Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold
Fire barn leker med liten robot. Bilde.

Døråpner til fremtiden

Mechatronics innovation lab (MIL) skal bidra til innovasjon som kan styrke Norges teknologiske konkurransekraft.

Skandinavias eneste metallprinter er bare en av godsakene i universitetets nye MIL-lab i Grimstad. Innovasjonslaboratoriet skal løfte norsk industri inn i fremtiden.

– Industribedriftene i Norge må øke automatiseringen skal vi henge med. Verden rundt oss gjør det. Vil vi være med, må vi bli bedre enn vi er i dag.

Det sier Bernt Inge Øhrn, nytilsatt direktør for Mecatronic Innovation Laboratory, som er det formelle navnet på det 3000 kvadratmeter store nybygget på Campus Grimstad. Innovasjonslaboratoriet åpnet for en måned siden, og de første laboratoriemaskinene har kommet på plass. Inkludert den nye metallprinteren, den eneste av sitt slag i Skandinavia.

– Den er jo egentlig helt fantastisk. Vi kan faktisk printe en girkasse i metall her, som vil virke uten at vi gjør noe mer med den, sier Øhrn.

"

"Industribedriftene i Norge må øke automatiseringen skal vi henge med. Verden rundt oss gjør det. Vil vi være med, må vi bli bedre enn vi er i dag."

" Bernt Inge Øhrn

– Og skulle vi ønske å gjøre noe med girkassa, kan maskinen også gjøre dette. Den inneholder også en maskineringsdel. Ved å slipe bort noen kanter her og der – automatisk selvfølgelig – kan den få delene til girkassa til å passe enda bedre sammen. Det er bare, ja – helt fantastisk.

Fyller et behov i Norge

Direktøren og ingeniøren har med seg en faglig ballast fra mekatronikk- og robotikkfeltet og 15 år i oljeindustrien. Han kommer fra jobben som leder for global utvikling i National Oilwell Varco (NOV) i Kristiansand, og er tydelig på at MIL-laben vil fylle en etterlengtet nisje i innovasjonsområdet til industrien i Norge.

– Vi har oppdragsforskningsinstitutter som SINTEF i Trondheim, Institutt for energiteknikk på Kjeller utenfor Oslo og det nye sørvestlandssamarbeidet som både Teknova og Agderforskning er en del av. Hos alle gjøres det mye godt arbeid. Men vi har manglet dedikerte innovasjonslaboratorier for industrien i Norge som fokuserer på automatisering, enten det er til lands eller til vanns, sier han.

– Det er her vi kommer inn. Vi har utstyr og laboratoriemaskiner som gjør at nye produkter og prosesser kan prøves ut fort. I et nasjonalt perspektiv er vi nødt til å ha dette, for utviklingen globalt går veldig fort. At en mulighet som dette kommer i Agder, er veldig bra for alle.

Teknisk sjef Morten Kollerup Bak og administrerende direktør Bernt Inge Øhrn. Bilde fra laben.

Skriver ut metalldeler: Teknisk sjef Morten Kollerup Bak (t.v.) og administrerende direktør Bernt Inge Øhrn viser gjerne fram Skandinavias eneste metallprinter og maskineringsmaskin – den er tilgjengelig for industrien i Agder.

Et felles løft for Agder

Bernt Inge Øhrn skryter av både industriledere og politikere på Sørlandet som har stått i spissen for etableringen av innovasjonslaboratoriet. Særlig leverandørindustrien til offshore– sektoren har ivret for dette. I 2013 samlet politikerne seg og fikk staten til å dele på etableringsutgiftene.

– Alle så på dette som et nødvendig, felles løft for landsdelen. Det ble meldt inn til regjeringen som Sørlandets største ønske i forbindelse med hvordan næringslivet i landsdelen kunne videreutvikles og styrkes, forteller han. 

Åpen for alle

I utgangspunktet var tanken at laboratoriet skulle fokusere mest på leverandørindustrien til offshore–sektoren. Ved å ha et slikt laboratorium på Sørlandet, ville bedriftene ha et konkurransefortrinn. Kort vei til utprøving av nye løsninger
ville kunne gi dem en fordel.

– Men også andre industrigrener vil ha nytte av innovasjonslaboratoriet. Industrien i Agder skårer generelt sett lavt på skalaer over hvor automatiserte de er. Det samme gjør faktisk hele Norge – vi ligger lavest i Skandinavia og vesentlig lavere enn for eksempel Tyskland og Japan, som regnes for å ligge på topp.

"

"Skal industrien i Norge kunne hevde seg fremover, må norske bedrifter – også i Agder – automatisere mer. Og vi skal bidra til at de får det til."

" Bernt Inge Øhrn

SMB-ene også

MIL–direktøren er særlig spent på hvordan små og mellomstore bedrifter vil ta imot det nye innovasjonslaboratoriet. For laboratoriet er også for dem. 

– Et lands konkurranseevne baseres også på hvor høyt oppe på automatiseringsskalaen det samlet sett er. Derfor er det viktig at de industrielle SMB–bedriftene i landsdelen utvikler sine produksjonsmetoder og produkter gjennom innovasjon. Hos oss får de tilgang til laboratoriemaskiner og betjeningskompetanse som de kanskje ellers ikke ville fått, sier han.

Må våge for å lykkes

Innovasjon er imidlertid ikke uten risiko. Av alle industrielle produktutviklingstiltak lykkes anslagsvis kun 30 prosent. – Men man må prøve. Uten å våge, vinner en ikke. Da går bare andre forbi. Det gjelder selvfølgelig også for oss. MIL–laben er et vågestykke – men den er helt nødvendig for å åpne dører til fremtiden, sier han. 

Står på tre ben

– Hovedfokuset vårt er på innovasjonstjenester for norsk industri. Eksempler her er prototypetesting, finteknikk og utprøving av roboter – inkludert kunstig intelligens, sier Bernt Inge Øhrn.

Den andre delen av forretningsmodellen er oppdragsforskning. 

– Selv om MIL-laben ikke primært er et oppdragsforskningsinstitutt, vil det nok også være områder der det er fornuftig å bruke det og kompetansen som er tilknyttet laboratoriet for ren oppdragsforskning, sier Øhrn.

Den tredje oppgaven er forsknings- og undervisningssamarbeid med UiA, kanskje særlig knyttet til studentene ved ingeniørutdanningene i Grimstad. Studenter kan få bachelor- og masteroppgaver i industrien via prosjekter på MIL-laben. Også ansatte ved universitetet vil arbeide tett med laboratoriet, både innen forskning og innovasjon. 

Fem sentrale nyvinningsområder 

  • Sentrale innovasjonsområder for MIL-laben de neste 10 årene:
  • Mekaniske produkter og maskiner. Den nye metallprinteren gjør veien fra et todimensjonalt tegnebrett til et ferdig produkt mye kortere.
  • Roboter og kunstig intelligens. For eksempel personlige roboter som gjenkjenner sykdomssymptomer og overvåker helsen til pasienter som bor hjemme.
  • Sensorikk. Med elektronisk registering av sanser som lyd, lukt og berøring kan maskinen bedømme produkter og prosesser.
  • Maskinlæring for tilstandsbasert vedlikehold. Utprøving av design og algoritmer som gjør datamaskiner i stand å lære og utvikle atferd og ta beslutninger på «egenhånd», basert på empiriske data.
  • Visjons-systemer koblet opp mot maskinkontroll. Systemer bestående av datamaskin, programvare, kamera, linse, lyskilder og et grensesnitt mot en produksjonslinje. Kameraet brukes blant annet til identifikasjon, måling, robotstyring og lesing av tekst og koder.

Oversiktsbilde av MIL-laben på Campus Grimstad.

Ved UiA: Den nye MIL-laben er i byggene til høyre i bildet, med den store laboratoriehallen helt til høyre. Universitetet i Agder til venstre.

– Positivt for Agder

Med den nye MIL-laben får mange kortere vei til å teste ut gode ideer.

– Det er klart at MIL-laben oppleves som positiv for mange virksomheter på Agder, sier Frode Jensen.

Han er administrerende direktør i NOV og styreleder i NODE-klyngen.

– Det er spennende å se det nye innovasjonslaboratoriet i sammenheng med andre prosjekter på Campus i Grimstad, kanskje særlig SFI Offshore Mecatronics; det nasjonale senteret for forskningsdrevet innovasjon som ble etablert i 2015. Synergieffekten av MIL-laboratoriet, SFI-senteret, industriens og universitetets forskere har et stort potensiale, sier han.

Viktig for alle

En annen som er positiv til MIL-laben er Børre Tharaldsen i Eyde-bedriften IOT-Solutions i Kristiansand. Han arbeider med stordataløsninger knyttet til sensorbasert maskin- og utstyrsvedlikehold i industribedrifter.

– Jeg tror laben kan bli helt fantastisk, også for små og mellomstore virksomheter. Mulighetene til å få testet ut gode ideer er langt større nå, ikke minst på grunn av tilgang til maskinparken. Det at laben er i nærheten har også mye å si, sier Børre Tharaldsen.

– Det skjer veldig mye bra i Grimstad nå. Jeg synes det er særlig spennende med arbeidet som utføres innen kunstig intelligens, samt utstyrsparken med supercomputere. Også studentenes arbeid med å lage en bil til det kjente racerbilløpet Formula i England neste sommer skaper interesse og spenning rundt hele UiA og Grimstad nå, sier han.

Georgis Micael, Jørgen Anker Olsen,  Andreas Wæhlie og Marte Tostrup. Bilde fra MIL-laben

Fornøyde studenter: Tredjeårsstudentene på bachelor-studiet i mekatronikk ved UiA er imponert over den nye MIL-labben. De tror kontakten mellom studentene og næringslivet har gode utviklingsmuligheter. Fra venstre: Georgis Micael, Jørgen Anker Olsen,  Andreas Wæhlie og Marte Tostrup.

Kult å få dette her

– Det er helt konge at dette er kommet her, på campus. Det kan bli veldig bra for oss.

Det sier fire av studentene ved bachelorstudiet i mekatronikk, som har tatt turen innom for å se på laboratoriet. Ennå er det så nytt at folk bare kommer innom for å se.

– Vi vil bruke dette når vi skal ut i yrkeslivet. Det er klart det er fint for oss at landets fremste laboratorium på området ligger her, sier Andreas Wæhle.

De andre tre er enige.

– Det er mange som håper å få til samarbeid med næringslivet, som vi kan bruke i våre bachelor- og masteroppgaver. Å kunne jobbe på laben på campus er kjempebra, sier Jørgen Anker Olsen.

Også Marte Tostrup og Georgis Micael er begeistret.

– Nettopp denne nærheten, og det at alt er helt i fronten hva utstyr angår, er jo bare fantastisk, påpeker de.

Kort om mekatronikk

Mekatronikk er en kombinasjon av mekanikk, elektronikk og informasjonsteknologi. Elektronikk og informasjonsteknologi blir brukt i stadig flere produkter som tidligere var rent mekaniske - samt i svært mange nye produkter.

Eksempler på mekatroniske systemer er alt fra små og store industriroboter og moderne biler til flaskepantautomater og CD-spillere, kameraer, kopieringsmaskiner, minibanker, vaskemaskiner og symaskiner.

I Norge kan en utdanne seg til ingeniør innen mekatronikk ved UiA i Grimstad og ved Høgskolen i Buskerud på Kongsberg. Den første mekatronikkingeniøren i Norden ble uteksaminert ved UiA i 1990.