0
Hopp til hovedinnhold
Ordfører Arnt Abrahamsen i Farsund kommune og rådmann Vidar Torsøe. Bilde.

Sørlandsbyene finner løsninger sammen

Små byer har mange felles utfordringer i grønn vekst og livskvalitet. I Bynett Sør møtes de for å lære av hverandre.

Mentaliteten på Sørlandet er i endring. Vi er mer offensive, og tar mer initiativ. Om vi deler ressursene vi har tilgjengelig, vil det komme hele landsdelen til gode.

Det sier rådmann Vidar Torsøe i Farsund kommune. Både han og Farsundordfører Arnt Abrahamsen er optimister på vegne av byene på Sørlandet. Sammen med de ti andre små og mellomstore byene i Agder deltar Farsund i Bynett Sør, en møteplass for kommunene og kunnskapsmiljøene på Sørlandet.

– En av de store utfordringene er å få unge til å flytte hjem igjen. Vi må legge til rette for at folk vil bosette seg her og være med å utvikle lokalsamfunnet, sier Abrahamsen.

En plan for sørlandsk byutvikling

Initiativet til Bynett Sør kom fra UiA.

– Vi skal bidra med kompetanse og løsninger som svarer på konkrete utfordringer i byene på Sørlandet, sier prosjektleder for Bynett Sør, William Fagerheim ved Institutt for ingeniørvitenskap ved UiA.

Visedekan Rein Terje Thorstensen ved Fakultet for teknologi og realfag påpeker at de små og mellomstore byene i Agder er representative for de fleste byene i Norge. Han sier løsningene kan være aktuelle for flere av dem.

– Alle kommunene har etterlyst en felles arena for byutvikling, og vi vil skape den arenaen. Vi vil bidra til at byutviklingen er kunnskapsbasert, og samarbeide om ny relevant forskning, sier Thorstensen.

I september deltok over femti personer på et idéverksted i Kristiansand. Resultatet var en felles plan for byutviklingen på Sørlandet (se faktaboks nederst i saken).

Prosjektleder for Bynett Sør William Fagerheim (t.v.), sammen med dekan Kristin Wallevik fra Handelshøyskolen ved UiA og rektor Frank Reichert. Bilde.

Prosjektleder for Bynett Sør William Fagerheim (t.v.), sammen med dekan Kristin Wallevik fra Handelshøyskolen ved UiA og rektor Frank Reichert. Bildet er tatt på idéverkstedet for Bynett Sør i september 2017.

Trenger mer småbyforskning

De små og mellomstore byene langs sørlandskysten har flere felles utfordringer: Klimamål, grønn vekst, og å skape gode og meningsfulle liv for menneskene som bor og jobber der.

"

"Norsk byforskning er mest relevant for de fire største byene. Vi mangler forskning som gjør at vi bedre kan forstå mindre byer."

" Hans Kjetil Lysgaard, professor UiA

– Norsk byforskning er mest relevant for de fire største byene. Vi mangler forskning som gjør at vi bedre kan forstå mindre byer, sier professor Hans Kjetil Lysgaard ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging ved UiA. 

Lysgaard påpeker at den typiske norske byen er småbyen, og at det trengs mer forskning på hvilke utfordringer småbyene står overfor.

Aktuelle forskningstema kan være: bærekraftig byutvikling, småbyen som innovasjonsarena, og hvordan utvikle et vitalt byliv i små og mellomstore byer. Klimaendringer vil også skape flere utfordringer.

– Vi vil få mer ekstremvær i fremtiden. Avløpssystemene er ikke dimensjonert for de store vannmengdene slikt vær fører med seg. Det vil bli flere oversvømmelser i byene på grunn av de mange harde overflatene som ikke fanger opp vann, sier førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm som også er involvert i Bynett Sør.

Fakta: Bynett Sør

  • Et kunnskaps- og innovasjonsnettverk initiert av Universitetet i Agder.
  • Alle de ti bykommunene i Agder deltar.
  • En viktig målsetting er å utvikle samarbeidet mellom bykommunene og forskningsmiljøene på Sørlandet.
  • Tre institutter ved UiA er del av nettverket: Institutt for ingeniørvitenskap, Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging og Senter for eiendomsøkonomi.

Gir tilgang til kunnskap

– Byene på Sørlandet er gamle, og har lange tradisjoner. Mange har behov for å tenke nytt. Spesielt bysentraene er utdaterte. Bynett Sør er en flott måte å utveksle erfaringer med likesinnede på. Det revitaliserer oss og gir oss nye impulser, sier Farsund-ordfører Abrahamsen.

Han påpeker at det også er viktig for universitetet å komme seg ut og se hva som rører seg i landsdelen.

– En kommune på vår størrelse har begrenset kompetanse, og å delta strategisk i Bynett Sør gir oss tilgang på enormt mye kunnskap. Og vi kan bidra med vår relevante kunnskap og erfaringer, sier rådmann Vidar Torsøe.

Michael Fuller-Gee er byplanlegger i Arendal kommune. Han forventer at deltakelsen i nettverket vil øke kommunens kompetanse på byutvikling.

– Vi som jobber med byutvikling møtes av og til på et foredrag eller en konferanse, men det stopper der. Vi må lære mer av hverandre, vi har ikke tid eller råd til å finne opp hjulet igjen og igjen, sier han.

Fakta: Slik skal fremtidens byer på Sørlandet skapes

  • Sørlandsbyene må utnytte fortrinnet at de ligger ved sjøen, men hver by må utnytte sitt særpreg og sine fortrinn.
  • Byutviklingen på Sørlandet må være kunnskapsbasert.
  • Ambisiøse areal- og transportplaner skal være det førende styringsverktøyet.
  • Sørlandsbyene må fortettes for å sikre nærhet til hverdagsfunksjoner.
  • Aktiv boligpolitikk skal sikre boliger for alle i en kompakt by.
  • Det må utvikles attraktive og aktive bysentra.
  • Kompetanse og teknologi i regionen må utnyttes for å utvikle byene.
  • Sammen med UiA må byene legge til rette for en entreprenørskapskultur. Byene må være et redskap for grønn vekst og omstilling.
  • Byplanleggingen skal være basert på involvering og medvirkning.

Punktene kan leses i sin helhet på uia.no/bynett

Send studiet på mail