0
Hopp til hovedinnhold

Kontantbasert bistand trenger langsiktig planlegging

Pengestøtte kan bidra til å redusere veksten i barnearbeid og styrke flyktningers muligheter til å prioritere egne behov.

Bilde av et flyktningtelt. På teltet er det skrevet "We've lost a lot but still have hope".
Kontantbasert bistand gir håp og gjør flyktningene mer selvstendige. På bildet har flyktninger skrevet at de har mistet mye, men fremdeles har håpet i behold. Foto: Leger uten grenser

Kontantbasert bistand, eller på engelsk, cashbased assistance, sørger for at flyktninger selv får bestemme hvordan de vil prioritere egne behov. Med tilgang til kontanter – via bankkort eller en mobilapp – handler flyktninger oftere og i større mengder. Det gir dem fersk og variert mat, og derfor bedre helse. Men pengestøtte betyr ikke nødvendigvis en ubegrenset forbedring av flyktningers tilgang til bedre helse, utdanning og bosituasjon i vertslandet.

Tall fra FNs Høykommissær for flyktninger viser at 82,0 millioner mennesker ble tvunget på flukt på grunn av konflikt, vold, forfølgelse og brudd på menneskerettigheter i 2020. De fleste flyktninger lever i områder der de på lik linje med landets øvrige innbyggere har tilgang til markeder og tjenester. Å gi flyktninger muligheter til å ta aktive valg og beslutninger knyttet til egen livssituasjon er viktig. Det er også andre positive ringvirkninger av kontantutbetalinger.

Forskningsdagene

Som en del av Forskningsdagene 16.-27. september, publiserte Universitetet i Agder åtte kronikker i Agderposten og Fædrelandsvennen. Denne kronikken ble først publisert i Agderposten 22. september 2021.

Tyrkia er vert for verdens største flyktningbefolkning på nesten 4 millioner mennesker. Flereav de store humanitære organisasjonene opererer i landet, blant annet Flyktninghjelpen. Tall fra disse i perioden 2013–2019 viser at kontante utbetalinger til flyktningene virker best når de brukes på kort sikt.  For det første kan pengestøtten redusere veksten i barnearbeid med opp mot 40 prosent. I områder med mange flyktninger er barnearbeid et problem. Ofte gjør en ustabil økonomisk situasjon at flyktninger må selge eiendelene sine, sette seg i gjeld eller bli ofre for økonomisk utnytting i arbeidslivet. Bruk av kontantbasert bistand kan gjøre flyktninger mindre sårbare for dette.

For det andre kan vedvarende og økt bruk av denne bistandsformen i kortsiktige perioder (for eksempel 1-3 år) bidra til bedre helse og utdanning av flyktninger. Å ta ansvar for egen matlaging og innkjøp gir et kostholdsmangfold. Dessuten får flyktningene mulighet til å betale for helseutgifter og slik følge opp egen fysiske og psykiske helse. Pengestøtte har også vist seg å ha positiv innvirkning på antall flyktninger som registreres i grunnskolen i lokalsamfunnet der de bor. For det tredje kan kontantbasert bistand også bidra til at flykningene selv finner og betaler for sitt bosted i vertslandet. Deltakelse i leiemarkedet øker flyktningenes mulighet til å bosette seg på steder med tilgang til vann og sanitæranlegg. De får også muligheten til å bosette seg i områder med god sikkerhet og lavere risiko for å utsettes for vold.

Kontantbasert bistand fungerer best på kort sikt over 1-3 år. Den kan også virke når den gis over flere år, fra 3-7 år. Men våre analyser viser at en jevn økning i pengestøtte ikke kan garantere bedre helse, utdanning og bosituasjon i et slikt langtidsperspektiv. Det kommer særlig an på i hvor stor grad helse- og utdanningssektoren og markedssituasjonen i landet er utviklet. Tall fra Tyrkia i perioden 2015–2017 viser utfordringer knyttet til landets generelle infrastruktur for helse- og utdanningstilbud. Vedvarende og økt kontantbasert bistand bidro til at helse- og utdanningstjenester raskt ble overbelastet.

Situasjonen i leiemarkedet var tilsvarende. Økning i pengestøtte bidro til økt konkurranse og økte priser på boligleie. Vår analyse viser også at i et langtidsperspektiv der flyktninger mottar økende kontantbasert bistand, forsvinner noe av incentivet til å finne seg arbeid. Videre viser vår studie en økning i det som ofte kalles antisosiale aktiviteter. Sistnevnte referer til aktiviteter som inkluderer kjøp av alkohol, narkotika, sigaretter, eller seksuelle tjenester. Flere utgifter av denne typen fører til økt sårbarhet blant flere medlemmer av husstanden.

Norge har påtatt seg rollen som pådriver internasjonalt for å fremme økt bruk og bedre koordinering av kontantbasert bistand, Det kommer blant annet frem i regjeringens bistandsstrategi (regjeringen.no). Men det nytter ikke bare å sende penger. Vertslandet må settes i stand til å ta i bruk pengene. Kapasitetsbygging – på alle nivåer i vertslandene – er nøkkelen til effektiv pengestøtte. Det gjelder på områder som kompetanse og utdanning av helsepersonell og andre fagfolk i vertslandet. Det koster mye å styrke tilbudet innen helse og utdanning, men slik kapasitetsbygging kan også bidra til å redusere spenninger mellom flyktninger og lokalbefolkningen. Det kan bedre integrasjon av flyktninger i vertsamfunnet. Det kan også bidra til at flere flyktninger velger å utdanne seg. I tillegg kan det forbedre og opprettholde flyktningers verdighet og følelse av kontroll over eget liv.

Dette er viktige dimensjoner for Tyrkia som har tatt imot flyktninger fra Syria. Nå blir det også viktig for Iran, Pakistan og andre som skal ta imot afghanske flyktninger.