0
Hopp til hovedinnhold

Finner muligheter i det blå

Havbruk, fiske og oppdrett er politiske satsingsområder i Norge og mulighetene på Agder er store. Næringslivet, forvaltningen og forskerne i det marine miljøet skal sammen finne veien til bærekraftig utvikling av Skagerrak-kysten.

 Driftsleder i Marine Harvest, Espen Larsen (t.v.), diskuterer fremtidens utfordringer for lakseoppdrett med Trond Rafoss. Foto: Øivind Eskedal

Ansatte og skjermer, foto

De ansatte ved oppdrettsanlegget følger nøye med på livet i mærene. Skjermene er koblet til en rekke undervannskameraer. Foto: Øivind Eskedal. 

Laksesenteret, foto

Inne i laksesenteret ved Kvåsfossen i Lyngdal kan publikum på nært hold få oppleve fiskens ferd opp og ned den innvendige laksetrappen. Foto: Øivind Eskedal.

Laksesenteret ved Kvåfossen, foto

Laksesenteret ved Kvåsfossen. Foto: Øivind Eskedal.

Inne i senteret, foto

Senteret drives av private aktører. De satser på turister som ønsker å lære noe nytt om norsk natur. Foto: Øivind Eskedal. 

Undervannsrestauranten Under, foto

 Slik blir undervannsrestauranten Under i Spangereid i Lindesnes når den står ferdig i 2019. Foto: Mir/Snøhetta.

– Havbruksnæringen er sentral i den brede havsatsingen regjeringen har lagt opp til, sa statsminister Erna Solberg i sin tale til konferansen Havbruk 2018 i april.

Norge skal fortsette å være en ledende havnasjon med økt verdiskaping basert på havets ressurser, og regjeringen ønsker seg en sterkere kobling mellom forskning og innovasjon.

Bærekraft, matsikkerhet og ernæring, nevnes fra talerstolen.

Og det følger penger med til dem som vil prøve seg. I statsbudsjettet for 2018 går det 4,5 milliarder kroner mer til næringsrettet forskning enn i 2013. I tillegg lyser Forskningsrådet ut 300 millioner kroner til havforskning som kan skape en sterkt konkurransedyktig havnæring og flere blå arbeidsplasser.

Stor produksjon

I fiskemærene i sundet mellom Flekkefjord og Hidra gjør en og annen laks et hopp. Det knitrer stille i plastrørene når det er foring på gang. På overflaten ser kanskje ikke næringsvirksomheten så imponerende ut, men under vannskorpen er det en sprellende milliardindustri.

– Anleggene til Marine Harvest her i området produserer like mye laks som hele Irland, roper Trond Rafoss mens båten legger inntil en av laksemærene.

Opptil 17.000 tonn laks vokser opp her hvert år og ender på tallerkener i hele verden. Marine Harvest er et av verdens største sjømatsselskaper og verdens største produsent av laks. Det børsnoterte selskapet har hovedkontor i Bergen, og produserer laks i Skottland, Canada, Irland, Chile og på Færøyene, i tillegg til Norge.

Mannen med bakgrunn som biologiforsker klyver fra båten og over på mærekanten.

– Det er dybden i sundet og den store vanngjennomstrømmingen som gjør at produksjonen kan være på et så høyt nivå, forklarer han mens han ivrig knipser bilder med mobiltelefonen sin.

I dag driver Rafoss egen næringsvirksomhet, og i tillegg er han rådgiver for en rekke næringsprosjekter. Spesielt er han en ettertraktet mann når det gjelder å skrive søknader på vegne av bedrifter til havbruksforvaltningen i kommuner, Kystverket, Fiskeridirektoratet  og Mattilsynet.

– Der er det jo en, utbryter Rafoss da han plutselig får øye på en gammel kjenning nede i mæren. Mer om det senere.

Trenger mer kunnskap

Akkurat som nede i mærene er det også stor aktivitet på flåten like ved. I første etasje sitter formann Johan Kåre Mathiassen og analyserer prøver i et mikroskop. Han er også ansvarlig for rensefisken som brukes til å bekjempe lakselus. En annen ansatt sitter like ved og ser gjennom videoklipp som nettopp er innhentet av en miniubåt.

I andre etasje står tre kolleger og studerer en rekke dataskjermer. De direkte videostrømmene viser hvordan fisken har det i øyeblikket. Det diskuteres foring, størrelser og hvordan rensefisken fungerer best i lakselusjobben når vannet er kaldere enn det har vært så langt i sommer. Det overvåkes, planlegges, måles og studeres. Lakseoppdrett i storskala går ikke av seg selv.

Til tross for all overvåkingen, målingene og planleggingen som gjennomføres, har også Marine Harvest uløste gåter. Hvor mye kan de produsere uten at det går ut over naturen i området? Hvilke ytterligere tiltak kan de gjøre for å sikre bærekraftig produksjon? Hva kan gjøres for å hindre lakselusproblemet mer effektivt?

– Vi skulle gjerne hatt bedre måling av fiskens biomasse, sier driftsleder på anlegget Espen Larsen.

Selskapet kunne produsert mer effektivt dersom de i forbindelse med slakt kunne meldt inn fiskens vekt mer nøyaktig.

– Vi har teknologi i båtene våre til å sortere fisken og med bedre måling kunne vi tatt ut de fiskene som var slakteklare og latt de som trengte mer tid få vokse videre. 

Uant potensial for matproduksjon

Norge er landet med nest lengst kystlinje i hele verden. Mer enn hundre tusen kilometer har vi, kun slått av Canada, som til gjengjeld har et landareal 26 ganger større enn oss.

– Min visjon er å få til bærekraftig utvikling av marin næring og matproduksjon i praksis. Vi må maksimere utnyttelsen av eksisterende næringsformer og finne uutnyttede ressurser. Disse må tas i bruk på en måte som sikrer både fremtidig produksjonsgrunnlag og miljø, sier Rafoss.

Et eksempel er dyrking av tare og skjell, noe som kan være spesielt nyttig i nærheten av oppdrettsanlegg for fisk.

– Samtidig som disse akvatiske «plantene» kan utnytte utslipp fra produksjonen som gjødsel, motvirker algene forsuringen direkte gjennom sitt opptak av CO2 fra havvannet, sier Rafoss som selv har gjort forsøk rundt dette sammen med Fjordservice i Flekkefjord.

Opplevelser skal gi kunnskap og skaperlyst 

Klimaendringer og matproduksjon er to av de store globale utfordringene som må løses. Tilbake på fast grunn forteller Rafoss at kystsoneutvikling kan spille en rolle i dette. Han setter seg bak rattet i el-bilen og setter kursen mot det neste stedet han ønsker å vise oss, laksesenteret i Lyngdal.

Kvåsfossen Sørnorsk Laksesenter er noe så sjeldent som et lakseinformasjonssenter på private hender. Kommunen bygde laksetrapptunellen mens grunneierenb fikk råde over attraksjonverdien og kunnskapsformidlingen. Her er målet å inspirere og spre kunnskap om naturen til både lokalbefolkningen og turister, samtidig som det skal være god butikk for dem som driver det. 

De besøkende på senteret får komme tett på laksens hoppende reise fra havet, oppover i Lynga-elva for å gyte og ned igjen til havet. På elvebunnen er det montert vinduer med lys slik at de besøkende også får innblikk i livet under overflaten. Rafoss har selv hatt en rolle i prosjektet som ansvarlig for publikumsopplevelser.

– Samtidig som vi tror at denne typen opplevelser, hvor turistene kan komme hjem fra ferie og si at de har lært noe, kommer til å bli mer og mer populært, er det også viktig å få tent en gnist i dem som skal være morgendagens marine entreprenører. 

Vil inspirere morgendagens forskere

Også i Lindesnes kommune blir det snart mulig å få oppleve livet under vann uten å bli våt på føttene. Ved Havhotellet i Spangereid åpner Under, Europas første og verdens største undervannsrestaurant. Rafoss har hjulpet til med sin biologiske kompetanse for å sikre at det blir fisk å se utenfor vinduet når spisestedet åpner i 2019.

– Både Kvåsfossen og undervannsrestauranten kommer til å bidra i arbeidet med å spre kunnskap om naturen i kystsonen og være eksperimentelle arenaer for UiA-studenter. Kanskje klarer vi å inspirere noen unge mennesker til å bli morgendagens nøkkelkompetanse, undrer han i det en ny bil med tyske turister ankommer Kvåsfossen.

Men det er krevende å drive visjonært arbeid. Veien til målet kan virke like kronglete som veien mellom de to attraksjonene – smal, svingete og kupert.

– Mer og ny kunnskap er helt avgjørende for hvordan vi som region klarer å nå målene om bærekraftig næringsutvikling, sier Rafoss.

Forskning integrert i undervisningen 

Halvor knutsen i båt, foto

Professor Halvor Knutsen (nærmest) ute på tokt for å registrere arter i kystsonen. Foto: Espen Bierud/Havforskningsinstituttet.

Tove Gabrielsen og studenter snorkler, foto

Professor Tove M. Gabrielsen mener studentene lærer best i felt og ved å bli en del av forskningsarbeidet, noe hun har praktisert på Svalbard. Foto: Malin Daase/UNIS.

Langt nord for Lyngdal pakker en professor de siste tingene som skal med sørover. Etter ti år på Svalbard skal Tove M. Gabrielsen og familien flytte. Hun har arbeidet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og vært med på å videreutvikle fagmiljøet innen arktisk marinbiologi.

– Mitt arbeid i Longyearbyen har vært fantastisk spennende. Det er et internasjonalt miljø her og naturen er fantastisk, sier Gabrielsen.

Som professor har hun vært en del av bioCEED, et senter for fremragende utdanning innen biologi. Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og universitetssenteret. Oppskriften for god læring? Å ta med studentene ut i felt og inn i forskningen. Mye av undervisningen er direkte basert på det forskningsarbeidet Gabrielsen har gjort på Svalbard.

– Det utforskende feltarbeidet er en viktig del av studentenes læring. Studentene inkluderes i forskningen helt fra starten av deres utdanningsløp og de er virkelig en ressurs. Vi hadde ikke fått gjennomført halvparten av forskningen om vi ikke hadde studenter med i forskningsgruppen, forteller hun.

Forskningen hennes har lagt vekt på alger og særlig deres sesongvariasjon og endringer år for år. Tidligere har hun jobbet med rødalger i Skagerrak og Østersjøen.

– Det er flere krysningspunkter mellom det jeg har gjort på Svalbard og det jeg skal gjøre i min nye jobb fra august. 

Ny master i kystsoneøkologi

Dag Olav Andersen, foto

Dag Olav Andersen.

Når Gabrielsen starter i ny jobb er det som forsker og underviser på Institutt for naturvitenskaplige fag ved UiA. Etter mange års stor innsats fra flere hold blir det høsten 2018 endelig startet opp en helt ny mastergradsutdanning med 25 studieplasser innen kystsoneøkologi.

– Vi har jobbet hardt over mange år for å få aksept for etablering av dette mastertilbudet. Når det nå er på plass kan vi endelig tilby hele løpet med bachelor-, master– og ph.d.-utdanning, sier instituttleder og professor Dag Olav Andersen.

Institutt for naturvitenskapelige fag er en del av Fakultet for teknologi og realfag ved UiA. Instituttet er i dag på rundt 50 personer inkludert postdoktorer og doktorgradsstipendiater, og flere er under ansettelse. 

Sterkt forskningsmiljø

Gjennom to års påbygning fra tidligere studier med fordypning innen biologi eller økologi, skal studentene få innblikk i flere problemstillinger: Hvilken og hvor mye mat kan kystvannet produsere? Hva kjennetegner et sunt kystmiljø? Hvordan kan vi motvirke klimaendringene gjennom vår bruk av kystnaturen? Hvordan påvirkes kystressursene av næringsstoffer, miljøgifter og andre kjemikalier? Hvordan oppnå bærekraft?

Et allerede veletablert fagmiljø av forskere står klart til å formidle denne kunnskapen. Universitetet har utdannet studenter innen biologi siden 90-tallet, og i 2012 etablerte UiA Senter for marin forskning (CCR) sammen med samarbeidspartnerne Havforskningsinstituttet, Universitetet i Oslo, stiftelsen GRID-Arendal, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Universitetet i Sørøst-Norge.

– Vi har siden etableringen bygget opp et meget kompetent fagmiljø av forskere fra både inn- og utland, forteller senterleder Halvor Knutsen som befinner seg i havgapet utenfor Egersund når vi snakker med ham.

Der samler han og kollegene inn prøver fra en rekke arter som lever i kystsonen for genetikkanalyser. Høsten 2018 skal forskerne overvåke yngelproduksjonen i forbindelse med et større forskningsprosjekt støttet av Forskningsrådet. Målet er å finne ut av hvorfor artene samler seg i ulike geografiske områder. Hvordan artene tilpasser seg miljøet skal også undersøkes.

Forskningssenterets resultater publiseres stadig i anerkjente tidsskrifter og på nivå med de beste havforskerne i verden.

– Forskerne vi har på laget driver elitesport. De må være på hugget hele tiden, legge gode planer, være up-to-date og ha topp analyser. Alt dette får vi til når vi samler kreftene i forskningssenteret, sier Knutsen som selv er ansatt som forsker ved Havforskningsinstituttet og UiA. 

Millionstøtte fra fylkene

Daniel Danielsen holder sukkertare, foto

Det er gjort vellykkede forsøk med dyrking av tare i nærheten av oppdrettsanlegg. Her holder Daniel Danielsen opp nygrodd sukkertare som bevis. Foto: Trond Rafoss.

Ifølge ham selv er det nye masterstudiet en forutsetning for at fagmiljøet skal fortsette å utvikle seg. Knutsen og kollegene var tungt delaktig i at studiet ble en realitet.

– Vi hadde fagkompetansen vi trengte, men var for få folk til å gi studentene den nødvendige oppfølgingen. Vi trengte midler, sier han og gir oss et innblikk i den jobben som er gjort for å få aksept og støtte for etableringen.

I tillegg til troverdigheten som er bygget opp med hardt, kvalitetsbevisst arbeid år for år, måtte det også politisk jobbing til. I tillegg til at universitetet garanterte ressurser til studiet, ble det også sendt en søknad til fylkeskommunene i landsdelen.

Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner valgte å støtte studiet med totalt 10 millioner kroner. Det er blant annet på grunn av denne støtten at UiA kan hente inn professor Gabrielsen fra Svalbard.

– Jeg så dette som en unik mulighet til å være med å bygge videre på et spennende fagmiljø. Arbeidet var kommet lengre enn jeg trodde da denne muligheten kom. Jeg gleder meg til å treffe studentene og ta dem med ut i felt, og til å bli en del av det sterke forskningsmiljøet som allerede finnes, sier Tove M. Gabrielsen. 

Et hav av muligheter 

Trond Rafoss, foto

I store tanker med ferskt sjøvann vokser neste generasjon lakselusbekjempere opp. Trond Rafoss har etablert en egen næringsvirksomhet hvor han leverer rognkjeks til oppdrettsnæringen. Foto: Øivind Eskedal.

I tillegg til Gabrielsen tilsettes det to andre professorer på heltid og flere professorer i bistillinger. De sistnevnte vil stort sett fylles av menn og kvinner fra næringslivet som har et ønske om å være med å bidra inn i studiet fra starten av. I tillegg til å bidra som forelesere og veiledere vil disse også spille en viktig rolle i å samle inn problemstillinger til oppgaver studentene kan løse.

– Hvilke jobbmuligheter tenker du det finnes for studentene etter endt studium?

– Det er helt klart et stort behov for folk som har kunnskap om økologi i kystsonen. Jeg tror det er store muligheter for næringsutvikling langs kysten vår og da blir denne kompetansen viktig, både for å få maksimal utnyttelse av ressursene, men også for å sørge for at utviklingen er bærekraftig, svarer professoren.

Da søknadsfristen gikk ut hadde det kommet inn 56 søknader til de rundt 25 studieplassene. Blant søkerne er kjønnsfordelingen jevn med 32 kvinner og 24 menn, og flere av dem har utenlandsk bakgrunn.

– Det er veldig gode tall for en nyetablert master. Nå skal vi levere et kvalitetsstudium med topp kompetente forskere, praksisnær læring i felt og i nært samarbeid med det blå næringslivet, slik at det blir enda mer rift om plassene i årene som kommer, sier instituttleder Andersen. 

Næringen klar for studentinnrykk 

Studentene trenger ikke å vente lenge på å få en smakebit av mulighetene som finnes i det marine næringslivet på Sørlandet. Spesielt har det marine miljøet i Lister klare planer for å involvere studenter i utviklingen.

– Vi startet opp et nettverk av bedrifter som nå er gått inn i arbeidet til Lister Nyskaping, forteller Trond Rafoss.

Vi er på vei til siste stopp: Hausvik industriområde i Lyngdal. Han har noe å vise oss.

– Vi samler nå sammen problemstillinger og oppgaveforslag fra bedriftene som studentene kan velge å løse sammen med oss. Vi ser på hvordan studentene skal bli del av miljøet her, hvordan de skal bo og hvordan vi kan rigge enkle labfasiliteter i nærheten.

Vi ankommer Hausvik, ett av stedene de første masterstudentene får mulighet til praktisk læring i samarbeid med næringslivet. Rafoss stanser bilen og tar med seg nøkler og hodelykt.

På et nylig utsprengt næringsområde har to bedrifter etablert hver sine forskjellige marine landbaserte produksjoner. I en plasthall og noen provisoriske kontainere driver Rafoss egen virksomhet. Det surkler i vannslanger som bringer opp friskt vann fra 100 meters dyp.

– Se her. Her inne er det rundt én million befruktede rognkjeks-egg, sier han idet døren til den første kontaineren åpnes.

Rognkjeks fungerer som en type rensefisk som har blitt svært ettertraktet blant selskaper som driver lakseoppdrett fordi de renser laksen for lus. Produksjon og salg av rensefisk har blitt millionbutikk for dem som lykkes.

– Oi, her er det allerede et par som har klekket! Det skulle jo ikke skje før om tre dager, sier han ivrig og forklarer hvordan temperaturen er avgjørende for hvor mange døgn som går fra befruktning til klekking.

Kortsiktig og langsiktig vinning

I den neste kontaineren har egg blitt til småyngel. For kun kort tid siden var de grønne tankene i den store plasthallen like ved full av voksne rognkjeks, klare til innsats i lakselusbekjempingens navn. Ett av individene som var her da var den Rafoss fikk øye på i mæren til Marine Harvest tidligere på dagen.

– Dette er bare ett eksempel på næringsutvikling, og her er veien til profitt akkurat nå kort for dem som vet hva de driver med, forteller han.

Det er i dag tre ansatte som bytter på å holde øye med produksjonen. I store kar ligger det både krabber og hummer som vokser seg store og klare for matfat. Nabobedriften Fjordservice driver med nybrottsarbeid innenfor kombinasjonen av fiskeri og akvakultur. I det lange løp er det innen sjøbasert produksjon av akvatiske planter som tare og tang og filterorganismer som blåskjell og østers at det er størst potensial for vekst, mener Rafoss. Østen har per i dag kommet lengre enn Vesten i å ta disse i bruk, men potensialet er stort.

– Vår tilgang til temperaturstabilt dypvann og fornybar kraft gir også muligheter innen effektive landbaserte akvatiske produksjoner.

Kanskje blir det mulig å produsere de gode sørlandsrekene på land en dag? All slik produksjon må være miljømessig bærekraftig. Og økonomisk lønnsomt. Og naturen skal ikke utarmes.

Mulighetene og utfordringene står med andre ord i kø. Både innen det som i dag er store milliardindustrier, etablerte småbedrifter og i nyskapende næringsutvikling er det massevis av ubesvarte spørsmål.

– Vi gleder oss til å ha studenter på plass ute i bedriftene for å hjelpe oss med å besvare dem. Disse blir et avgjørende bindeledd mellom næringslivet og forskerkompetansen. Uten ivrige unge folk med kunnskap er det ingen fremtid i dette.

FEM NÆRINGSOMRÅDER MED VEKSTPOTENSIAL

  1. Planteproduksjon i sjø. Alger vokser ekstremt raskt selv i kaldt vann – en produksjon som kun drives frem av sollyset, næringssalter og CO2 som allerede finnes i havvannet
  2. Filterorganismer. Skjell og sekkedyr lever av det som allerede finnes av plankton i havvannet.
  3. Utvikling av fiskeoppdrett. Med nye teknologiske løsninger for fiskeoppdrett i sjø, som løser påvirkningen av omkringliggende miljø, kan fiskeoppdrett mangedobles.
  4. Offshore-produksjon. Skal næringen vokse til å erstatte olje og gass, må vi gå offshore på grunn av arealbehovet. Da vil offshorekompetansen fra olje og gass komme til nytte.
  5. Landbasert produksjon. Med den tilgangen vi har på fornybar kraft og friskt salt- og ferskvann har vi konkurransefordeler sammenlignet med resten av verden.

Kilde: Trond Rafoss

Tove Gabrielsen ved havet, foto

Professor Tove M. Gabrielsen har tilbrakt de siste ti årene som forsker ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Nå blir hun en del av havforskningsmiljøet ved Universitetet i Agder. Foto: Børge Damsgård/UNIS.