0
Hopp til hovedinnhold

Tidligere barnevernsbarn er studentmentorer

Bidrar i utdanningen av fremtidens barnevernsarbeidere. Oppstartsseminar fredag 30. august!

Hvordan var det for deg? Hva tenkte du da? Hvorfor ble det så ille?

Hun har fått mange av de samme spørsmålene mange ganger, men svarer åpent og utfyllende likevel. Hun har en hjertesak på vegne av utsatte barn og tåler kanskje litt mer.

– Jeg vil at barnas stemme skal bli hørt, slik min ikke ble, sier Kristine Nilsen.

23-åringen har selv hatt barnevernet i livet sitt fra hun var seks måneder til hun ble voksen. Som treåring kom hun i beredskapshjem. Fire år gammel gikk turen til fosterhjem. Etter en rettssak ble det bestemt at jenta, som da var blitt åtte år, skulle flytte tilbake til moren. Ingen spurte hva hun ville, så hun sa ikke noe heller.

– Jeg hatet barnevernet i mange år, sier Nilsen.

Strekker ikke til

Det blåser friskt rundt det norske barnevernet. Fra den ene siden angriper foreldreaksjoner i Norge. Utenlandske familier, spesielt fra Øst-Europa, fra den andre. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har ifølge Dagbladet 5. mai 2019 tatt hele ti norske barnevernssaker til behandling.

Innenfra varsler ansatte, blant annet gjennom kampanjen #heierna, om sprengte fleksitidskontoer fulle av velvillige ekstratimer og stor ressursmangel.

Ansatte jobber seg motløse og gråter over at de ikke strekker til, het det i en kronikk i Adresseavisen 22. mai 2019.

Forebygging virker som en fjern drøm, når man bare har tid til å slukke branner.

Sterke stemmer i barnevernet ønsker at kontaktpersoner i barnevernet ikke skal ha ansvar for flere enn 15 barn. I så fall mangler vi 1.250 slike kontaktpersoner, ifølge tall barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad har fått fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Etterlyser kritisk sans

Monica Brunner

Monica Brunner leder Barnevernstjenesten for Kristiansandsregionen.

Barnevernstjenesten for Kristiansandsregionen er landets største. De 200 ansatte følger årlig opp over 2.000 barn i kommunene Søgne, Songdalen, Lillesand, Birkenes og Kristiansand. Deres viktigste jobb er å forebygge omsorgssvikt og beskytte barn.

Dette gjør de gjennom hjemmebesøk, fosterhjemsarbeid, miljøterapi, døgntilgjengelig barnevernsvakt og gjennom å drive Alarmtelefonen for barn og unge 116 111. Det særlige fokuset ligger på de minste barna.

Nesten halvparten av meldingene de mottar handler om vold. Det er tøffe dager. Mange sterke opplevelser og historier, ispedd forvaltningsoppgaver og samarbeid. Sakene som behandles er mer komplekse enn før, sier de. Det er vanskelig å ta riktige avgjørelser og lett å bli utslitt.

Det er stor utskifting blant barnevernsarbeidere med kort ansiennitet. Barn og foreldre får nye personer å forholde seg til når den forrige enten blir sykmeldt, eller slutter.

– Nyansatte som kommer hit kan lett få praksissjokk, spesielt om de ikke har vært ute i felten, sier leder av barnevernstjenesten, Monica Brunner.

Det er behov for kompetanseheving i barnevernet. I tillegg til storsatsingen Kompetanseutvikling for barnevernet i Agder hvor 450 ansatte får hevet sin kompetanse, trenger de også tilførsel av nye, kompetente krefter.

Brunner får ikke godt nok kvalifiserte søkere til utlyste stillinger.

– Vi trenger flere ansatte med oppdatert kompetanse, og som vet hva de faktisk skal jobbe med når de kommer hit. Evner til kritisk vurdering og analyse av meldinger som kommer inn er viktig, sier Brunner.

Tillit tar tid

Kristine Nilsen har blitt voksen og reflekterer godt rundt egne erfaringer. Nå påvirker hun fremtidens barnevern. Sammen med seks andre tidligere barnevernsbarn møter hun studenter på UiAs nye mastergradstudium i barnevern hver eneste måned.

Første kull startet studieløpet i august 2019. Barnevernsproffene som de kalles, skal fungere som studentenes mentorer gjennom alle fem årene.

– Det viktigste jeg kan lære studentene er at det tar tid for et barn å bygge tillit til en fremmed voksen. Det krever at man behandler barnet med respekt, er ærlig og lar barnet få påvirke hvordan kontakten med barnevernet skal være, sier Nilsen.

Universitetsbarnevernet i utvikling

Siri Merete Reisvaag Johannessen

Koordinator Siri Merete Reisvaag Johannessen er bindeleddet i samarbeidet mellom UiA og Barnevernstjenesten i Kristiansandsregionen.

I tillegg til teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter, skal studentene også bli kjent med seg selv og hva de selv tar med inn i arbeidet. Dannelse er et nøkkelbegrep.

– Proffene forteller sine egne historier fra virkeligheten og tilfører på den måten viktig kunnskap til studentenes utdanning, sier Siri Merete Reisvaag Johannessen.

Hun er koordinator for samarbeidet mellom Barnevernstjenesten for kristiansandsregionen og UiA. Reisvaag Johannessen er ansatt femti-femti ved UiA og i Kristiansand kommune.

Samarbeidet er i utvikling, og den nye mastergraden er det nye fundamentet. Satsingen kaller de Universitetsbarnevernet.

– Vi sikter på et utstrakt og smidig samarbeid gjennom studier, forskning og utvikling på linje med universitetssykehusene. Studiet er utviklet med midler fra Barne- og familiedepartementet og UiA. Valget sto mellom en modell med treårig bachelor- og toårig mastergrad, eller én integrert femårig master.

– Vi valgte det siste og er ikke i tvil om at det vil gi de beste kandidatene for arbeid i barnevernet. Vi får jobbe med de samme studentene over lengre tid, de får mer praksis og vi får en tydeligere rød tråd gjennom studiet, sier Reisvaag Johannessen.

Etterlengtet mastergradsutdanning

Solveig Botnen Eide og Sigrid Nordstoga

De 35 studentene får smake rikelig på virkelighetens barnevernmeny. Totalt består ett av de fem årene av læring ute i praksisfeltet, primært i barnevernet, men også på skoler og i barnehager. De skal både observere og bidra i arbeidet.

I det fjerde året har de refleksjonspraksis hvor de mer eller mindre løper mellom biblioteket og praksisfeltet. Teoriene skal utfordre praksis, og praksis skal utfordre teoriene.

– Møter mellom teori og praksis er uvurderlige i en profesjonsrettet utdanning, sier professor innen etikk i sosialt arbeid, Solveig Botnen Eide.

Hun er studieprogramleder og har sammen med både UiA-kolleger og samarbeidspartnerne arbeidet intensivt med å få på plass alt innholdet i studiet. Professoren løftet behovet for en femårig mastergrad allerede i år 2000 som medlem av Befringutvalget som leverte stortingsmeldingen Barnevernet i Norge.

– Siden har dette vært diskutert gjentatte ganger. Det er et misforhold mellom kompetansekrav og de alvorlige og komplekse spørsmålene ansatte i barnevernet er satt til å håndtere, sier Eide.

Sigrid Nordstoga er dosent ved UiA og har også vært sentral i utviklingen av studiet. Hennes spesialfelt er hvordan barnevernsarbeidere kan utvikle yrket sitt i samarbeid mellom praksis og akademia. Barnevernsansatte må være ydmyke og klare å sette seg inn i andre menneskers liv, levesett, verdier og kultur, mener hun.

– Noe av det vi må lære studentene våre er at de tar med seg sine egne erfaringer inn i yrkesutøvelsen. Vi har med oss en egen forståelse av hva slags oppvekst som er god nok, som kanskje ikke harmonerer med forståelsen i andre kulturer. Vi må være åpne for at andre former for oppvekstsvilkår enn de vi er vant med i den norske kulturen, også kan gi gode barneliv, sier Nordstoga.

To av to norske barnevernsprofessorer

Det er både dyp og bred barnevernskompetanse ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, noe studentene nyter godt av. Det forskes blant annet på konsekvenser av flytting for barnevernsbarn, barnevernsetikk, tverrfaglig samarbeid, innvandrermødres bruk av digital teknologi og hvordan det går med fosterforeldres egne barn når et eller flere fosterbarn flytter inn.

De fleste forskerne har arbeidet i barnevernet selv. I tillegg trekkes andre fagpersoner ved UiA inn i den tverrfaglige utdanningen, for eksempel innen juss.

Reidun Follesø

Professor Reidun Follesø forsterker UiAs barnevern-lag. Hun har tidligere vært ansatt ved Nord universitet.

Instituttet har også toppet undervisningslaget med nye, håndplukkede medspillere fra andre universiteter, både i Norge og i utlandet. Den største nysigneringen er den ene av Norges to barnevernsprofessorer. Reidun Follesø har arbeidet i 24 år med barnevernsforskning ved Nord universitet, men meldte ved studiestart 2019 overgang til UiA.

– Universitetet i Agder har et spennende fagmiljø som kjennetegnes av engasjement, raushet og mye kompetanse innen barnevernsfeltet, sier Follesø. 

I sin forskning har hun lagt vekt på det barnevernsproff Kristine Nilsen er så opptatt av: Barns medvirkning.

– Det norske barnevernet er for dårlig på dette området. Vi snakker og skriver mye pm det, men det skjer lite i praksis. Det er avdekket mye svikt i barnevernet, og mye handler om akkurat dette, sier Follesø.

Hun merker presset fra omgivelsene for å prestere med det nye studiet.

– Det er mange som følger med oss. Det var ikke alle som ville ha den femårige modellen, men vi er mange som er med og kjenner eierskap til at dette skal bli bra. Om noen år kan vi si «det var det vi sa», sier professoren.

Den andre norske barnevernsprofessoren, Bjørn Øystein Angel, arbeider allerede ved UiA.

Tross i mange negative oppslag om det norske barnevernet, er det mange som ønsker å bli en del av løsningen. Det at 358 søkere knivet om de 35 studieplassene gjør studiet til en søkersuksess ved UiA.

Unik kombinasjon

Da Kristine Nilsen var elleve fikk hun endelig flytte dit hun ville: Hjem til mormor, det tryggeste stedet. Hun måtte bli tenåring før hun fikk en barnevernskontakt hun virkelig kunne betro seg til. Han satte seg inn i hva tenåringsjenta var interessert i og gikk aldri rundt grøten. Han kjempet for hennes sak.

Nå holder Nilsen foredrag for barnevernsansatte, er med i forskningsprosjekter og bidrar i utdanningen av morgendagens barnevernsarbeidere på UiA.

– Jeg tror de som studerer her, med kombinasjonen av god teoretisk kunnskap, læring gjennom praksis og egen personlig utvikling gjennom studiene, kommer til å bli fantastiske til å jobbe med barn, sier Nilsen.

Hun ser selv for seg å ta masterstudiet på et tidspunkt. 

Send studiet på mail