Ph.d-prosjekter ved KiK

Forskningsprosjektet Kritisk distanse eller euforisk omfavnelse: En undersøkelse av ungdommers opplevelse av scenekunst i Den kulturelle skolesekken (DKS), gjennom affektiv og performativ kritikk (arbeidstittel) tar utgangspunkt i hennes praksis og bakgrunn som scenekunstkritiker. Gjennom kritikkverksteder vil prosjektet undersøke hvordan performative og affektive spor fra en forestillingsopplevelse kan komme til uttrykk.

Performative Arts-Based Audience Research: Investigating experiences with high modernist works for solo flute.

Prosjektet søker å belyse meningsskapende prosesser hos et konsertpublikum i møte med
eksperimentelle soloverk for tverrfløyte komponert under etterkrigsmodernismens
‘glansdager’ i perioden 1960-1970. Deltagerne inviteres på bakgrunn av egen interesse for
klassisk musikk, og deres opplevelse dokumenteres gjennom egne notater under selve
konserten, en ettersnakk etter konserten, og oppfølgende samtaler.
Analysen arbeides frem gjennom et post-humanistisk syn på vitenskapsteori, som innebærer
at begreper om ‘mening’ ikke er begrenset kun til selve komposisjonene, utøverenes
fortolkning av dem, eller publikummets selvrapport om opplevelsen. Snarere betraktes
mening som noe som skapes i øyeblikket, men som alltid har tydelige koblinger til det som
har vært, og det som kommer til å bli.
Som en videreutvikling av funnene i avhandlingen, vil resultatene også konfigureres som
fortellinger der mulighetsrommet for kreative nytolkninger av verkene åpnes opp.

Nye transnasjonale fortellinger om nordisk fotografisk modernisme

Dette prosjektet vil, på bakgrunn av den unike samlingen av fotografier i Nicolai Tangens kunstsamling, undersøke mulighetene for å etablere nye, transnasjonale perspektiver på nordisk fotomodernisme. Dette er perspektiver som så langt har vært fraværende i den nordiske fotohistorieskrivningen, som i stor grad har vært preget av metodologisk nasjonalisme. I tillegg vil prosjektets vektlegging av fotografiet som medium bidra til å utfordre en «kanonisert» kunsthistorisk fortelling om modernismen, ved å fremvise nordisk modernisme som et multimedialt fenomen.

Tone and attunement: Co-singing in families living with dementia

This PhD-project explores how persons with dementia and their relatives can use co-singing as an integrated part of communication and interaction in their daily life. The concept of co-singing offers a supplemental approach to (indirect) music therapy and music therapeutic caregiving and caregiver-singing developed within institutional dementia care. Co-singing highlights singing as a relational activity – a form of togetherness – and draws on the persons’ own experiences with singing throughout their lives. The project is inspired by posthuman and new-materialist theory and philosophy, and theories connected to neuropsychology and neuroscience.

The Child is Present - children and young people as choreographers and choreographic material

This practice-driven enquiry proposes a series of practical collaborations between adults, children and young people, and attempts to uncover some of the artistic and pedagogic problems, potentials and resistances thought to arise from such constellations. The child is approached as choreographer and as choreographic material; as a capable performance maker as well as a particular presence on stage. The work seeks to expand the idea of access in participatory and co-creative situations and looks for alternatives to referential movement language and (self)expression as key characteristics in the choreographic process.

Female saxophone expressions? – Kunstneriske udtryksmåder hos en ny generation af kvindelige saxofonister.

Ph.d-projektet ønsker at præsentere en nymaterialistisk tilgang til forskningsundersøgelser indenfor musik. Projektet bygger på en udforskning af musikalske møder mellem saxofonister fra ovennævnte generation og mit eget virke som saxofonist i nogle af mine bands samt min kompositionspraksis med brug af grafisk notation. Gennem tænkning som Gadamers forståelse af horisonter, Butlers performativitets-begreb, Spivaks ”outside-in” og Barads agentiale realisme søger projektet at øge forståelsen af hvad, der er i spil.

Instrumentalopplæring integrert i skolehverdagen. 

Norsk Kulturskoleråd har visjonen «Kulturskole for alle». Kulturskolen er hjemlet i Opplæringsloven og med dette som bakgrunn er det nærliggende å anta at kulturskoleopplæring er viktig for mange, både elever, lærere og foreldre. Alle kommuner har kulturskole, men de er ulike i utforming og er organisert svært ulikt fra kommune til kommune. Det heter kulturskole og bør følgelig være nært knyttet til grunnskolen. Samhandlingen mellom kulturskole og grunnskole er ofte ulikt organisert og ulikt forankret i kommunens planverk.

Ved å se på ulike organisasjonsmodeller for kulturskole-skolesamarbeid og videre intervjue elever som har instrumentalopplæring tilknyttet disse modellene, ønsker jeg å avdekke om de ulike modellene gir ulikt læringsutbytte i skolesammenheng, både når det gjelder selve instrumentalopplæringen, men også med hensyn til resten av skoledagen. 

Hovedproblemstillingen i studien vil være: Hvilken betydning har ulike organisasjonsformer/modeller for samhandling kulturskole/grunnskole for instrumentalopplæringen i kulturskolen?

Studiens formål er å frembringe ny kunnskap som kan gi grunnlag for valg av samarbeidsmodell for den enkelte kommune. 

Ph.d.-prosjektet Å tenke gjennom affekt: Affektiv usikkerhet i politisk engasjert samtidsteater

 undersøker det kritiske potensialet i tilskueropplevelser preget av affektiv usikkerhet. I prosjektet analyseres tre forestillinger som griper inn i sammensatte samfunnsutfordringer uten å tilby løsninger på utfordringene som skisseres. Forstillingene legger til rette for en affektiv usikkerhet av lengre varighet og har potensiale til å utløse en bearbeidelsesprosess som strekker seg utover forestillingens «her-og-nå». Jeg analyserer hvordan de estetiske og dramaturgiske strategiene i forestillingene produserer affektiv usikkerhet tilskueropplevelsen. Jeg undersøker også det performative aspektet – hva den affektive usikkerheten gjør med oss som tilskuere og hvordan vi bearbeider den som erfaring. Den overordnede analysestrategien er å tenke gjennom affekt. Forskningsspørsmålene undersøkes gjennom erfaringsorientert forestillingsanalyse som tar utgangspunkt i egen tilskueropplevelse og -erfaring. I en av analysene inndrar jeg også andre tilskueres opplevelser og erfaringer.  Den flerstemmige forestillingsanalysen inkluderer empirisk resepsjonsforskning som en metodisk utvidelse, og gir gjennom en eksplorativ metodisk undersøkelse et bud på hvordan forestillingsanalyse kan dra veksler på teaterpedagogisk praksis.

Trained as visual artist and pedagogue, my arts-based research is related to a performative approach to the ancestral technique of wet wool felting.

I joined the PhD program at the University of Agder in 2018, with the project “Performance, experience and intra-active teacher training in visual arts”. The focus on the working process endeavour to disclose what co-making with others can display, that the final product of felted wool does not.

Some of my on-going research and reflections are published in international scientific journals. Here are the links to two of them:

Jamouchi, S. (2020) Affective togetherness in arts education. Lingering on a performative approach to wool felting. In Matter. Journal of New Materialism Research. https://revistes.ub.edu/index.php/matter/article/view/31840/32140

Jamouchi, S. (2019) Exploring a Performative Approach to Felting Wool. An autoethnography for two? In The European Journal of Philosophy in Arts Education. Vol. 4No.01 (2029) http://www.ejpae.com/index.php/EJPAE/article/view/27/23

Arbeidstittelen på prosjektet er «Øyeblikk av deltakelse -en undersøkelse av kryssfeltet mellom deltaker, psykodramatiker & psykodrama».

Det vil være særlig fokus på opplevelsesdimensjon og meningsskapende prosesser hos deltakeren, samt dramaturgiske strategier i samskapingen av et psykodrama. Det vil benyttes en kombinasjon av kvalitative og kunstbasert forskningsmetodologi i prosjektet.