Forprosjektet TRÆET (OG DØDEN) av Jeppe Kristensen skal utforske det å lage teater med tilstedeværelse og refleksjon som hovedrelasjon mellom publikum og forestilling. Prosjektet skal gjennom å utføre en trefelling undersøke teksturer og kvaliteter i dette teaterspråkets elementer. Slik som bilder, klang, rytme, lukter og betydninger og assosiasjoner som oppstår. Prosjektet spør seg hvordan vi skaper en fortelling, betydning og refleksjonsrom hos publikum omkring det å felle et tre. Handlingen skal være gjennomkomponert, fra å gå ut i skogen, finne treet, felle treet, kviste, barke og forme det til en firkantet søyle. Deretter kuttes opp til kubber, males svarte med tjære og brennes. Dagen etter er treet borte[1].                                                                                                                                                                                                                                                          Jeg er invitert med til utviklingsarbeidet for å dokumentere med levende og stille bilder hva som skjer, og også utvikle mitt eget uttrykk gjennom bildene. Nedenfor følger en beskrivelse av tanker rundt fellingen av et tre vi gjennomførte en vinterdag.

I begynnelsen av semesteret bestemte jeg meg for å si ja til de mulighetene som tilbydde seg gjennom studiet, og når det ble utlyst en mulighet som forskningsassistent valgte jeg å ta sjansen ved å søke. Det har jeg ikke angret på!

Lilleelv i Arendal har vært stengt av for vandring av anadrom fisk siden demningen ble bygd i 1917. Det har i de siste årene blitt gjort tiltak for å gjenåpne denne elven for sjøørret og laks igjen, og arbeidet med gjenåpning har i hovedsak blitt gjort av Arendal Jeger og Fiskeforening på dugnad med støtte fra Fylkesmannen i Agder og Miljødepartementet. Lilleelv er en del av Nidelvvassdraget og strekker seg fra Asdal og helt opp imot gullknapp flyplass i Froland og innebærer et nytt potensielt leveområde på ca 3 mil med elve/bekkestrekning.

"I have no doubts that the work being done is both important and necessary for an eve-changing industry"

Mitt prosjekt har vært å utvikle et digitalt verktøy for forskere som jobber med sykepleie og pasientjournaler.

Da har vi fullført vårt første prosjekt som forskningsassistenter ved Universitetet i Agder. Vi har hatt gleden av å bistå PhD-stipendiaten June Fylkesnes som skal forske på “citizen initiatives for global solidartity”; små, private, personlige utviklings- og humanitære hjelpeinitiativ som har utspring i Norge. Oppgaven vår har vært å lete fram primærdata om denne typen initiativ gjennom “online research”. Ved hjelp av ulike registere og søkearena har vi funnet kontaktinformasjon til initiativ som faller innenfor dette feltet og loggført nødvendige data.

I september 2018 fikk jeg mulighet til å være med på kunstprosjektet OZERO SCHOOL i regi av kunstnernettverket R a k e t a samt med deltakere fra Moskva (Russland). Samtidig var jeg med på et forskningsprosjekt som ble ledet av Anna Svingen-Austestad, førsteamanuensis ved Fakultet for Kunstfag, Institutt for visuelle og sceniske fag ved Universitetet i Agder.

With its high salaries and proximity to Europe, southern Norway will continue to attract highly-skilled migrants so it is vital to understand their skills and experiences.

The objective of this project was to develop a complete 3D CAD model of an electric powertrain which should be used later on for FEM-based fault diagnosis applications. 

Høsten 2018 har vi deltatt i et prosjekt hvor vi har vært med på å utvikle en LifeLab i faget Mat og Helse. Formålet med prosjektet er å utvikle et forskningsbasert undervisningsopplegg som skal øke både interesse og kunnskaper omkring temaet matvalg hos elevene.

Forskingsprosjektet vi skal ta del i kommende vår ønsker å undersøke hvor mye energiforbruk som kreves når 10 elever transporterer seg hjemmefra til skolen på ulike selvvalgte transportmidler, og erfaringer rundt valg av ulike typer transportmidler hos norske ungdomsskoleelever. Hvilestoffskiftet og testing av fysisk form kan også bli aktuelt, da det har betydning for intensiteten under testingen.

Våren 2018 ble jeg spurt om å delta i et samarbeidsprosjekt mellom UiA, Norges Triatlonforbund, Kristiansand Triatlon og TriQuart. Prosjektet skulle rekruttere godt voksne menn og kvinner (over 55 år) som skulle gjennomføre en tre måneders treningsintervensjon med tre treninger i uka med fokus på svømming, sykling og løping. I tillegg til treningsøktene ble det gikk veiledning om sportsernæring og psykologisk stress relatert til trening.

Det er ganske interessant å se tilbake på og reflektere over hva som faktisk skjedde. Kanskje jeg er veldig selvsikker på faget mitt? Eller kanskje bare fordi jeg er fra Norge? Og er et produkt av vår kultur, med ytringsfrihet?