Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold
Mechatronics Innovation Lab på Campus Grimstad. Bilde

Tydelig innvevd i Agder

KRONIKK
Etter ti år er Universitetet i Agder tydelig i veven som utgjør Agder. I de neste ti vil samarbeid og samskaping bare øke.

Et universitet kan spille mange ulike roller i samfunnet. De to mest kjente er undervisning og forskning. Her skal vi konsentrere oss om universitetets regionale rolle. Hva er den?

For det første er den nedfelt i lovverket for universiteter og høyskoler. Så universitetet skal spille en rolle. Men sammenlignet med undervisning og forskning, er den lite konkretisert og heller ikke gjort målbar i form av indikatorer. Så det er opp til oss alle å få mest mulig ut av den. 

For å forenkle kan vi tenke oss to hovedtyper regional rolle universitetet kan ha; den passive og den aktive. I den passive, regionale rollen er universitetet en observatør til det som skjer i regionen, mens i den andre rollen er universitetet en aktiv og engasjert deltaker sammen med andre aktører i regionen – som bedrifter, næringslivsorganisasjoner, offentlige institusjoner, som kommuner, fylkeskommuner, sykehus og andre.

Det er klart at den passive rollen betyr mye. Både antall ansatte og studenter har økt jevnt de siste ti årene ved UiA. De økonomiske ringvirkningene av universitetet, med over 13 000 studenter og nær 1200 ansatte og er store og betydelige. Universitetets budsjett er alene på over 1,3 milliarder kroner i året.

"

"I tillegg kommer økonomiske, kulturelle og sosiale effekter av å ha mange studenter og høyt utdannede personer i regionen. Også det betyr mye."

"
Romulo Pinheiro, professor Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag.Portrettbilde

Romulo Pinheiro, professor ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag.

Men hva med den aktive rollen? Selv om denne regionale rollen er relativt ny, er ikke samarbeid med aktører i Agder noe nytt. Som en tidligere høgskole med profesjonsutdanninger for lærere, sykepleiere, ingeniører og andre har UiA betydelig erfaring fra denne typen samarbeid. 

Via studiene er det for eksempel et bredt samarbeid som involverer mange tusen studenter og ansatte ved UiA i et samarbeid med hundrevis av regionale aktører, bedrifter og virksomheter – både offentlige og private. Dette er et samarbeid som er nødvendig for å få utdannet velkvalifiserte kandidater til arbeidsmarkedet og for å kunne få gjennomført forskningsprosjekter. 

En del av dette samarbeidet er formalisert i form av avtaler om utplassering av studenter i praksis eller skriving av master- og bacheloroppgaver. En annen del er organisert gjennom egne sentre som Praxis-sør ved Fakultet for Samfunnsvitenskap, og Senter for eiendomsøkonomi og RIS-senteret på Handelshøyskolen ved UiA.

I tillegg kommer et utstrakt uformelt og ad hoc basert samarbeid mellom forskere og aktører i regionen. Nå, etter ti år, er UiA en tydelig del av veven som utgjør Agder.

James Karlsen, førsteamanuensis Institutt for arbeidsliv og innovasjon. Portrettbilde.

James Karlsen, førsteamanuensis Institutt for arbeidsliv og innovasjon.

UiA har tidligere blitt beskyldt for å ha for lite samarbeid med næringslivet. Men også dette har styrket seg de siste årene - og da spesielt med klyngeorganisasjonene som NODE og Eyde. Det er derfor vanskelig å se at påstanden er sann i dag. Men forventningene til slike samarbeid er høye både fra næringsliv og politikere, det vet vi.

De er særlig knyttet til utvikling av innovasjoner; nye produkter, nye tjenester og nye organisasjonsmåter. De politiske forventningene er at dette skal bidra til økt verdiskaping i Agder, og til utvikling av nye arbeidsplasser eller helt nye næringer i regionen.

Kan universitetet bidra her? Svaret er ja. Et nylig eksempel på et slikt langvarig samarbeid mellom UiA, næringsliv og politikere er etableringen av Mechatronics Innovation Lab, (MIL), som ble åpnet i august 2017 i Grimstad. Uten dette samarbeidet hadde neppe dette enestående innovasjonslaboratoriet for industrien i Norge blitt realisert, og i alle fall ikke blitt plassert i Agder.

Kunnskapsutvikling er i sin natur universell. UiA må derfor forske selv og også dra ut og delta i globale kunnskaps- og forskningsnettverk hvis vi vil sikre kvaliteten i både forskning og utdanning – og kunnskapsoverføring til regionen.

Noen kan kanskje mene at en slik deltakelse ikke er nødvendig. Men internasjonal kvalitet er ingen motsetning til regional relevans og engasjement. De kan tvert imot forsterke hverandre. Slik sett er universitetet i en bedre posisjon for å støtte kunnskapsbehovet i regionen hvis det selv er direkte involvert i å utvikle kunnskapsstrukturer på globalt nivå, i stedet for bare å være en oversetter av globale trender og utvikling inn i regionen.

"

"Det tar tid å utvikle god undervisning og forskning. Det samme gjelder den regionale rollen."

"

Hva med framtiden? Og universitetets regionale rolle? Det viktigste bidraget vil fortsatt være å utdanne vel kvalifiserte kandidater til arbeidsmarkedet; kandidater som har ny kunnskap, og som også evner å se at regioner og steder er forskjellige, og at denne forskjelligheten har betydning for innovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling, uavhengig av hvor de får jobb. Men også det at vi stadig får erfaring i samarbeid med arbeidsliv, næringsliv, politikere og frivillig sektor, vil føre til at universitetets bidrag her vil styrkes. 

Agder er en variert region både i kommunetyper, bedrifter, innbyggere og geografi. Det gjør også at kunnskaps-utfordringene varierer. Det er ikke gitt at UiA skal ha samarbeid med alle til enhver tid, men over tid bør UiA rekke ut til flere kommuner og bedrifter og da også til de som er lokalisert lengre unna campusene.

I de kommende årene er det også viktig å tydeliggjøre, konkretisere og dokumentere effekter av den regionale rollen til universitetet. Vi må fortsette å lære og gjøre det lettere å målrette samarbeid og samskaping i framtiden. 

Ti år er ikke en lang periode i et universitets liv. Det tar tid å utvikle god undervisning og forskning. Det samme gjelder den regionale rollen. Men UiA har startet på dette arbeidet. Sammen er vi i gang.