0
Hopp til hovedinnhold

Hellen Elisabeth Mosvold Pedersen

Sosiologi
Fakultet for samfunnsvitenskap
10. desember 2018

Blogginnlegg om forskningsprosjektet; Evaluering av barnevernets tiltaksavdeling i Kristiansand

Hvor mange barn og unge oppnår ønskede målsettinger i løpet av sin tid i tiltaksavdelingen og hva kan se ut til å påvirke om de oppnår disse eller ikke?

Dette har jeg vært så heldig å få vært med å sett på gjennom arbeid i et forskningsprosjekt sammen med Sivert Skålvoll Urstad. Prosjektet er initiert fra Kristiansand kommune og er et Barnevern praxis sør prosjekt.

Den delen av prosjektet jeg har deltatt på har funnet sted mellom mai og september 2018. Gjennom dette forskningsprosjektet er oppdraget å forsøke å evaluere tiltaksavdelingen i Kristiansand sitt arbeid, og se om vi kan identifisere noen faktorer for å se om hvorfor noen barn og unge oppnår måloppnåelse og andre ikke. Måloppnåelse måles som enten oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd når den unge skrives ut av barnevernet. Denne måloppnåelsen er vår avhengige variabel. Kan måloppnåelsen se ut til å ha sammenheng med bakgrunnsvariabler vedrørende den unge og/eller familiebakgrunnen? Korrelerer måloppnåelse med metoder som er satt inn i tiltaksarbeidet? Dette skal vi se på gjennom å foreta statistiske analyser. 

 

Dette prosjektet er utfordrende på ulike sett, men mest av alt fordi det er et av de første i sitt slag. Et av de mest utfordrende punktene er å gjøre kvalitativ informasjon i form av journaler operasjonaliserer kvantifiserbart.. Det er er spesielt utfordrende med tanke på innsyn i private og personlige dokumenter som vedrører barn og unge, noe som er etisk problematisk. Løsningen slik den nå foreligger, er at en ansatt i barnevernet vil ta seg av selve kodejobben. Dermed vil vi som forskere, ikke vi få tilgang til selve journalene eller fortrolig informasjon. Samtidig skal vi, i samarbeid med ansatte i barnevernet, utarbeide et kodeskjema for å kunne analysere innholdet i disse. Vi må med andre ord lage et skjema som gjør det mulig å kategorisere og plassere innholdet i journalene uten og selv vite helt hva disse journalene inneholder.

 

Gjennom samtaler med ansatte i tiltaksavdelingen begynner vi å forme et inntrykk av innholdet, men det er fremdeles utfordrende å ikke ha direkte kjennskap til materialet som skal kvantifiseres. Dette er spennende arbeid som stadig tar nye retninger. Vi er avhengig av godt og tett samarbeid med ansatte i barnevernet. Dette er et fagfelt ingen av forskerne har nær kjennskap til fra før. Dette gjør forskningsarbeidet utfordrende, men også spennende og svært lærerikt. På den ene siden er det vanskelig å sette seg inn i et nytt felt, men på den andre siden kan det å være ny et felt være givende gjennom å ta med seg noen nye perspektiver.

Kanskje kan vi bidra med litt andre blikk og vinkler enn dem som kjenner barnevernet og tiltaksavdelingen fra innsiden. Jeg syntes arbeidet så langt er svært interessant, jeg syntes det er veldig spennende å lære mer om forskningsarbeid generelt og kvantitativ forskning spesielt. Jeg håper å kunne fortsette å arbeide med forskning og statistiske analyser også i fremtiden.