Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Nytt samarbeidsprosjekt for økt kjønnsperspektiv i utdanningsvalg

Alle har lovfestet rett til utdanning og skoleplass, men hva skal de velge? 

Senter for likestilling, Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret og REFORM skal samarbeide om et prosjekt rettet mot kjønnsdelte utdanningsvalg.
Bildebeskrivelse: Spillebrikker med bokstaver ligger tilfeldig utover hvit bakgrunn. Brikkene i midten danner setningen: større mangfold, friere valg

En betydelig del av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet skyldes ungdommers valg av utdanning. Dette gjelder i særlig grad valg av yrkesfag (Reisel, Søraas og Uvaag, 2019). Tall fra Statistisk sentralbyrå (2018) viser at utdanninger som bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon kun har 5-10% andel jenter. Innen kunst, design og arkitektur, design og håndverk og helse- og oppvekstfag er andelen gutter på mellom 19-23%.

Vi ser at det å velge utradisjonelt, ofte fører til at elever blir en minoritet i sin egen klasse. Når et kjønn er i et betydelig mindretall, vil mange av de unge som velger utradisjonelt oppleve å måtte stå som representanter for sitt kjønn. Det er et problem på individnivå, men også for virksomheter og samfunnet som helhet når deler av befolkningens erfaring og kompetanse marginaliseres og oversees (NOU 2019:19).

I den likestillingspolitiske redegjørelsen for 2020 fastslo kultur- og likestillingsminister Abid Q Raja, at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet får konsekvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold, arbeidstid, karriereutvikling og ulikhet. For den enkelte kan forventninger om hva slags utdanning og yrke som passer, begrense utdannings- og karrierevalget. På samfunnsnivå har det blant annet konsekvenser for arbeidskraftsbehovet. UngIDag-utvalget støtter dette og peker på at kjønnsdelte utdanningsvalg i stor grad bidrar til å opprettholde kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet og hindrer rekruttering til yrker, næringer og sektorer. Kun 15 % av alle sysselsatte, jobber i yrker med kjønnsbalanse (Østbakken, Reisel, Schøne og Barth, 2017).

Dette er en samfunnsutvikling som er ønskelig å snu. Derfor har Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Likestillingssenteret, Reform (Ressurssenter for menn) og likestillingssenteret KUN (Kvinneuniversitetet i Nord) har gått sammen i et felles prosjekt for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.

- Det er ønskelig at ungdom tar bevisste og kunnskapsbaserte utdanningsvalg, ettersom det vil gi både større mangfold og friere valg som er hensiktsmessig både for samfunnet og individet, sier prosjektleder Claudia Klostergaard, og legger til at hun gleder seg til oppstart av prosjektet i september. Hun skal lede prosjektet sammen med tre stedlige prosjektansvarlige fra Likestillingssenteret, KUN og Reform.

Noen av årsaksforklaringene til de unges tradisjonelle utdanningsvalg handler om kunnskapsmangel om yrker og muligheter. Dette til tross for at læreplanen for faget «utdanningsvalg» gir tydelige føringer om at kjønnsrelaterte perspektiver skal implementeres i undervisningen og at det finnes mange gode rådgivere ute i den norske skolen. Men, en kartlegging fra 2010 viser også at rådgivere i liten grad ivaretar kjønnsperspektivet i sitt arbeid (Mathiesen, Bungum og Buland, 2011).

Det skal opprettes regionale nettverk, i henholdsvis fylkene Agder, Viken og Trøndelag og samarbeides med både fylkeskommune, eksisterende rådgivernettverk og videregående skoler med yrkesfag. Deltakerne i nettverkene varierer noe i fylkene, men vil hovedsakelig bestå av de som gir, eller har ansvar for veiledning i karrierevalg som skoleledere, lærere og karriereveiledere fra ungdomsskole, videregående opplæring studieforberedende, videregående opplæring yrkesfag, opplæringskontor og karrieresenter.

I samarbeid med nettverkene, skal vi øke kompetanse om kjønnsperspektiv i karriereveiledningen, identifisere utfordringer, og utvikle en samordnet tiltaksplan for regionene. For å sikre medvirkning og kvalitetssikre tiltak vil vi også samarbeide med skoler i regionene som har yrkesfaglige studieprogrammer og som har elever som har valgt utradisjonelt. Det skal også utarbeides en overføringsbar metodikk for å utvikle tiltaksplaner som sikrer et kjønnsperspektiv i karriere- og utdanningsveiledningen. I tillegg skal det også utvikles et nettkurs om bevisste utdanningsvalg for elever på 10. trinn. Kanskje det gjør valget litt lettere i årene som kommer?