fra starten av. Hele prosjektet var godt planlagt, trygt lagt opp, og jeg følte meg ivaretatt under prosessen.
Vi var fire studenter med på prosjektet, og vi skulle følge det samme opplegget som studentene ved de andre universitetene. Forskningen gikk ut på å jobbe med to engelsk-norske oversettelser, i økter på èn time om gangen (to timer på UiA og to timer hjemme) mens skjermen vår, og alt vi skrev, slettet og redigerte i dokumentet, ble dokumentert gjennom et program vi lastet ned på PC-ene våre. Programmet var lett å bruke, og all informasjon ble lagret anonymt.
Poenget med forskningsprosjektet var å se på oversetterprosessen og hvordan en som oversetter tenker. Når må man stoppe opp, hvor lenge kan man lese og oversette sammenhengende uten tenkepauser, og finnes det en ”flow” i oversetting? For å oppnå mest mulig autentiske resultater var prosjektet lagt opp så oversettingen skulle skje i så naturlige rammer som mulig. Planen var å jobbe i våre egne arbeidssoner og med vår egen datamaskin, så vi kunne følge våre egne metoder og rutiner og ikke prøve å oppnå spesifikke resultater eller bli stresset av å være i en forskningssituasjon. Dette fungerte ikke helt for meg, da datamaskinen min ikke var kompatibel med programmet vi brukte, men Sandra lot meg bruke hennes maskin og da gikk det fint.
Det var veldig spennende å høre om hele forskeprosessen, fra oppstarten og til vi kom inn som en del av ”datainnsamlingen”, og hva som ville skje med tekstene vi hadde oversatt og dataen som ville kunne samles fra arbeidet vårt. Vi var jo så klart en med på en liten del av prosjektet, men det var et godt sted for oss å bli engasjert, og det ga mersmak. Det var spennende å være en del av noe større, og få satt arbeidet og arbeidsmetoden sin inn i en større kontekst.
Dette prosjektet har vært en fin opplevelse, da jeg har fått innblikk i en del av oversetterfaget som jeg ikke kunne noe om på forhånd. Det måtte sjongleres litt for å få timeplanen til å gå opp, men Sandra var veldig behjelpelig og møtene var effektive og lærerike. Om sjansen skulle by seg en annen gang er forskningsprosjekter som dette gjerne noe jeg kunne ha vært med på igjen.