Gå til hovedinnhold
0
Jump to main content

MatricMentor: – Vi gjør visst en forskjell

– Jeg visste ikke at jeg faktisk skulle være med å bety en forskjell for noen. Det sier student og mentor Preben Forsland (24) fra Harstad som holder på å ta bachelor i Fornybar energi ingeniør ved UiA, campus Grimstad.

Bilde av student

Når han som mentor kan være med å skape godt læringsmiljø på DropIn. Når han kan bidra til å inkludere, motivere og potensialjakte, ja, da har han etter hvert klart å ta det til seg: Han er som studentmentor med på å gjøre en forskjell  - også for læringsmiljøet. 

Som mentor spør han folk hvordan de har det og  bidrar til å øke trivselen, i tillegg til å lære bort matematikk. Han er den hjelperen som blir med studenten som hadde det ekstra tøft under pandemien i labben for å gjøre øvelser – fordi hun måtte være mest mulig isolert fra andre på grunn av sykdom. 

Preben har hatt opplæring både som læringsassistent og som MatricMentor eller Drop in – mentor. Matric-mentorene har også fått grundig opplæring  og mengdetrening i menneskemøtekompetanse. 

Det er andre året han engasjert går inn i mentor-jobben.

 

Fakta om Dropin

DropIn senteret er rommet der mentorene inviterer inn studenter for å gi hjelp og støtte, til å sitte å jobbe med faget sammen med andre. Det styrker både det psykososiale, læringsmiljøet og det faglige. Det finnes DropIn -sentre både i Kristiansand og Grimstad. Mentorene går i turnus med ansvar for å gi hjelp på senteret, ofte to og to sammen.

Forhindrer Drop out

– Tror du mentorordningen kan forhindre Drop-Out?

– Helt klart, sier han på syngende Harstad-dialekt. ­– For mange nye studenter kan mentorene være dem som hilser, inkluderer og gjør dem trygge. Og da er det lettere å finne tilhørighet med andre studenter også i grupper eller på DropIn.

– Hvorfor ble du mentor?

– Jeg ville ha en jobb – samtidig som jeg tenkte det kunne være en god måte å få lært faget grundigere på selv. Ved å undervise andre, må jeg sette meg inn i stoffet på en annen måte. Men jeg har fått langt mer igjen for det, enn jeg forventet.

Forenkler komplisert teori og gjør læring gøy!

­– Hva tror du mentorordningene bidrar med faglig?

– Vi kommer tettere på studentene. Mye undervisning er tradisjonell med mange i rommet og mye enveis-kommunikasjon. Ved å jobbe i mindre grupper, komme tettere på hva folk strever med, deres behov, blir studentene tryggere og da også lærer de bedre. Flere studenter oppgir også at de synes professorer og undervisere snakker uforståelig om faget, at vi blir en viktig bro til økt forståelse ved at vi kan gi mer konkrete eksempler og forenkle språket når vi lærer bort. Vi kan også forsøke å tilpasse oss hver enkelt sin læringsstil.

Vi får tilbakemeldinger på at mange studenter faller litt av lasset i starten på ulike studier fordi fagene kan virke vanskelige og utilgjengelige. Vi bidrar til å lette på dette, og det er bra. Da er det jo lettere for dem å hekte seg på det teoretiske igjen.

– Det kan være vanskelig å både få anledning til og ha mot til å spørre forelesere direkte om det de lurer på. Da er det lettere å ta det opp med oss mentorer. Så kan vi igjen gå til foreleserne og be om svar om det er noe vi ikke fikser.

– Et smil betyr mye når du er ny. Men det som er ekstra viktig er at de nye studentene kjenner igjen et ansikt, noen som hilser på dem, vet hvem de er. Det er ganske overveldende å begynne på et nytt universitet eller høyskole om du ikke kjenner noen. En student sa: «Med det samme vi begynner på UiA, er dere der. Hilser. Smiler. Det dere gjør er fantastisk, bare det å sitte å prate med oss, bli kjent, vise interesse, gjør at vi får et annet inntrykk av hele universitetet. 

MenneskemøteKompetanse styrker oss

Av og til får han i rollen som mentor også del i hva studentene strever med både på studiet og i livet. Da stiller han opp som medmenneske. Og er glad for opplæringen i MenneskemøteKompetanse som blant annet har fokus på å trene på hvordan vi kan være gode i møte med andre, gjøre dem trygge og møte dem på godt og vondt. Slik at vi kan lage godt læringsmiljø. Målet er jo at alle skal kjenne tilhørighet. Da lærer vi bedre.

– Hvordan har du vokst på dette?

– Jeg har lært mye om å møte og verdsette forskjellige folk. At det går an å ta ut ulike sider av seg selv med ulike mennesker. At selv om jeg er den typen jeg er, trenger jeg ikke bare være med de som er mest mulig like. Jeg har fått mye ut av å prøve å forstå dem som er annerledes enn meg selv. Som er andre personligheter og som lærer på andre måter enn jeg gjør.  Jeg har også fått en bedre selvfølelse. En klarer å akseptere det jeg ikke er så bra på, og være takknemlig for den jeg er og det jeg får bidra med i mentorrollen.

Vi får faktisk trent en del på ledelse, det å lede grupper også. Og det er verdifullt videre i arbeidslivet.

– Hva er viktig som tilrettelegger og leder?

– Å løfte andre. Verdsette at de er sånn de er, selv om alle er forskjellige.

Betydningen av mentorer er større enn han ante

Og bare et dykk inn på DropInsenteret og samtaler med de som deltar, viser at Preben er en helt, et forbilde for dem som betyr en forskjell.

Selv blir han ydmyk og nesten litt rørt av det: 

– Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle havne i en sånn rolle. Jeg var aldri faglig sterk på ungdomsskolen, men det har kommet seg etter hvert. Jeg var litt tilbaketrukken på barneskolen, kanskje litt klovn. Deretter ble jeg en litt nerd metall-type, men jeg har alltid hatt venner, og det betyr noe, smiler han.

Preben synes det er spennende og utfordrende å være med å skape godt læringsmiljø. 

– Det er jo mye lettere å lære når vi også har det gøy! Læring skal jo være gøy. Dessuten får jeg også mange nye venner gjennom å være mentor, så mentorrollen gir mye tilbake.