0
Hopp til hovedinnhold

Christoffer Einan-Rønning

Christoffer Einan-Rønning
master i klassisk musikk
Fakultet for kunstfag
23. november 2018

Forestillingen ut av teateret

Høsten 2018 fikk jeg muligheten til å være med på prosjektet Fluid: Game of boarders, et scenisk innslag på Rådgiversamling i Kristiansand Fylkeskommune. I prosjektet bearbeidet vi temaer som kjønnsroller og forhold mellom mennesker gjennom et scenisk arbeid. Prosjektet ble ledet og regissert av Ida Fugli, førstelektor i teater ved Fakultet for Kunstfag ved Universitetet i Agder.

Fluid: Game of boarders var bestilt fra Fylkeskommunen, med et ønske om et femten minutters utdrag av forestillingen Fluid: Negotiating Limits som hadde blitt spilt tidligere på høsten i 2018. Forestillingen ble til gjennom bruk av metoden The Viewpoints, eksperimentering og lek, og varte rundt en time. Aktørene i dette prosjektet er mennesker som definerer seg forskjellig i forhold til kjønn og legning, og historiene ble skapt med avstand og nærhet som utgangspunkt. Min rolle i prosjektet var skuespiller og sanger.

Denne gangen skulle forestillingen tas ut av den trygge og kjente Hovedscenen på Teateret, hvor de tidligere forestillingene ble vist, i bytte mot et seminarrom på et hotell med et publikum som ikke kom spesifikt for å se på teaterforestilling. Denne gangen var fokuset på paneler og foredrag, hvor forestillingen skulle være et innslag mellom debattene.

Rommet vi spilte i var fylt av pulter og stoler, med et heldekkende teppe på gulvet. Innerst i rommet var det satt opp en liten opphøyd scene. Å fremføre i et slikt rom kommer med visse utfordringer, og spesielt når det kommer til a cappella sang. En kjent utfordring er at publikum og gjenstander kan «stjele» mye av klangen i rommet, men mange konsertsaler er oftest bygget rundt slike problemer. Å skape «god akustikk» i et rom er en krevende jobb. Et problem som ofte kan komme av slike utfordringer, er at sangeren begynner å presse for å kompensere. Det kan ofte hjelpe å kjenne på klangen i rommet, for å lettere kunne tilpasse sangteknikken. Men det lar seg ikke alltid gjøres. Og slik ble det også denne gangen. Vi fikk ikke muligheten til å se på rommet før vi skulle gjøre klart til forestillingen et par minutter før visning. Det er da viktig å kunne stole på at forarbeidet er gjort godt nok, slik at jeg som utøver har overskudd nok til å møte utfordringer når de dukker opp.

I mitt masterstudium er et av områdene jeg legger stor vekt på formidling. Møtet med publikum er en veldig viktig del av kunsten. I dette prosjektet fikk jeg muligheten til å møte et publikum jeg kanskje ikke ville hatt muligheten til å møte i en annen situasjon. Og det er interessant å se hvordan dette publikummet reagerte på forestillingen de ikke spesifikt kom for å se og oppleve. Det var eksempel en tilskuer som fortsatte å jobbe på pc-en da forestillingen startet, og etter hvert fokuserte mer og mer på oss. Til slutt ble pc-en lagt vekk, og vi ble deretter gitt fokus. Jeg opplevede at vi som ensemble klarte å formidle et gripende tema og handling, som trakk publikums oppmerksomhet. Det er akkurat dette jeg ønsker å lære mer om gjennom mitt masterstudium. Hvordan man skaper denne kontakten med publikum. Det kan tenkes som lett å vite hva som er god og dårlig formidling og publikumskontakt når man ser det, men kan ofte være vanskelig å mestre når man selv står på scenen. Dette er det jeg ønsker å finne ut mer om, og forstå hvordan man kan jobbe frem for å skape denne gode formidlingen. Et viktig steg i å kunne forstå dette er å oppleve det selv. Det ga meg en verdifull opplevelse å møte et publikum som ikke hadde som formål å være et publikum. Ut av dette fikk jeg muligheten til å lære om hvordan å trekke inn publikum. Dette ønsker jeg å bruke videre i min undersøkelse av hvordan å formidle musikken til publikum.

Takk for opplevelsen og lærdommen jeg har fått av den.

Christoffer Einan-Rønning