Ny bok om digital styring

Boken professor Leif Skiftenes Flak er aktuell med heter Scientific Foundations of Digital Governance and Transformation - Concepts, Approaches and Challenges, og er utgitt på forlaget Springer. Boken representerer et viktig kunnskapsgrunnlag for å forstå og sette ord på endringene og den nye virkeligheten som digitaliseringen innebærer. «Digital governance», på norsk digital forvaltning og styring, har blitt et etablert fagområde som omfatter styring og tjenesteutvikling innen offentlig sektor, og hvordan dette kan utvikles gjennom bruken av IKT. Det er likevel en relativt ung vitenskapelig gren, og redaktørene av boken – Leif Skiftenes Flak, Yannis Charalabidis og Gabriela Viale Pereira - så behov for begrepsavklaringer samt å etablere en tydeligere felles referanseramme.

Samler kunnskap og begreper

– Målet med boken har vært å systematisere forskningsbasert kunnskap om feltet vi kaller digital styring og transformasjon. I dag er digital styring et internasjonalt forskningsfelt, men preget av en viss konseptuell forvirring – forskere bruker ulike begrep basert på sitt eget felt og forskningstradisjon. Det var behov for en oppdatert oversikt som samler og systematiserer konsepter, grunnleggende prinsipper, teorier, metodologi og verktøy på fagområdet, sier Flak.

Som leder for Senter for digital transformasjon (CeDiT) representerer Flak et bredt tverrfaglig miljø som forsker på forholdet mellom digitale transformasjoner og samfunn, organisasjoner og enkeltpersoner.

– For tiden bruker man begrepet digital transformasjon som et slags sekkebegrep om teknologidrevne endringer i eksempelvis styringsmodeller, organisasjonsstrukturer og arbeidsprosesser, sier Flak. Det er viktig å huske at for få år siden ble begrepet digitalisering benyttet med omtrent samme meningsinnhold. Og før det igjen, snakket vi om IT-baserte organisatoriske endringer og prosessautomatisering. Fortsatt brukes disse begrepene om hverandre og boken bidrar forhåpentligvis til å rydde litt i hvordan vi bruker disse. Èn viktig årsak til at flere har begynt å bruke begrepet transformasjon, er nok at digitale teknologier og tilgang på store datamengder muliggjør stadig mer dyptgripende endringer.

En tverrfaglig tilnærming

Digital styring bringer sammen perspektiver fra statsvitenskap (offentlig styring) og informasjonssystemer. Institutt for informasjonssystemer var tidlig ute med en slik tverrfaglig tilnærming til digitalisering, og var allerede tidlig på 2000-tallet sentrale i å etablere et skandinavisk forskningsmiljø som spisset seg inn mot digitalisering av offentlig sektor. Senere ble stipendiat Frank Danielsen og Flak med i ERASMUS+-prosjektet GOV 3.0, hvor hensikten var å bidra til å konsolidere digital styring som et levende vitenskapelig fagområde. Prosjektet samlet forskere og praktikere fra en rekke land, og utviklet en kunnskapsbase med oversikt over studier, kurs og litteratur innenfor feltet. Dette dannet grunnlaget for utgivelsen av boken.

– Begrepet digital transformasjon har fått stor oppmerksomhet innen informasjonssystemer og ledelsesfag de senere årene, men er ikke blitt brukt i så stor grad innenfor forskning på offentlig sektor. Dermed risikerer vi å studere tilsvarende fenomener i offentlig og privat sektor med ulikt begrepsapparat. Et av bokkapitlene definerer for eksempel sentrale begrep som digitisering, digitalisering og digital transformasjon. Begrepene er i utgangspunktet generelle, men vi eksemplifiserer dem i kontekst av digital styring. Når vi opererer innenfor en kontekst av offentlig sektor, er det selvsagt positivt at det blir stadig større oppmerksomhet om fenomenet også innenfor statsvitenskapen, sier Flak.

Data som grunnlag for beslutninger 

En stadig mer datadrevet samfunnsutvikling krever en tettere kobling mellom ulike forskningsfelt. Derfor er også CeDiT sammensatt av representanter fra ulike samfunnsvitenskapelige disipliner:

– Vi ser at data i stadig større grad utgjør grunnlaget for offentlig tjenesteutvikling og beslutninger som tas i samfunnet. Slike data kan for eksempel være sensorgenererte miljødata som danner grunnlag for klimastyring eller ulike typer persondata som kan utløse helt eller delvis automatiserte offentlige tjenester. Det er nyttig å forstå og tolke denne utviklingen i et bredt faglig fellesskap, sier han. 

Andre bidragsytere i boken er stipendiatene Tove Sofia Engvall og Frank Danielsen, samt professor Øystein Sæbø. 

Les mer om boken her.