Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Din digitale morgendag

Den teknologiske utviklingen går fort og det er nesten umulig å gjette hvilken vei utviklingen går. Her er likevel et forsøk på å presentere sju teknologiske utviklingsområder som vil være med på å forme fremtiden. Hva er de, hva kan de gjøre for oss og hvordan skal vi forholde oss til dem.

Teknologi som kan se (og kjøre bil)

Morten Goodwin, foto

Morten Goodwin førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Øye, Illustrasjon

Hvilke muligheter får vi når maskiner kan forstå hva de ser? Dette gjennombruddet kom i 2012, og vi snakker igjen om kunstig intelligens.

– Frem til da hadde kun mennesker klart dette. Denne nyvinningen har gitt raske resultater, og fremtidens biler er ett av områdene hvor dette blir merkbart i årene som kommer, sier førsteamanuensis Morten Goodwin ved UiAs senter for forskning på kunstig intelligens, CAIR.

Mange bilmerker og teknologiprodusenter har gått sammen for å teste selvkjørende biler og busser. Noen steder er kjøretøy allerede på veien i testdrift med passasjerer.

Det finnes fortsatt store utfordringer knyttet til teknologien, jussen og etikken. Hvem har for eksempel skylda om en selvkjørende bil forårsaker en dødsulykke? Dersom disse utfordringene løses, kan gevinstene kan være store. Mennesker gjør feil og er utsatt for en rekke svakheter. Vi kan bli sinte, trøtte og sette oss bak rattet med promille. Det er mange ting som gjør oss til fryktelig dårlige sjåfører og dette fører til ulykker.

– Maskiner kan også feile, men det meste tyder på at de vil være langt bedre enn oss i trafikken. For et gode det ville vært om vi kunne redusert trafikkulykker drastisk, sier Goodwin.

Kunstig intelligens kan på sikt hjelpe oss mennesker med mye, og ved forskningssenteret CAIR pågår det til enhver tid student- og forskningsprosjekter som undersøker disse mulighetene. Styring av kraftproduksjon for Agder Energi og intelligent journalsøk for Sørlandet sykehus er to av dem.

Tredimensjonal printing

Geir Grasmo, foto

Geir Grasmo professor og instituttleder Institutt for ingeniørvitenskap

Tredimensjonal printing, Illustrasjon

I motsetning til en vanlig papirprinter som kun kan skrive ut flatt, kan en 3D-printer også skrive ut i høyden. Den kan lage modeller og prototyper i ulike materialer, rett fra datamaskinen.

Det vanligste materialet for 3D-printing i dag er plast. Material i tråd- eller pulverform smeltes like før det skrives lagvis nedenfra og oppover. Dette størkner så til fast form ettersom det blir avkjølt. Prisen for enkle plastprintere har i løpet av de siste årene blitt overkommelig.

– Mer avanserte 3D-printere er særlig godt egnet til spesialprodukter som det kun skal produseres få av, sier instituttleder og professor Geir Grasmo.

Ved Institutt for ingeniørvitenskap i Grimstad har de arbeidet med 3D-printere i flere år allerede, stort sett med ren plast og ulike plastblandinger som materiale. Disse har vært flittig brukt av studentene og i utviklingsprosjekter sammen med næringslivet.

De store fordelene med 3D-printere sett opp mot tradisjonelle fremstillingsmetoder er at de kan lage noe man trenger lokalt og hurtig, og med detaljer som ellers ikke hadde vært mulig. 

– 3D-printere kan lage komplekse former på innsiden av komponenter, hvor tradisjonelle støpe- og formeprosesser ikke hadde kommet til, sier Grasmo.

Det er særlig UiAs ingeniørstudenter innen mekatronikk, bygg og fornybar energi som får prøvd ut ideene sine gjennom plastprinterne. Nå har instituttet og Mechatronics Innovation Lab også fått på plass to printere som kan skrive i ulike metaller, noe som åpner opp muligheter for industrien på Sørlandet.

– Metallprinterne kommer til å bli brukt i forskning, og i Katapultsenter Future Materials, hvor vi samarbeider med Elkem, ReSiTec og Mechatronics Innovation Lab, sier Grasmo.

Ved katapultsenteret får norske bedrifter blant annet anledning til å utvikle og teste prototyper i 3D-printet metall. Noe av forskningen UiA gjør i samarbeid med materialprodusentene i regionen vil dreie seg om materialutvikling tilpasset de nye produksjonsmetodene.

– Det er en rivende utvikling og vi mener aktørene i vår region skal ha en sentral rolle i denne utviklingen, sier Grasmo.

Blokkjede-teknologi (blockchain)

Vladimir Oleshchuk, foto

Vladimir Oleshchuk, professor ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Blokkjede-teknologi, illustrasjon

Mange vil umiddelbart forbinde blokkjedeteknologi med den digitale valutaen Bitcoin som har fått stor oppmerksomhet. Men Bitcoin er bare en av flere digitale valutaformer, og valuta er bare ett av mange områder teknologien kan brukes på. Så hva er det?

– Forenklet sagt gir teknologien deg mulighet til å utveksle informasjon trygt, uten et mellomledd som for eksempel banker og advokater, sier professor Vladimir Oleshchuk ved Institutt for IKT.

Hensikten med mellomleddene er å være en kontrollør som alle aktørene stoler på. Disse kan nå miste sin funksjon fordi man med blokkjede gjør det umulig å fjerne eller forandre informasjon uten at de andre aktørene oppdager det.

– Med blokkjedeteknologi ligger kontrollen i selve teknologien. Informasjonen er offentlig og åpen, og kan kontrolleres av alle aktørene, forklarer Oleshchuk.

– Hvilke andre områder enn valuta kan blokkjedeteknologi brukes innen?

– Det kan være så mangt. Helsejournaler, logistikk, stemmegivning, kontrakter og lignende, sier han.

Bedrifter i mange ulike bransjer satser nå stort på å ta i bruk teknologien innen sin virksomhet. Blant annet samarbeider det store danske logistikkfirmaet MAERSK med IBM.

Olechshuk har selv nylig publisert en vitenskapelig artikkel om emnet og sier at fagmiljøet innen IKT regner blokkjede som en av de nye teknologiene med størst potensial.

Ingeniører med kompetanse innen blokkjedeteknologi kan forvente å bli ettertraktede på arbeidsmarkedet.

– I teknologimiljøet i California er det nå stor mangel på blokkjedeutviklere, og begynnerlønnen for disse er opp mot det dobbelte av andre utviklere.

Dagens teknologistudenter ved UiA får innblikk i dette området, og det vil også være en del av det nye masterstudiet i cybersikkerhet som er under planlegging.

Tingenes Internett (Internet of things)

Geir Køien, foto

Geir Køien, professor ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Tingenes Internett, illustrasjon

På sitt vakreste kan tingenes Internett, forkortet IoT, bidra til en enklere hverdag hvor mennesker må bruke mindre tid og krefter på kjedelige oppgaver. Når alt fra lys, musikkanlegg, kjøleskap, varmeanlegg, bil og kaffetrakter kobles til Internett, snakker sammen og forstår hva du vil ha før du har bedt om det, kan livet bli ganske godt.

– Dette er en utvikling som allerede har kommet langt, sier professor Geir Køien  ved Insitutt for IKT.

Årsaken er at det har blitt betydelig billigere enn før å legge inn nettegenskaper i produktene.

– Stort sett alle produkter hvor man kan se at nettilkobling kan gi en eller annen merverdi for kunden får nå internettilgang, sier professoren. I sin egen forskning legger han vekt på sikkerhetsaspektet i utviklingen. Hva skjer dersom kjøleskapet jeg har koblet til det trådløse nettet hjemme ikke har sikkerheten i orden?

– Det er slett ikke uvanlig. Mange av produktene som kommer har sikkerhetshull, og produsentene overlater problemet til deg og meg, sier Køien.

Flere bedrifter er i gang med å effektivisere oppgaver med automatisk koordinering, ved at maskinene snakker med hverandre. Sikkerhetsaspektet her er særlig viktig. Ingeniørstudentene innen data og elektronikk ved UiA har nå et eget emne knyttet til utfordringene for å kunne bidra som fremtidens arbeidstakere. I tillegg har universitetsstyret sagt ja til planer om et eget masterstudium innen cybersikkerhet som UiAs fagmiljøer innen teknologi og samfunnsvitenskap skal tilby sammen fra 2019 (avhengig av endelig godkjenning).

– Denne teknologien blir bare så bra som sikkerheten vi klarer å bygge rundt den, sier Køien.

Virtuell og utvidet virkelighet

Ghislain Maurice Norbert Isabwe, foto

Ghislain Maurice Norbert Isabwe, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Virtuell og utvidet virkelighet, illustrasjon

Ved hjelp av VR-briller (fra virtual reality) og bevegelsessensorer kan du oppleve å befinne deg på et helt annet sted og i andre omgivelser enn du egentlig er. Stort sett er det synssansen som danner illusjonen når det du ser i brillene endres etter hvordan du beveger hodet. Bruk av lydeffekter og for eksempel en motorisert stol kan forsterke opplevelsen. Illusjonen er ikke komplett, men absolutt tilstrekkelig naturtro til at du lett kan leve deg inn i den. Bare søk opp virtual reality rollercoaster på YouTube om du er i tvil.

En annen retning for teknologien er utvidet virkelighet. I AR (fra augmented reality ) blir fiktive objekter plassert inn i bildet av det rommet du faktisk befinner deg i. For eksempel kan det tomme stuebordet ditt plutselig bli fylt med dinosaurer.

I tillegg til å gi nye muligheter innen film- og spillopplevelser, kan disse teknologiene revolusjonere blant annet læring og undervisning.

– Undervisningen kan bli mer aktiv og engasjerende, sier førsteamanuensis Ghislain Maurice Norbert Isabwe.

Ved Institutt for IKT forsker og underviser han innen multimedia og læringsteknologi. Der åpnes et nytt laboratorium høsten 2018 kalt Future Interaction Lab. Der blir VR- og ARverktøy en sentral del.

Det kan for eksempel være vanskelig å forstå hvordan en stein er bygget opp bare ved å høre eller lese om det. Men hva om du kan gå inn i en virtuell verden, knuse den steinen og studere det som er inni den?

– Det gir en helt annen læring fordi du bruker flere sanser og blir en del av situasjonen selv. Du kan se innholdet fra flere vinkler, høre lyden av steinen som knuser og du kan koble til håndkontrollere som gjør det mulig for deg å samhandle med det som finnes i den virtuelle verdenen, forklarer Isabwe.

Laboratoriet skal brukes til både forskning og utdanning. Studentprosjekter på både bachelor- og masternivå tar for seg bruk av teknologien, flere av dem i samarbeid med arbeidslivet.

– Studentene har samarbeidet med både skoler og ingeniørbedrifter, og det blir flere slike prosjekter fremover, sier Isabwe.

E-helse

Elin Thygesen, foto

Elin Thygesen, førsteamanuensis ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap

E-helse, illustrasjon

E-helse er en samlebetegnelse på digitale løsninger som skal bidra til økt effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helsetjenestene. E-helse skal spille en hovedrolle i hvordan Norge skal møte utviklingen med en eldre befolkning. Norske kommuner bruker store summer for å blant annet gjøre det mulig for eldre og kronisk syke å bo hjemme lenger.

– Teknologi kan hjelpe brukere med å leve et helhetlig liv selv om de har helseutfordringer. Det kan bringe helsetjenester til brukeren, hvor det i dag er brukeren som må gå til helsetilbydere, sier førsteamanuensis Elin Thygesen som er forsker ved Senter for e-helse ved UiA.

Brukervennlighet er en nøkkel om leverandører av e-helseteknologi skal lykkes. Et brukertestlaboratorium ved UiA tester blant annet fallalarmer, ulike måleapparater, brannalarmer for mennesker med nedsatt hørsel, medisindispensere og en rekke andre løsninger, før de gir tilbakemelding til leverandøren om forbedringspunkter.

Thygesen tror vi kommer til å se flere nyvinninger innen for eksempel eldreomsorg.

– Eldreomsorg er kostnadskrevende. Der satses det nå for å komme frem til nye løsninger. Talestyring kan bli viktig. Mange eldre ikke er så komfortable med å forholde seg til apper og knapper.

Det er ikke bare eldre som kan ha nytte av teknologi. Den kan også hjelpe med forebygging. I dag finnes det apper og digitale tjenester som kan hjelpe med alt fra diett til skrittelling, men å få dem til å snakke sammen og med helsetjenestens systemer er utfordrende.

– Ny teknologi vil for eksempel kunne vurdere hvor mange skritt du trenger å gå hver dag ut fra dine egne mål. Dette kan samkjøres med ønsket vekttap, muskelbygging, allergier og annet som kan påvirke prosessen. Det er også viktig å sikre at teknologien holder tilstrekkelig kvalitet for å kunne bruke medisinsk.

E-helse er et satsingsområde for UiA og i august 2019 står I4Helse, et nytt senter for innovasjon og tjenesteutvikling innen helse og omsorg, klart ved Campus Grimstad.

– For meg er det viktig at teknologi ikke kan erstatte personlig omsorg. Personvern, datasikkerthet og etikk er viktig i den videre utviklingen, sier Thygesen.

Maskiner som forstår hva du sier

Morten Goodwin, foto

Morten Goodwin førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Brukere av smarttelefoner har allerede hatt muligheten til å snakke til assistenter som kan svare på enkle spørsmål: Hvor mye er klokken? Hvor mye er 12 ganger 6? Spørsmål som har et klart svar. 

Svakheten med for eksempel Apples Siri (den digitale assistenten på blant annet iPhone) er at evnen til å forstå meningen i det vi sier og evnen til å hjelpe oss med det vi ønsker, er begrenset.

– Det er her det neste store gjennombruddet for kunstig intelligens ligger. Jeg tror vi vil få muligheten til å føre ekte samtaler med datamaskiner innen fem år, sier førsteamanuensis Morten Goodwin ved CAIR – UiAs senter for forskning på kunstig intelligens.

Han snakker da om maskiner som kan tolke meningen i det du sier, og har verktøyene som trengs for å bistå i hverdagen din. Det å slippe å skrive epostene sine selv, men heller bare fortelle muntlig til mobiltelefonen sin hva som skal stå, vil være tidsbesparende i seg selv. Våren 2018 demonstrerte Google hvordan deres Assistant selv kan ringe til en restaurant og bestille bord. Assistenten har menneskelig stemme, og forstod da kvinnen i restauranten (med relativt dårlig engelskuttale) avviste reservasjonen fordi gruppen var for liten. Assistenten kunne melde tilbake til brukeren at det ville være ledige bord på det ønskede tidspunktet uansett.

– Når teknologien blir god nok kan det også tenkes at mennesker kan snakke med en robot som er ekspert på andre ting, og for eksempel få råd om sin egen psykiske helse, sier Goodwin.

Teknologiselskapene jobber nå med å få kunstig intelligens til å bestå den såkalte Turing-testen. Den går ut på at et menneske ikke skal klare å fastslå om det er et menneske eller en maskin hun snakker med.

Synes du dette høres skummelt ut? Ved forskingssenteret CAIR har de også filosofer med i teamet som skal bidra med sine perspektiver rundt utviklingen.

Illusrtasjon