0
Hopp til hovedinnhold

Om få år kan mattebøkene være borte

Digital kompetanse er svært viktig for dagens lærere. Universitetet i Agder leder an i en millionsatsing på digitalisering av grunnskolelærerutdanningen.

– Dette er veldig gøy. Lærere kan ikke bare bruke tavle og kritt lenger, det er behov for noe nytt i undervisningen, sier Synne Lunde Abusdal.

Våren 2018 er hun student på grunnskole- lærerutdanningen ved Universitetet i Agder (UiA), og i et klasserom på Fagerholt skole  får hun prøve en digital tavle for første gang. Mest av alt ser den ut som en stor skjerm som henger på veggen. Sammen med 110 andre UiA-studenter er hun på besøk for å se hvordan lærerne bruker interaktive, digitale tavler i undervisningen.

Og det er mange grunner til å bruke slike tavler, skal det vise seg. Etter å ha blitt delt inn i grupper, sitter tolv UiA-studenter i et klasserom og får oppleve hvordan tavlene kan brukes i skolehverdagen.

Mattelærer Magnus Larsen skriver opp en enkel ligning på klasserommets gamle tavle, og ber UiA-studentene om å sende svaret med sine egne telefoner eller datamaskiner. Ganske snart dukker svarene opp på den digitale tavlen, anonymisert etter lærerens ønske.

– En av de største fordelene er at studentene selv kan bli mer aktive i timen. Når noen svarer galt kan vi snakke om hvorfor de har kommet frem til svaret de gjorde. Det er et supert utgangspunkt for diskusjon, sier Larsen.

UiA langt fremme

Besøket på Fagerholt skole er en del av UiAs satsning på profesjonsfaglig digital kompetanse gjennom ProDiG-prosjektet. Prosjektet skal i tett samarbeid med skolene bidra til å skape en lærerutdanning for fremtiden.

– Utviklingen på dette området går raskt ute i skolene. Undersøkelser blant studentene viser at de ønsker seg mer digital kompetanse, og vi vil at de skal få med seg relevante kunnskaper og ferdigheter fra utdanningen, sier Ingvild Bergan i ProDiG.

UiA er blant utdanningsinstitusjonene som er lengst fremme i Norge på dette området. Gjennom tre tildelinger fra NorgesuniversitetetKunnskapsdepartementet og ProTedsenteret for fremragende lærerutdanning, har UiA nærmere 20 millioner kroner til å satse på digital kompetanse i grunnskolelærerutdanningene.

Åtte år med digital tavle

Arild Sæbø og Leif Anders Haanes, foto

Rektor Arild Sæbø (t.v.) og undervisningsinspektør Leif Anders Haanes på Fagerholt skole. De er begge opptatt av den digitale utviklingen på skolen.

Rektor på Fagerholt skole, Arild Sæbø, er fornøyd med å ha et tett samarbeid med UiA. Dette innebærer blant annet at lærerstudenter fra universitetet får praksisplass ved skolen, men også fagdager som den Synne Lunde Abusdal og medstudentene deltar på.

– Jo mer vi har å gjøre med studenter, jo mer lærer vi som skole. Det gjør at vi er på tå hev overfor nye utviklinger, sier Sæbø.

Det er rundt åtte år siden Fagerholt skole gikk over til digitale tavler, en satsing som involverer alle lærerne på skolen. Men skolene i regionen gjør ulike ting når de satser digitalt, og for andre kan iPader eller datamaskiner være viktigere enn interaktive tavler.

– Vi bruker digitale tavler på grunn av de pedagogiske og metodiske verktøyene som ligger i dem. Ikke bare sparer læreren tid på rutinearbeid i undervisningen, men elevene blir også mer motiverte og inspirerte, sier Sæbø.

For skolen betyr overgangen at undervisningen ikke lenger er styrt av fremgangen i en lærebok, men av årsplanen og kompetansemålene.

Krittiden er ikke over

Ingrid Kristine Hasund, foto

Førsteamanuensis Ingrid Kristine Hasund ved Institutt for fremmedspråk og oversetting på Universitetet i Agder.

Førsteamanuensis Ingrid Kristine Hasund ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved UiA mener digitale ferdigheter er helt sentralt i læreryrket, men at noe av det viktigste er å ha en kritisk og reflektert holdning til digitale hjelpemidler.

– Om du for eksempel gir studentene i oppgave å dele substantiver inn i entall og flertall på en interaktiv tavle, vil nok mange av dem svare at det var kjempegøy og du vil få en motivert og engasjert klasse. Men om de bare trykker på tavlen helt til de treffer riktig, har de da lært noe av det? spør hun.

Hasund er ikke redd for at lærerne skal bli gjort overflødige av de nye interaktive verktøyene, snarere tvert imot.

– Min jobb er å gjør lærerstudentene i stand til å evaluere disse verktøyene før de setter elevene til å bruke dem. Noen ganger er tavle og kritt det beste. Når jeg vil sette ned farten på undervisningen og vise ting som er krevende å forstå, bruker jeg også kritt, sier hun.

Send studiet på mail