0
Hopp til hovedinnhold

Ingeborg Kang Jørgensen

Statsvitenskap
Fakultet for samfunnsvitenskap
17. desember 2018

Ekspertise i Europaparlamentet

Etter at jeg våren 2018 avsluttet min bachelorgrad i statsvitenskap ved Universitet i Agder, har jeg i høst hatt anledningen til å assistere i et forskningsprosjekt utført av Guri Rosén ved ARENA Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo, og Anne Elizabeth Stie ved Universitetet i Agder. Dette prosjektet har omhandlet intern og ekstern ekspertise i Europaparlamentet.

Min oppgave gjennom høsten har vært å lage to ulike oversikter over ekspertise. Den første en kategorisert oversikt over tid (1985-2018), inndelt etter hvilken type ekspertise det er snakk om (at-a-glance, briefing, in-depth-analysis og study), mens den andre er en oversikt over eksterne studier, og forsøker å gi et overblikk over hvem det er som forsyner Europaparlamentet med ekspertise.

Europaparlamentet har på nett to ulike databaser av ulik størrelse å innhente informasjon fra. Europaparlamentets think tank og database er henholdsvis størst og minst. Disse databasene er delvis overlappende i sin informasjon, og hovedutfordringen gjennom prosjektet har vært å unngå dobbelttelling av data. Det viste seg relativt raskt at den største databasen, think tank, er den mest korrekte og oppdaterte databasen, da all data publisert i database også finnes i førstnevnte. En annen oppgave har vært å luke ut data som ikke er relevant for forskningsprosjektet. Et eksempel på dette er dokumentene titulert “Monthly Highlights” under at-a-glance-kategorien. Disse dokumentene inneholder ikke ekspertise, men er heller et sammendrag av de viktigste sakene i Europaparlamentet den måneden. I arbeidet med oversikten over eksterne studier, oppdaget jeg også at flere av dokumentene publisert under kategorien studier egentlig er referater eller dokumenter fra ulike workshops arrangert av Europaparlamentet. Jeg har likevel vurdert disse som relevante for forskningsprosjektet, da det i samtlige workshops deltok eksterne eksperter. Disse workshop-dokumentene er likevel markert sådan i oversikten jeg har laget. 

Dette har vært mitt aller første møte med forskning i praksis og kvantitativ metode utenfor forelesningssalen, og det har vært utrolig lærerikt å se hvordan samfunnsvitenskapelig forskning kan foregå i praksis. Ikke minst har jeg også selv fått oppleve hvor tidkrevende forskning kan være, og hvor viktig det er med god planlegging og organisering for å kunne finne balansegangen mellom studier, jobb, og forskningsarbeid. Dette er uvurderlig lærdom som vil komme godt med når jeg kommende høst tar fatt på masterstudier.

Jeg ønsker avslutningsvis å takke Guri Rosén og Anne Elizabeth Stie for muligheten til å få ta del i dette forskningsprosjektet.