MatricMentorer motiverer

Derfor finner hun det også meningsfullt og gøy å bidra til godt læringsmiljø ved å være studentmentor ved Drop in på UiA, campus Grimstad.

Silje studerer industriell økonomi og teknologiledelse. En av interessene er sprangridning. Hun kommer fra Stord på Vestlandet, har en samboer og bor nå i Grimstad. Silje mener mentoropplæringen og erfaringen som mentor gir innsikt og ferdigheter som er kvaliteter hun kan ta med seg videre ut i arbeidslivet.

– Hvorfor ble du mentor?

– Jeg er glad i å møte folk, bli kjent med nye. Jeg er glad i å hjelpe folk og kan bruke det at jeg er sterk i matte, til å støtte andre. Silje synes det er fint med opplæring, for det kan være litt skummelt også å skulle ta kontakt med, og lede andre. 

– Det kan være fint å bli kjent med og trygg på seg selv, trene litt på hvordan vi blir oppfattet av andre og hvordan vi kan skape trygghet. – Og, ler hun, ­– jeg har lovet meg selv å aldri la meg stoppe av at noe virker skummelt.

Glad når andre får til noe

Silje bidrar som mentor både på Drop In- rommet der studenter kan komme for å få støtte og jobbe selvstendig ved siden av. I tillegg arrangerer hun gruppe-undervisning på bestemte aktuelle tema eller eksamensforberedelser.

– Hva kan engasjere deg?

– Alt som får andre til å føle at de kommer seg videre. Jeg trenger ikke å kjenne dem en gang. Eksempler er når noen blir inkludert eller får til noe faglig de ikke har fått til før. Jeg blir rørt og glad av det. Det gir jo motivasjon i mentorarbeidet at vi gjør en forskjell.

Gjør studenter tryggere

– Nå har du holdt på et par år, hvilke erfaringer har du gjort?

– Det å ha mentorer betyr mye for studentene. De gir veldig gode tilbakemeldinger, hilser, stopper for å prate. Flere sier jeg gjør dem trygge og at det hjelper dem til å klare faget bedre. For meg er dette en lærerik og god erfaring, også på å være leder for en gruppe, legge til rette for andre som er ulike og lærer ulikt. 

­– Hva er det viktigst for å få til god læring?

– Å skape trygghet, trygghet til å feile og lære. Tørre å prøve.  Å engasjere og motivere! Jeg legger også opp til at de skal ha det gøy, senke skuldrene. Det psykososiale betyr mye.

– Hva slags tilbakemeldinger husker du?

– Jeg husker spesielt to studenter som kom bort til meg og sa at jeg fikk kompliserte stykker til å fremstå enkle. Under mentormøtene kunne de reflektere, stille spørsmål om det grunnleggende og bli trygge på det. Ved å motivere studentene til å bidra aktivt, uten at det skal bli skummelt, lærer studentene mer. Da har vår væremåte som mentorer og lærere mye å si.

– Vi vil at alle skal føle seg bra i gruppen. Ikke bare de som gjør det best faglig. Vi ser at både Drop in og gruppene vi har bidrar til at folk blir venner. Og vi som jobber der ender ofte med å bli venner med studentene, vi også. Så mentorordningen legger både til rette for inkludering og faglig støtte, forteller Silje.

Jeg senker garden

Gjennom opplæringen til å bli mentor, lærer hun både mye om seg selv og verdien av å gjøre andre trygge for å få dem til å senke garden og tørre å være seg.

– Jeg prøver å senke garden, være imøtekommende. Når vi blir redde og usikre, hever vi garden, faker, blir dømmende og snakker nedsettende om andre. Det blir en destruktiv selvbeskyttelse. Og dette er det nok av – mennesker med masker som er utrygge, redde for å feile og som bruker mye tid på å dømme og bedømme andre. Jeg ønsker å være ekte, hel at folk skal vite hvem jeg er og hvor de har meg. Jeg ønsker å vise folk at jeg vil de vel, understreker Silje engasjert. 

MennesekeMøteKompetanse

I menneskemøtekompetanse arbeider mentorene både med egen fortelling, bli kjent med seg selv og sin egen måte å kommunisere på. Vi jobber med hvordan vi kan koble oss på andre og gjøre dem trygge i VI- fortellingen. Og i Flokk-fortellingen jobber vi med hvordan vi kan verdsette forskjellighet i et fellesskap og i en gruppe.

– Jeg har lært masse om meg selv. Som mentor skal jeg være åpen for den andre, ærlig som den jeg er, løfte andre. Dette har vi lært om og trent på i opplæringen i MenneskeMøteKompetanse. Hvordan vi kan jobbe med oss selv for å bli rause, trene på å møte andre slik at de blir trygge for å utvikle seg og lære og verdsette at folk er forskjellige, ikke konkurrere eller ville bli like. Jeg er blitt mer trygg på å møte alle slags mennesker på en måte som gjør at de tør å komme med det de er stolte av og det som er dårlig eller det de ikke får til, forklarer Silje. 

– Det er mye av det vi lærer om, trener på og erfarer som mentor som er gode kvaliteter å ta med seg inn i yrkeslivet. Det blir en ekstra bonus ved å være mentor.

Vi får trent på å bli kjent med oss selv, kommunisere med andre, lede andre, være prosessledere. Vi trener på selvrefleksjon og hvordan vi virker på andre, vi må ta kontakt og verdsette mange ulike studenter som er og lærer på ulike måter. Det er lærerikt, sier Silje.

– Vi må komme ut av den negative spiralen av å tro at alle andre kritiserer og er slemme med deg, så da må du gjøre det samme tilbake. Ved å bryte dette mønsteret kan vi gjøre en god oppdagelse og komme inn i en god dynamikk som både gir bedre liv og bedre studieliv. Jeg vil unne andre godt, ikke konkurrere. Ikke kritisere andre. Vi har selvfølgelig lov til å være uenige og forskjellige, men det er noe annet enn å kritisere hverandre, fastslår Silje.

­ – Det er en så god oppdagelse å gjøre at det går an å spre forståelse, vennlighet, bli glad over hva andre kan som ikke du kan, gjøre andre store. Da blir flere inkludert og kjenner seg verdifulle, og det blir et bedre fellesskap for alle. Som mentor får jeg være med på denne jobben det er – å jobbe for inkluderende fellesskap. 

Magien i å se folk

Som studentmentor gir Silje av seg selv. Hun ønsker å være dette blikket som ikke dømmer, men som fokuserer på det fine og mulige i alle. Hun er selvironisk, humoristisk og forteller gjerne om egne feilgrep for å bygge ned og skape forståelse. 

– Det ligger en magi i å se folk. Det er vi blitt oppmerksom på i mentoropplæringen også. Når nye studenter kommer til Campus, har det mye å si å møte vennlige blikk, et smil og noen som vil støtte.

Og hun verdsettes. For flere på UiA er hun blitt en det er godt å møte. En som sprer godt rundt seg, sier medmentorer.

Ulike personligheter

– Jeg har lært at vi er ulike personlighetstyper. Med den forståelsen kan vi akseptere hverandre lettere og også skjønne at det ikke er alle som forstår vår måte å være på like godt. Alle trenger ikke å like alt ved hverandre, men vi skal kommunisere verdig med hverandre. Noen kan oppfatte meg som pratsom og slitsom, men det vil ikke si at jeg er pratsom og slitsom for alle. For andre kan det være noe av det de verdsetter mest med meg – at jeg deler og gir av meg selv. 

– Ingen mennesker er kjedelige, alle er spennende om vi tar oss tid til å bli kjent med dem, sier Silje Hatlevik.

Ny type doktorgrad

Silje har blitt oppfordret til og har vurdert å ta doktorgrad, men har foreløpig landet på at det er noe hun ikke ønsker.

– Det er så stramme rammer, at jeg er redd for å bli kvalt menneskelig og faglig. Redd for at det kan kappe vingene av den motivasjonen jeg har for faget, ledelse og undervisning. 

OM jeg skulle kommet med et forslag, burde det vært to doktorgradsløp – ett for dem som vil forske og bruke mesteparten av tiden sin på vitenskapelige artikler – og ett for oss som vil ha studenten, læring, pedagogikk og undervisning i fokus. DA kunne jeg vurdert å ta den doktorgraden!

­– Jeg kunne jo passet som foreleser. Men de mister meg på grunn av det smale fokuset og for lite fokus på studenten og læringsmiljøet, sier Silje. 

Silje mener alle høyskoler og universitet kan øke kvaliteten og få færre drop-outs ved å ha mentorordninger. Disse mindre gruppene gir trygghet og tilhørighet, viktig for å lære. Derfor mener hun mentorene kan bli en bro fra studenten til læreren. Et sted der det å se hver enkelt og ha fokus på læringsmiljø er viktig. Som mentor får hun trene på det hun elsker -  å se andre, gjøre dem gode.