Forskningsprosjekt med fokus på livskvalitet og smerte i generasjoner

Start ung- er det en sammenheng mellom ungdoms- og deres foresattes livskvalitet og smerte?
Høsten 2018 har jeg har vært så heldig å få mulighet til å være vitenskapelig assistent i første del av et forskningsprosjekt som heter «Start Ung – livskvalitet og smerte i generasjoner». Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Agder og OsloMet, ledet av professor Gudrun E. Rohde, hvor man skal framskaffe ny kunnskap om livskvalitet og smerte blant ungdom og deres foreldre, samt undersøke potensielle familie- og regionale mønstre.  Ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse ønsker Start Ung å studere hvilke faktorer som påvirker opplevelsen av livskvalitet, smerte og mestring av smerte, samt hvilken sammenheng det er mellom smerter og opplevd livskvalitet. Prosjektet gjennomføres i Agder og Oslo/Akershus,  og det er ønskelig å inkludere 800 tilfeldig valgte ungdom på 9.trinn og deres foresatte

Jeg studerer ved institutt for folkehelse, idrett og ernæring, hvor jeg tar årsstudiet «Ernæring, mat og kultur». Fra tidligere har jeg en bachelor i sykepleie. Jeg ble tidlig i semesteret kontaktet av stipendiat Hilde T. Mikkelsen for å høre om interesse for å være vitenskapelig assistent i forskningsprosjektet Start Ung og dette så jeg på som en lærerik og nyttig erfaring. For et spennende og aktuelt tema! Min jobberfaring fra helsevesenet og det å ha egne barn i skolealder, gjør at jeg kan relaterer meg til temaet, og jeg tenker det er en spennende problematikk som det er viktig å rette fokus mot. Jeg er fersk i studietilværelsen, og har aldri før studert ved UiA, så ved å involvere meg i et slikt prosjekt anså jeg at jeg ville få økt kunnskap om forskning generelt, og mer spesifikk kunnskap om forskning ved UiA, -herunder denne studien

Min arbeidsoppgave som vitenskapelig assistent på dette prosjektet har vært å bistå stipendiat Hilde T. Mikkelsen når hun er rundt på ungdomsskoler i Agder og informerer om prosjektet samt gjennomfører spørreundersøkelsen. Jeg var først med i forberedelse- og gjennomføring av en pilotstudie i forkant av at prosjektet ble «rullet ut». Her fikk vi testet ut informasjon til elever og gjennomføring av spørreundersøkelsen i en skoletime. Det viste seg at tidsbruk ble en viktig faktor her. Ungdommene brukte mer enn tiltenkt tid på å svare på spørsmålene, og undersøkelsen måtte dermed kortes ned ved å redusere antall spørsmål. Videre i prosjektet har jeg hjulpet med å klargjøre informasjonsskriv som skal deles ut til elevene, jeg har gitt informasjon om prosjektet til elevene og har også vært tilstede for å svare på spørsmål som dukker opp mens spørreundersøkelsen gjennomføres i en skoletime. Jeg har sett at noe av det mest utfordrende i prosessen så langt har vært å innhente tilstrekkelig antall deltakere. Man skal gjennom mange ledd for å komme til målet. Først ble skolesjef kontaktet, deretter rektor som må gi «grønt lys» for at skolen skal delta. Deretter må kontaktlærere være villige til å sette av tid i timeplanen, både til informasjon om studiet og selve gjennomføringen. Når man først har kommet inn i klasserommet, er det enda en lang vei for å motivere og fange opp deltakere. I og med at ungdommene/elevene er under 16 år, kreves det samtykke av foreldre. Dermed må man prøve å informere/motivere ungdommen som best mulig, for å få dem til å spre informasjonen videre til foreldrene, først og fremst for at de skal samtykke på ungdommens vegne, men også vekke interesse slik at de selv vil delta i studien. Heldigvis har administrasjonen og lærerne på de ulike skolene vært hjelpsomme med å bistå i informasjonsutvekslingen, både via interne medier og ved å «purre på» elever og foreldre til deltakelse

Ved å delta i dette prosjektet har jeg fått økt forståelse for hva det vil si å forske, og et innblikk i alt arbeidet som ligger bak. Jeg gleder meg til å se resultatene av undersøkelsen, og hvilke tiltak som vil bli anbefalt for å forbedre livskvalitet og redusere smerte blant ungdom!