Førde Active Transport Study

Interessen for sykling som transportmiddel på Agder og i Norge for øvrig har økt parallelt med investeringen i sykkelinfrastruktur. Ved Høgskulen på Vestlandet har et pilotprosjekt blitt gjennomført i forbindelse med en storstilt utbygging av infrastruktur for sykling og gåing i Førde gjennom Førdepakken (1 milliard kroner). Forskningsprosjektet fikk navnet ”Førde Active Transport study” og skulle evaluere effekten av gang- og sykkelveiutbyggingen på ulike helseparametere blant befolkningen. Med samme formål ble forskningsprosjektet ”Fysical Activity and Active Transport” (FACT) - et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Høgskulen på Vestlandet, påbegynt våren 2017.

I den forbindelse vil det, høsten 2017, gjennomføres en stor baselineundersøkelse for å kartlegge transportvaner og ulike helseparametere blant offentlig ansatte i begge Agderfylkene. Målet med studien er å effektevaluere oppgraderingen av gang- og sykkelveier på sykkelvaner, samt vurdere hvordan oppgraderingene påvirker folkehelsen og miljøfaktorer. Studien skal analysere potensielle direkte og indirekte helsefordeler og tilhørende miljøfaktorer ved å fremme sykling gjennom arealplanlegging og investeringer i ny infrastruktur. Dessuten vil dette også åpne for å kunne evaluere tilsvarende fremtidige tiltak og utbygginger lokalt på Agder; Eksempelvis hvordan den kommende nye gang- og sykkelbrua over Otra påvirker transportvaner og helseparametere. Videre vil det innsamlede datamateriale kobles til ulike register slik at det kan gjennomføres epidemiologiske studier på hvordan transportvaner er relatert til harde helseutfall, og forskningsprosjektet vil utvikles til en kohortstudie.

I oppstartsfasen av FACT-prosjektet på Agder, har vi vært tre masterstudenter i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder som har jobbet med å samle inn e-postadresser til alle offentlig ansatte på Agder. Ansatte ved både kommunale-, fylkeskommunale- og statlige virksomheter har blitt invitert til å delta i studien. Vi begynte med å utarbeide en oversikt over de ulike virksomhetene vi skulle kontakte på Agder, og fant via internettsøk kontaktpersoner for de enkelte virksomhetene. I løpet av denne prosessen opprettet vi kontakt med alt fra virksomhetsledere, rådmenn, folkehelsekoordinatorer og ansatte på IT-avdelinger. Det ble benyttet e-post- og telefonkorrespondanse. Virksomhetenes kontaktperson fikk tilsendt en mal, der e-postadresse samt navn til ansatte skulle fylles inn og sendes tilbake i retur til oss. I enkelte tilfeller, der virksomheten ikke var interessert i å sende oss liste over e-postadressene til de ansatte, har vi fått e-postadressen til kontaktpersonen som selv skal sende ut spørreundersøkelsen til sine ansatte.

Vi har samlet inn over 15000 e-postadresser, som alle vil få mulighet til å besvare spørreundersøkelsen via en lenke sendt til deres e-post i løpet av oktober. Fra tidligere har alle tre undertegnede erfaring med å kontakte personer med forespørsel om å delta i spørreskjemabaserte forskningsprosjekt. Vi var alle delaktig i datainnsamlingen til Fruits and Vegetables Make the Marks (FVMM) i 2016, der rekrutteringsmetoden vi benyttet kan sammenlignes med metoden brukt for å rekruttere deltagere til det pågående FACT-prosjektet. Høy deltakelse er essensielt for gode og pålitelige data, og det blir spennende å se hvor høy responsraten blir her på Agder.

Jobben som vitenskapelige assistenter har gitt undertegnede verdifull erfaring med oppsøkende arbeid, samt kompetanse om, og erfaring med arbeidet i alle ledd rundt en stor spørreundersøkelse, inkludert dets omfang. Nå skal en annen masterstudent ta over stafettpinnen og skrive sin masteroppgave på FACT-prosjektet. Vi ønsker henne, og forskningsgruppa tilknyttet FACT-prosjektet, lykke til!

Forskningsgruppa består av forskere fra Universitetet i Agder, Høgskulen på Vestlandet, Helse Førde, Vestlandsforskning og Norges Idrettshøgskole