0
Hopp til hovedinnhold

Kim Bredesen

Kim Bredesen
Historie
Fakultet for humaniora og pedagogikk
03. januar 2018

Forskning på norske skip som fraktet russisk trelast

I 2018 skal det det utgis en antologi som er et resultat av et mangeårig forskning på trelasthandel og shipping fra Russland til Storbritannia på 1800- og 1900-tallet. Der spilte skip fra Norge en viktig rolle under eksporten av trelast. Som vitenskapelig assistent har jeg bistått med koordinatorarbeid for å legge til rette for at antologien skulle kunne utgis.

Siden 2009 har forskningsprosjektet «Russian Timber – Norwegian Ships – English Market – 1850 – 2016» vært et av satsingsområdene for Regionalhistorisk forskningsgruppe ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder. «Russian Timber» er del av et større forskningsprosjekt kalt «Internationalization». Der samarbeider ett nettverk av forskere i tre land som spesialiserer seg på maritim historie i Arktis, med utgangspunkt i 1800- og 1900-tallet. Nettverket består av forskere fra Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Tromsø (UiT), Southampton Solent University (SSU) og Northern Artic Federal University (NARFU). Dette nettverket har over flere år holdt seminarer og besøkt hverandre i både Agder, i Southampton ved den engelske kanalen og i Arkangelsk i Nordvest-Russland. Forskningen utgjør et tverrfaglig samarbeid der både historikere, sosiologer, siviløkonomer og sosialantropologer har bidratt.

 

Forskningsprosjekt om tre regioner i Europa

Et viktig mål med forskningsprosjektet er å dokumentere de historiske røttene til dagens samhandel og skipsfart mellom de tre regionene, Agder, Nordvest-Russland, Agder og sørøst-England. Forsknings skal vise hvordan samhandelen oppsto, og hvilken betydning regionale nettverk har hatt for å binde historiske aktører sammen økonomisk, politisk og kulturelt gjennom maritime transportveier. Bidragsyterne til forskningsprosjektet har derfor skrevet akademiske artikler om hvordan samhandling foregikk mellom de tre regionene fra 1850 og fram til i dag. Den gang var Agder-regionen landets ledende innenfor skipsfart og skipsbygging, i dag er regionen blant de ledende i den maritime offshoresatsingen. Et viktig perspektiv i en slik sammenheng er at to regioner i både Norge og Russland var underlagt liknende rammebetingelser i en liberalistisk samfunnsøkonomi. Dette har nå endret seg vesentlig. Forskningsprosjektet kan gi nye innsikter om hva som er de historiske røttene til hvordan trelastindustri opererer i Aust-Agder og Nordvest-Russland i dag.

UiA har valgt å vektlegge forskning på skipsfartsdistriktene fra Risør til Kristiansand fordi flesteparten av landsdelens trelastskuter i farten på Russland kom derfra. Norske skip fra Aust-Agder var et viktig mellomledd når det gjelder eksport av tømmer fra Russland til Storbritannia. Men det må også legges til at skip fra byer rundt Oslo-fjorden, samt havner i Tyskland, Nederland og Storbritannia også deltok i denne trafikken.

Analyser som skal utgis en kommende antologi i 2018, med akademiske tekster fra deltakere i «Russian Timber»-prosjektet, skal belyse utvalgte år og rederier i Aust-Agder i oppgangs- og nedgangstider i seilskutetida, damp- og motorskipstida og fram til i dag med vår moderne tonnasje. Analysene drøfter ulike caser med utgangspunkt i Michael Porters verdikjedeanalyse, der han konkluderer med at merverdien fordeles på alle ledd i en næringskjede. Dette settes opp mot Immanuel Wallersteins senter-, semi-periferi og periferi modell, som forutsetter en utbytting. Et slikt perspektiv innebærer at London og Sørøst-England har vært et senter som har utbyttet både semi-periferien Agder og kysten av Nordvest-Russland, og at semi-periferien har utbyttet periferien, som er de indre skogområdene i Nordvest-Russland. Når det gjelder nettverket i de tre områdene, vil det også tas i betraktning historikeren Francis Sejersteds forskning på trelastindustri. Han har hevdet at de norske investorenes suksess innen sagbruksindustrien skyldtes overlegen teknologi i områder med lite kapital og manglende teknisk utvikling. Derfor dro de stadig lenger østover fra Norge mot Sverige, Finland og Russland. 

Den økende interessen for grensekryssende regionalt samarbeid innen havområder, ikke minst innen EU-samarbeidet, har gjort «Russian Timber»-prosjektet aktuelt fordi det synliggjør et økonomisk og sosialt felleskap både bakover og forover i tid. Det understreker at slike relasjoner førte til lønnsomme investeringer over lang tid. Samhandelen i nordområdene, mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland gjennom Pomorhandelen, er velkjent, mens den langt mer omfattende trelasteksporten fra Kvitsjøen og Østersjøen på Agder-skip til London, som er blitt kartlagt gjennom «Russian Timber»-prosjektet, er bare i liten grad er blitt gjenstand for forskning. Samhandelen tyder på at Nordvest-Russland var avhengig av samarbeid med kapitalsterke rederier på Agder og Sørøst-England både i tsar- og sovjettida. Linjene fra 1850 trekkes fram til 2016 for å vise at det lange nettverkssamarbeidet fortsatt eksisterer. Den gang var det vesentlig å få inn vestlig kompetanse og kapital. Slik er det fortsatt, men Russland har nå en helt annen evne til å delta på like fot. 

Arbeid med antologi

I løpet av 2018 skal resultatene fra den mangeårige forskingen som nevnt synliggjøres i en antologi. I en slik sammenheng har jeg fra april til desember 2018 arbeidet som vitenskapelig assistent for å legge til rette for en kommende utgivelse. Jeg har under mitt siste semester som masterstudent i historie arbeidet på mange felt. En viktig oppgave jeg har hatt var å være koordinator for en faglig ekskursjon til Southampton 7.-8. juni 2017, der bidragsytere til den kommende antologien deltok. Under vårt opphold i Southampton var «Russian Timber» en del av programmet på konferansen «ICMPTE 2017», som omhandlet utviklingstrekk innenfor internasjonal shipping. Der ble det presentert akademiske tekster som skal inngå i antologien. I tillegg diskuterte gruppen fra Norge med britiske samarbeidspartnere det videre samarbeidet innenfor forskningsnettverket «Internationalization». Etter besøket i Southampton har jeg koordinert og fungert som et mellomledd mellom UiA, UiT og NARFU når det gjelder utgivelsesprosess og faglig vurdering av artikler. Jeg har også vært et mellomledd for kontakt mellom ulike forlag og styringsgruppa for «Russian Timber» (består av førsteamanuensis i historie ved UiA, Gustav Grunde Sætra og siviløkonomen Helge Grobæk). I tillegg har jeg bistått under søknadsskriving og arrangering av faglige møter ved Campus Grimstad. Der deltok både styringsgruppa for forskningsprosjektet og bidragsytere til antologien, som er tilknyttet UiA.

Arbeidet som er gjort til nå har gitt gode resultater. Vi har samlet inn og redigert rundt 25 artikler som skal utgis i antologien. Når den blir utgitt, skal den lanseres på to seminarer i Grimstad og Tromsø. Vi tar også sikte på å arrangere et seminar i Arkangelsk. Der vil antologien kunne utgjøre et grunnlag for en vandreutstilling på et regionalt museum i byen. Et svensk-russisk filmselskap har også planer om å lage en dokumentar om de historiske prosessene som blir drøftet i antologien. Erfaringene jeg har gjort gjennom mitt arbeid som vitenskapelig assistent har vært svært verdifullt. Først og fremst har jeg fått større innsikt i hva som kreves når det gjelder å sikre et tilstrekkelig faglig grunnlag for utgivelse av akademiske tekster. Jeg har også fått en videre forståelse for hvilke arbeidsprosesser som ligger bak en akademisk publikasjon.