0
Hopp til hovedinnhold

Utgjør snart ti prosent av Norges kraftproduksjon

Norge trenger isolert sett ikke mer vindkraft. Spørsmålet nå er derfor hvorfor vi skal ha mer, og hva skal vi gjøre med verdien vinden skaper? 

I løpet av 2019 settes det rekord for norsk vindkraft med over 1.000 MW ny kapasitet, tilsvarende strøm til nær 200.000 husstander. Utbyggingstakten i norsk vindkraft har aldri vært høyere, selv om nye rekorder for kapasitetsøkning ble satt både i 2017 og 2018. 

"

– Vi går inn i en tid der vi trenger en tydeligere politisk avklaring på hva vi vil med vindkraft i Norge.

" Mikeala Vasstrøm, førsteamanuensis

– Med dagens rammer er vindkraft lønnsomt i Norge, selv uten subsidier. Det ventes derfor fortsatt utbygging. 

Det sier førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging. Hun leder forskningsprosjektet Windplan, et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Danmarks Tekniske Universitet (DTU). 

– Det er ingen tvil om at vindkraft er kommet for å bli, og at vi vil se en videre utvikling og utbygging i overskuelig fremtid. I flere år vil dette først og fremst skje på land, med de utfordringer dette medfører, sier Vasstrøm. 

I prosjektet ser forskerne på hvordan politiske rammer og planleggingsprosesser påvirker hvordan folk aksepterer vindkraftutbygging. I tillegg ser de på hvordan planleggingsprosessene åpner eller lukker for deltakelse på grasrot- og kommunenivå, og hvilke aktører som faktisk blir hørt i  vindkraftutbyggingen i Norge. 

Etterlyser verdivalg 

Hanne Haaland, Mikaela Vasstrøm og Hans Kjetil Lysgård, foto

VINDKRAFTFORSKERE: De forsker på politiske rammer og planleggingsprosesser rundt vindkraftutbyggingen i Norge. F.v.: Førsteamanuensis Hanne Haaland, førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm og professor Hans Kjetil Lysgård.

Forskerne ser nå en ny periode i historien om vindkraft i Norge. Tiåret fra 1998 til 2008 var på mange måter preget av tidlig teknologi og reguleringer fra samfunnet for å få det hele i bevegelse. I det neste tiåret, fra 2009 og til i dag, har klimafokuset vært ledende. Samtidig har det skjedd en markedstilpasning ved hjelp av el-sertifikatordningen, og en betydelig utvikling av teknologien.

 – Vi er på vei inn i en tid som sannsynligvis kommer til å bli preget av diskusjoner omkring behov for vindkraft, verdivurderinger knyttet til natur versus klima og fordeling av goder fra vindkraft og styringsregimer, sier Mikaela Vasstrøm.

I tillegg har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) laget et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land på oppdrag av Olje- og energidepartementet. Forslaget består av et kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og et kart over de mest egnede områdene i Norge for vindkraft. Det er sommeren 2019 ute til høring landet rundt. 

Hvorfor mer vindkraft? 

– Vi går inn i en tid der vi trenger en tydeligere politisk avklaring på hva vi vil med vindkraft i Norge, og hvordan vi vil gjøre det, sier Mikaela Vasstrøm. 

"

Vi er vant med å ha større lokal innflytelse på arealsaker i Norge, og når en ikke har det, kan det virke mer konfliktfremmende enn muligens nødvendig.

" Hans Kjetil Lysgård, professor

Spørsmålet er hvorfor skal vi ha mer vindkraft i Norge. Utbyggingene fører ofte med seg svært betente konflikter. Flere av disse vil skape store splittelser over lang tid, særlig lokalt, men også mellom ulike interesser i samfunnet. Samtidig har vi mer enn nok fornybar kraft i Norge til å dekke landets behov.

Ulike hensyn

– I den pågående debatten står mange ulike verdisyn mot hverandre, sier professor Hans Kjetil Lysgård, en annen av forskerne i Windplan-prosjektet.

Klima står mot natur, lokale hensyn står mot nasjonale, og det nasjonale står mot det internasjonale. Professoren mener vi ville vært tjent med en tydeligere verdiavklaring rundt hvorfor vi skal hamer vindkraft i Norge. I andre land er konfliktnivået mindre.

– I både Danmark og Skottland, som vi ser særlig på, har de ikke nok fornybar energi i eget land fra før. I Danmark har man heller ikke uberørt natur. I forbindelse med miljøaspektet har de derfor et tydeligere hvorfor-svar enn det vi har, sier Lysgård.

Fordelingsspørsmålet

Illustrasjon av egnede områder for vindmøller i Norge

NVE har laget et forslag til nasjonal ramme for vindkraft på oppdrag fra Olje- og energidepartementet. Dette temakartet viser områdene NVE peker på som de mest egnede områdene for vindkraft på land i Norge. (Kilde: NVE)

Store økonomiske interesser er involvert. Eierskap- og fordelingsspørsmål knyttet til verdiene i vindkraften synes derfor også å komme sterkt de nærmeste årene.

Her har Norge sin en egen historie. Verdien i vannkraften ble i sin tid tatt ut først og fremst lokalt, og oljen nasjonalt.  Ønsker vi å gjøre noe tilsvarende med vindkraften i forbindelse med nye konsesjoner, eller vil vi gjøre noe annet?

– I dag eier for eksempel utenlandske investorer, som tyske pensjonsfond og andre, i underkant av 80 prosent av vindkraftselskapene som er virksomme i Norge. Hvordan vi organiserer dette fremover er også et verdivalg, sier Lysgård.

Liten lokal innflytelse

Forskerne peker også på det juridiske rammeverket rundt planprosesser knyttet til vindkraftutbygging, som er annerledes enn i saker som angår annen arealplanlegging i en kommune. I de fleste utbyggingssaker har en kommune stor juridisk påvirkning på utfallet gjennom Plan- og bygningsloven, men i vindkraftsaker er konsesjonsprosessen frikoblet fra denne loven.

– Det er faktisk litt spesielt at det i vindkraftsaker er slik at NVE og Olje- og energidepartementet, altså sentrale myndigheter, har så stor formell makt i saker som fysisk sett angår enkeltkommuner så sterkt. Vi er vant med å ha større lokal innflytelse på arealsaker i Norge, og når en ikke har det, kan det virke mer konfliktfremmende enn muligens nødvendig, sier Lysgård.

Spennende år

Forskerne ser frem til høringsfristen for NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land går ut, og debatten som ventes å komme ut av det.

– Dette er kommunenes og fylkeskommunenes, ja, alles mulighet til å komme med sine innspill til hvordan vi skal gå frem i det videre arbeidet med vindkraft på land i Norge, sier Mikaela Vasstrøm.

Vindkraft i Norge i dag

Norge har i dag 36 vindkraftverk med til sammen 625 turbiner.

  • Disse har en samlet installert ežekt på 1.749 megawatt (MW), og en årlig normalproduksjon på 5,5 TWh (milliarder kilowattimer). Det tilsvarer strømforbruket til over 340.000 husstander.
  • I tillegg er det 16 nye kraftverk under bygging som vil mer enn fordoble dagens vindkraftproduksjon når de kommer i drift.
  • Videre har myndighetene gitt konsesjoner for bygging av ytterligere 39 vindkraftverk i Norge.

Send studiet på mail