Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Karen Reed-Larsen

Karen Reed-Larsen
Nordisk miljøpolitikk
Fakultet for humaniora og pedagogikk
21. november 2017

En forskningsassistents erfaring fra miljøgiftens kulturhistorie

Gjennom det internasjonale kulturhistoriske prosjektet Deadly Dreams var temaet for min undersøkelse de Nordiske landenes miljøpolitikk. Norden har en særegen profil i krysningsfeltet mellom prinsipper og interesser, og som forskningsassistent har jeg dermed fått muligheten til å kildekartlegge et felt som gradvis inntar en større rolle i den nasjonale og internasjonale sfæren.  

       Miljøspørsmålene har krøpet inn på oss – blitt en del av hverdagen. Vi har ikke tid til å vente mye lengre med tiltak for å snu en utvikling som er i ferd med å sette våre                 egne  og kommende generasjoners livsbetingelse i fare […] Det bør være overgangsproblemer og ikke undergansproblemer vi står ovenfor (Fiskeridepartementet, 1988:96).

Slik formulerte Nordisk Råds president sin innledningstale i organisasjonens ekstrasesjon i 1988. Miljøtematikken begynte for alvor å innta det multilaterale samarbeidet, og de nordiske landene hadde et høyt ambisjonsnivå. Men i hvilken grad ble politikken utslagsgivende på et globalt nivå? I det internasjonale prosjektet Deadly Dreams om miljøgiftens kulturhistorie får problemstillingen et relevant nedslagsfelt. Min rolle som vitenskapelig assistent har dermed omfattet kartlegging av kilder som kan belyse de nordiske landenes miljøpolitikk i perioden 1968-2008.

Kartleggingsprosessen var hovedsakelig ordnet i fire faser sentrert rundt ulike arkiver og oppgaver. Et naturlig startpunkt for undersøkelsen var Stortingets digitale arkiv for å kartlegge stortingsforhandlinger av relevans for miljøtematikken. Deretter besøkte jeg Stortingets Internasjonale avdeling i Oslo for å undersøke protokollene til Nordisk Råd. Gjennom uformelle samtaler i avdelingen fikk jeg innblikk i de ansattes daglige virke og hvordan de arbeider opp mot Nordisk Råd. I neste omgang hadde jeg et opphold i Utenriksdepartementet for å finne arkivmateriale tilknyttet ulike politiske fora for miljøspørsmål. Departementet tok meg godt imot, og fikk jeg muligheten til å delta på et seminar relevant for prosjektet. Oppdraget som forskningsassistent ble avrundet med rapportskriving av mine funn til prosjektlederen.

Erfaringene fra stillingene som vitenskapelig assistent har vært definerende for hva jeg ønsker å gjøre i fremtiden.  For det første har prosjektdeltakelsen representert en inngangsport til et nytt forskningsfelt jeg ønsker å arbeide med. For det andre har det gitt meg muligheten til å stifte nasjonale og internasjonale bekjentskaper som vil være nyttig med hensyn til fremtidig forskning. Overordnet vurderer jeg universitetets ordning med forskningsassistenter som en god måte å gi studenter innsyn i forskningsprosesser og vitenskapelige metoder. På lang sikt kan det potensielt føre til et kvalitetsløft blant de aspirerende akademikerne.

 

Referanse

Fiskeridepartementet. (1988). Nordisk Samarbeid. (St.meld. nr. 30 1988-89). Hentet fra: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1988-89&paid=3&wid=c&psid=DIVL375&pgid=c_0351 (11.11.2017).