0
Hopp til hovedinnhold

Marte Andersen og Sofie Bartholomay Lingner

Lektorutdanning med fordypning i samfunnsfag
Fakultet for samfunnsvitenskap
12. juni 2018

Forebygging av diskriminering og ekstremisme i skolen

Hvordan bidrar skolen som sosialiseringsarena til forebygging av diskriminerende og ekstremistiske holdninger hos ungdom?

Deltagelse i forskningsprosjektet samfunnsfagsundervisning i ungdoms- og videregående skole.

Hvordan bidrar skolen som sosialiseringsarena til forebygging av diskriminerende og ekstremistiske holdninger hos ungdom? Hvordan jobber skolen for å fremme demokratiske verdier og holdninger, jf. Opplæringslova §1-1 fjerde ledd (2008), og sikre et godt psykososialt miljø, jf. §9A-2 (2017)? Hvilke tiltak bidrar skolen med til forebygging av diskriminerende og ekstremistiske holdninger i skolen? 

Vi er to lektorstudenter innenfor samfunnsfag som har skrevet en bacheloroppgave i samarbeid med et forskningsprosjekt ved UiA. Her fokuserer vi blant annet på hvordan skolen arbeider for å fremme demokratiske verdier, og hvordan disse kommer til uttrykk i det flerkulturelle klasserommet. I den forbindelse har vi vært med på å utforme en større kvantitativ spørreundersøkelse, i tillegg har vi gjort flere intervjuer og feltobservasjoner. Funnene våre har vi drøftet i lys av regjeringens- og skolens styringsdokumenter og nyere forskning på tematikken i Norge. 

De mest oppsiktvekkende funnene vi gjorde var fra spørreundersøkelsen. Her ble elever (fra 9.-13.trinn) spurt om hvor ofte de hører lærere og elever si noe diskriminerende eller rasistisk på skolen, og hvor ofte noen griper inn ved slike tilfeller. Funnene viser at 14% av respondentene svarer at de hører en lærer si noe diskriminerende eller rasistisk måndelig eller oftere. Dette er det 5% som svarer at de hører daglig. På spørsmålet om hvor ofte de hører en medelev si noe diskriminerende eller rasistisk, viser resultatet at over halvparten av respondentene hører dette månedlig eller oftere. 22% svarer at dette er noe de hører daglig. På spørsmålet om hvorvidt noen har grepet inn ved tilfeller av rasistiske eller diskriminerende kommentarer fra elever eller lærere på skolen, svarer en av fem respondenter at de aldri har opplevd dette. Nesten halvparten av respondentene, 45%, svarer at tilfeller av rasistiske eller diskriminerende kommentarer fra medelever eller lærere aldri eller sjeldent har blitt stanset av noen andre. Det valgalternativet som færrest respondenter valgte, 8%, var at det alltid er noen som griper inn når de har hørt eller opplevd rasistiske eller diskriminerende kommentarer ved skolen. At dikriminering forekommer i skolen, fikk vi også erfare da vi var på feltobservasjon på Stiftelsen Arkivet. Her ble elevene bedt om å reflektere rundt hvilke skjellsord som blir brukt i deres skolegård, og ordene som ble nevnt var: jøde, neger, nigger, hore, gay, homo, retard og mongo. 

Funnene våre viser at skolen er en viktig sosialiserings- og læringsarena hvor ungdom skal utfordres både faglig og på egne meninger og lære å tolerere og akseptere hverandre. Skolen skal være en arena hvor uenighet brukes til verdifulle diskusjoner, stimulere til kritisk tenkning, inkludere og se alle, skape et fellesskap, foreta trivselsundersøkelser, øke lærervirksomhet i friminuttene, flere sosiallærere, ekskursjoner, relasjonsbygging og dialog. Det kommer frem at personer som har blitt radikaliserte er overrepresenterte når det gjelder sosiale problemer og utenforskap. Skolen kan ha forebyggende effekt i seg selv, i og med at den kan skape tilhørighet og dermed forhindre utenforskap. Lærere blir holdt frem som nøkkelpersoner i effektiv forebygging, da de har gjerne gode relasjoner med elevene sine. Skolen skal være et eksempel på at det finnes demokratiske måter å få frem radikale meninger på. Temaene i læreplan i samfunnsfag fremheves som viktige i det holdningsdannende arbeidet i skolen, men våre funn fra spørreundersøkelsen viser at elevene ikke opplever at de lærer mye om dette. I tillegg viser undersøkelsen indikasjoner på at diskriminerende ytringer fra både elever og lærere forekommer i skolen, noe som strider mot Opplæringslova §§1-1 siste ledd (2008) og 9A-3 første ledd (2017). Gjennom handlingsplanen ønsker regjeringen mer kunnskap og samarbeid på tvers av fagområder og samfunnssektorer, og en informant holder frem kjernegruppen som et godt eksempel på dette. Noen informanter uttrykker at det er for lite kompetanse på området i skolen.

Læringsverdien av deltagelsen i forskningsprosjektet anser vi som høy. Dette prosjektet har gitt oss mulighet til å ta del i et større forskningsarbeid, som vi mener har hatt stor verdi for vår oppgave. Her tenker vi spesielt på å få være med på å utforme spørreundersøkelsen. Gjennom prosjektet har vi også fått erfaring med å lage intervjuguider, opptre profelsjonelt i møte med våre informanter, transkribere intervjuer for så å bruke dem aktivt i oppgaven. 

Klasserommene i Norge blir stadig mer flerkulturelle, og det å lære å tolerere og akseptere hverandre er viktige demokratiske verdier som skolen skal fremme. Denne oppgaven viser til at diskriminerende og rasitiske kommentarer er en del av manges skolehverdag, både fra elever og lærere. Hvordan skal ungdom lære om demokratiske verdier på skolen, når noen av elevene opplever lærere som diskriminerende? Ut i fra indikasjonene i vår oppgave, håper vi at dette er et felt som det vil bli gjort mer skolerettet forskning på.

 

Takk for muligheten til å detla i dette prosjektet, 

Marte og Sofie