0
Hopp til hovedinnhold

Rakel Myhre Fanebust

Lektorutdanning for trinn 8-13
Fakultet for samfunnsvitenskap
12. juni 2019

Erfaringer fra en Bachelor-student

Jeg har skrevet en kvalitativ bacheloroppgave om PALS-programmet i samarbeid med et forskningsprosjekt ved UiA, og vil nå dele mine erfaringer fra arbeidsprosessen.

I norske skoler fokuseres det på hvordan man kan håndtere og begrense problematferd. Løsningen for mange skoler er å kjøpe implementeringsprogrammer som tar sikte på å redusere problematferd. «Positiv Atferd, støttende Læringsmiljø og Samhandling» (PALS) er et slikt program.

Jeg valgte å skrive om PALS-programmet på bakgrunn av min nysgjerrighet rundt implementeringsprogrammer i skolen og deres metoder for å utvikle barns sosiale kompetanse. PALS er et anerkjent program som har blitt grundig forsket på gjennom kvantitative undersøkelser, og som kan vise til dokumentert effekt. Jeg startet med en rent positiv holdning til programmet, men etter å ha tatt et dypdykk i forskningslitteraturen tilhørende PALS-programmet, møtte min positive holdning et vendepunkt. Jeg satte spørsmål ved deler av forskningens statistikker og slutninger – og herfra utformet jeg en kritisk bachelor-oppgave. 

PALS er utviklet- og selges av Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU). NUBU er en kommersiell aktør som i tillegg til å søke «barnets beste» kan hevdes å søke profitt. I min oppgave problematiseres denne tosidigheten. Samtidig som jeg har arbeidet med bachelor-oppgaven har jeg studert faget Nyere sosiologisk teori. I dette faget kom jeg over Michel Foucault og hans diskurs- og maktanalyser. Når jeg leste hans teorier fant jeg det interessant å knytte dette opp mot problematferd i skolen og skoleimplementeringsprogrammer. Dermed brukte jeg Foucaults teori som metode for å se på følgeforskningen av PALS gjennom et maktperspektiv, for å belyse bakenforliggende årsaker til at PALS utpeker seg i skolediskursen. Oppgavens problemstilling ble formulert som "Hva kan være årsaker til at PALS trekkes frem som det programmet som kan redusere problematferd i Norske skoler?", og oppgavens tittel ble "Løping i korridorene og annen problematferd"

Det har vært utrolig spennende å gjøre en dokumentanalyse ettersom jeg selv oppdaget ting som var verdt å stille spørsmål ved. I oppgaven problematiserer jeg blant annet defineringen av begrepet «problematferd», de kvantitative målene av atferd i følgeforskningen på PALS, metodiske feil eller svakheter i forskningen, og at utviklerne NUBU selv har utført forskningen på PALS-programmet. Dette er svakheter som kan gi gunstige resultater for PALS som produkt. Ved å knytte de kritiske aspektene opp til sosiologisk teori fikk jeg enda mer rom til å drøfte årsaker til at PALS trekkes frem i skolediskursen, og mulighet til bruke flere perspektiver.

Det som har vært utfordrende i arbeidsprosessen var å bestemme meg for en problemstilling. Metoden jeg har brukt er induktiv; jeg har samlet inn data om PALS, før jeg har systematisert og sett på årsakssammenhenger. Dermed hadde jeg klare ambisjoner om hvilket innhold jeg ønsket å formidle, men jeg var usikker på hvilket spørsmål jeg konkret skulle svare på. Jeg har skiftet problemstilling utallige ganger, men endte med å spisse meg inn mot den overnevnte problemstillingen når tiden for innlevering nærmet seg. Problemstillingen har ikke formet oppgaven, men oppgaven har formet problemstillingen – og slik vil jeg neppe gjøre det igjen.

Det som har vært svært gunstig i skriveprosessen er rammer satt av både universitetslærerne og meg selv. Bachelor-studentene i min gruppe måtte tidlig i semesteret levere inn disposisjoner og presentere oppgavene, selv om vi var langt fra ferdige. Dette har «tvunget» meg til å komme tidlig i gang, og til å arbeide med oppgaven relativt jevnt over hele semesteret. Selv har jeg satt meg rammer som f. eks å skrive 500 ord hver dag over en periode, uten korrigering, for å i det minste nå minimumskravet til oppgaven som til tider oppleves som overveldende. Når oppgaven endelig hadde nok ord og innhold, var det essensielle veiledning til forbedring. Jeg har ansett enhver som er villig til å lese oppgaven min som en mulighet til å lære – og slik fikk jeg fire engasjerte veiledere som med hvert sitt unike blikk har gjort arbeidsprosessen svært læringsrik og oppgaven bedre. Jeg endte med å bli stolt over det jeg leverte. Det beste er likevel at jeg nå kjenner meg bedre rustet til å begi meg ut på en fremtidig Master-oppgave.

Send studiet på mail