– Vi er smartere, sikrere og sterkere

Før eller siden vil enhver by møte katastrofer, trusler eller andre store utfordringer. Terror, ulykker, stigende havnivå, flom, og hundreårsstormer må kunne takles. Siden 2015 har Kristiansand samarbeidet med seks andre europeiske byer (se egen liste) og fire universiteter, deriblant UiA. Målet har vært å finne gode måter kommunene kan håndtere morgendagens utfordringer på.

− En følge av deltakelsen i forskingsprosjektet er at vi nå har innarbeidet tanker om motstandsdyktighet i en rekke av kommunens planer helt opp til kommuneplanen – som her i kommuneplanens samfunnsdel, sier Sigurd Paulsen.

– Jeg tror ikke jeg tar for hardt i dersom jeg sier at vi er sikrere, smartere og sterkere som kommune i dag enn vi var da vi startet dette. Vi vet mer om hva vi skal 

gjøre dersom store ulykker, ekstremvær og andre natur- eller menneskeskapte hendelser rammer, sier beredskapsleder Sigurd Paulsen i Kristiansand kommune.

Blant de første i Europa

Forskningsprosjektet heter Smart Mature Resilience, og inngår i EUs hovedforskningsprogram Horizon 2020 som fokuserer på fremtidige utfordringer i Europa.

Prosjektet koordineres av Universitetet i Navarra i Spania. Forskere fra Universitetet i Strathclyde i Skottland, Linköping universitet i Sverige og Universitetet i Agder bidrar i prosjektet. I tillegg er det internasjonale nettverket for bærekraftige byer, ICLEI, deltaker.

Læring og samarbeid

For deltakere fra Kristiansand har det vært givende å samarbeide med de andre aktørene om utfordringene de har felles, som terror, klimaendringer og flyktningestrømmer.

– Lokalt har også deltakelsen i prosjektet vært av verdi for samarbeid og samskaping, for eksempel i forbindelse med beredskapsøvelser. Kommunen samarbeider bedre med andre beredskapsenheter som politi, brannvesen og helsevesen i dag, enn da vi startet, sier Paulsen.

I flere øvelser har det blitt synlig hvor viktig gode samarbeid mellom disse er når krisen først rammer.

Europeisk håndbok

Forskningsprosjektets hovedmål er å utvikle et sett med retningslinjer for krisehåndtering. Det lages også en prototype for en krisehåndteringshåndbok for byer som arbeider med å gjøre seg selv bedre i stand til å motstå, absorbere og gjenopprette seg selv dersom katastrofer og omveltninger skulle skje. Tanken er at arbeidet kan føre frem til felles europeiske måter å planlegge og handle på.

– Vi har gått fra å være relativt usikre på noen områder, til der vi er i dag hvor vi har innarbeidet tanker om hva vi skal gjøre i kommunale styringsdokumenter helt til topps i dagens kommuneplan. Det er en styrke og gir oss et veldig godt utgangspunkt for videre beredskapsarbeid, bedre enn mange andre, sier Paulsen.

Utviklet motstandsdyktighetsmodell

I krisehåndteringshåndboken finnes det en modell som viser hvor moden en by eller kommune er med tanke på kriser, og hvordan de kan forbedre seg. Den hjelper med å prioritere tiltak, velge strategi og synliggjøre finansieringsbehov.

Modellen, kalt SMART, inneholder fem nivåer fra lavt til meget godt. S er bunnivået og står for start. M er for moderat, A for avansert, R for robust, og T for toppnivået. Kristiansand er i dag på nivåer over S på de fleste områder.

– På noen er vi på moderat og på andre avansert og robust. Men så er det selvsagt også områder hvor vi har utfordringer, sier Sigurd Paulsen.

Trenger flere øvelser

En av Kristiansands styrker handler om kommunikasjon. Der gir beredskapslederen byen sin en tydelig A.

– Vi har godt utstyr, både vi i kommunen og innbyggerne. Vi har alle smarttelefoner og vi har et eget nødnett. Men hvis vi vil opp et nivå til robust, må vi bli flinkere til å bruke teknologien. Vi må sannsynligvis ha flere øvelser enn vi har hatt til nå, sier han.

Videre skårer Kristiansand høyt når det gjelder planer for kommunikasjon og informasjon til byens innbyggere om krisehåndtering. Kommunen har gjennomført et stort prosjekt hvor målet var å øke egenberedskapen blant innbyggerne. Over 400 deltok.

– På sikt håper vi at publikum ikke bare vil etterlyse hjelp fra kommunen når en krise rammer, men i stedet vil si at de er forberedt og vil iverksette tiltak selv. Når vi dit, er vi en robust kommune, sier han.

Utfordringer på økonomiområdet

Kristiansand kan bli bedre på å synliggjøre økonomiske konsekvenser og gevinster knyttet til hvor motstandsdyktige kommunen er.

– Vi har også utfordringer fordi motstandsdyktighet og motstandsmodenhet er innvevd i alt vi gjør. Dette har vi utfordringer med å vise budsjettmessig, men vi blir bedre, sier han.

Blir gjerne med videre

Når forskningsprosjektet avsluttes i 2018 fortsetter arbeidet med å øke Kristiansands motstandsdyktighet.

– De natur- og menneskeskapte utfordringene som vi står overfor er de samme som da vi startet og må håndteres på så god måte som mulig. Hele storkristiansand vil bli omfattet av det videre arbeidet, sier beredskapsleder Sigurd Paulsen som ønsker at kommunen blir med i nye prosjekter slik at de kan være en del av forskningsfronten innen beredskap.

SKAPER ROBUSTE MODELLER

Jaziar Radianti lager modeller som europeiske byer bruker for å bli mer motstandsdyktige mot katastrofer.

Hun er overingeniør og ph.d. ved CIEM – Senter for integrert krisehåndtering ved Universitetet i Agder. Til daglig leder hun CIEMlab, senterets brukersentrerte laboratorium som kobler myndigheter, nødhjelpsetater, frivillige organisasjoner og næringsliv sammen. I koblingene oppstår innovasjon og kunnskapsutveksling mellom akademia og brukere innen krisehåndtering.

Styringsverktøy

CIEM er involvert i flere større europeiske forskningsprosjekter. Radianti deltar i flere av dem, blant andre Smart Mature Resilience. Hovedoppgaven hennes er å utvikle modellene som ligger i verktøyene kommunene kan bruke.

– I arbeidet tar vi hensyn til en rekke faktorer. I hvilken retning man vil gå, hva kan oppstå og hvilke politiske føringer ligger til grunn, sier hun.

Ut av dette lages grafiske modeller hvor konsekvensene av å endre én eller flere av faktorene blir synlig.

– I sum gjør dette at vi får et styringsverktøy som myndigheter og andre kan bruke for å gjøre byen sin mer motstandsdyktig når det gjelder både varslede og uforutsette hendelser, sier Radianti.

– givende arbeid

Modellene er helt sentrale i EUprosjektets hovedverktøy SMART, og det er ikke tilfeldig at oppgaven med å utvikle modellene ble lagt til Universitetet i Agder og Jaziar Radianti. I mer enn 15 år har hun arbeidet med modellering, først i en mastergrad ved Bandunguniversitetet hjemme i Indonesia og siden gjennom en doktorgrad ved Universitetet i Bergen. Hun skal være en av de beste på sitt felt.

– Det er givende å være med på å legge grunnlaget for fremtidig utvikling av byene i Europa. Vi vet at utfordringene er der. Om vi kan være med på å gjøre byene bedre i stand til å møte dem, er det selvsagt veldig bra, sier hun.

Prosjektet tilfører gir støtte til kommuner gjennom ulike leveranser:

• Motstandsdyktighetsmodell (SMART) som definerer og viser vei til forbedring.
• Spørreskjema for systematisk risikovurdering som viser motstandsevne.
• Retningslinjer som kvalifiserer forbedringsarbeidet.
• Modell for diagnostisering, overvåking og utforsking av en bys motstandsdyktighet.
• Verktøy som kommuniserer med befolkningen og integrerer den i robusthetsarbeidet.

Generelle retningslinjer

Prosjektet er del av EUs Horizon 2020-program. Universitetet i Agder har vært med på de fleste arbeidspakkene i prosjektet, forteller professor og prosjektleder for UiA, Jose J. Gonzales:

– I tillegg til modelleringsarbeidet har vi vært sterkt involvert i kommunikasjonen mellom byene og forskningsmiljøene, særlig Kristiansand. Videre har en rekke simuleringer og utarbeidelsen av kommunikasjonsverktøy blitt utført her hos oss.