Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Cecilie Christensen

Lektorutdanning 8-13 trinn
Avdeling for lærerutdanning
12. juni 2019

Bacheloroppgave i sosiologi: Relasjonsbasert klasseledelse som en viktig faktor for psykisk helse og trivsel i skolen

Denne våren har jeg vært så heldig å få skrive min bachelor i sosiologi, som en del av den femårige lektorutdanningen. I den anledning har jeg fått gjøre dypdykk i eksisterende forskning knyttet til relasjonsbasert klasseledelse og betydningen dette har for elevers psykiske helse og trivsel i skolen. I dette blogginnlegget vil jeg reflektere noe rundt denne prosessen, samt fortelle litt om hvordan jeg tok for meg min bacheloroppgave. Blogginnlegget skrives i forbindelse med delprosjektet samfunnsfagdidaktikk i praksis, der jeg undersøker samfunnsfagundervisning på ungdomstrinnet med fokus på relasjonsbasert klasseledelse. 

Denne våren har jeg stått ovenfor flere spennende utfordringer når jeg skulle skrive min bacheloroppgave i sosiologi. Det har vært en spennende prosess hvor jeg har fått lære mer om klasseledelse, relasjonsbasert klasseledelse og ungdoms psykiske helse og trivsel i skolen. Jeg har gjennom omfattende litteratursøk og dypdykk i forskning om emnet funnet flere viktige funn for å besvare problemstillingen jeg hadde i min oppgave. Problemstillingen lød som følgende: ''Hvilken betydning har relasjonsbasert klasseledelse for ungdoms psykiske helse og trivsel i skolen?''. Målet med oppgaven var å finne ut hvilken betydning lærerens lederstil har for elevenes trivsel og psykiske helse i skolen. Med en stor andel økende rapporteringer om psykiske helseplager blant ungdom syns jeg det var svært interessant å se på i hvilken grad læreren er av betydning for elevene. Underveis i oppgaven oppdaget jeg at begrepet relasjonsbasert klasseledelse kunne oppfattes som litt vagt og vanskelig å definere. Jeg forsøkte dermed i avslutningen min å oppsummere noen momenter jeg anså som viktig for relasjonsbasert klasseledelse, og disse er: tillit, respekt, rom for å feile, bygge opp forståelse, gode relasjoner, involvere seg i elevene, ha kunnskap om elevene og ha tro på at elevene vil lykkes. Dette er momenter jeg anser som viktige for en relasjonsbasert klasseledelse. Momentene kom jeg frem til ved å se på de ulike rapportene jeg gjennomgikk i oppgaven, og dermed konkluderte jeg med at dette var viktige momenter for en relasjonsbasert klasseledelse. 

Det har vært svært interessant å se på tidligere forskning om dette emnet. Underveis i oppgaven gjorde jeg meg også opp noen tanker om hvilke områder jeg kunne tenke meg mer forskning på. Her kom jeg blant annet frem til at det ville vært svært interessant med mer forskning rundt mislykkede relasjoner. Hvorfor lykkes en lærer med relasjonsbygging hos en klasse eller elev, der en annen lærer ikke lykkes? På tross av funn gjort i oppgaven om at relasjonsbasert klasseledelse er svært viktig, er det likevel ikke gitt at relasjonsbygging alltid vil fungere. Det ville også vært svært interessant å undersøke hva elevene mener om trivsel og psykisk helse i skolen, og hva de verdsetter som viktig. Dette er et emnet det ville vært interessant å ha mer forskning om. 

I dette prosjektet har jeg som nevnt tatt et dypdykk i eksisterende forskning om klasseledelse, relasjonsbasert klasseledelse og elevers psykiske helse og trivse i skolen. I oppgaven min har jeg konkludert med at læreren har en ekstremt viktig rolle for elevene, og betyr mer i skolesammenheng enn andre aktører som venner og familie. Jeg har også vært innom områder jeg kunne ønsket meg både mer forskning om, og ønsker å fordype meg mer om, noe som kunne vært interessant i en masteroppgave.