På Vennesla frivilligsentral har hverdagen blitt enklere. Tidligere ble de over 200 faste frivillige organisert i permer og excel-ark. Nå er alle registrert i appen Frida. Det gjør kommunikasjon og organisering mye lettere.
– Det er veldig bra å ha fått et verktøy som passer oss. Nå kan vi registrere frivillige ut fra interesser, og det er lettere å koble pårørende, kontaktpersoner og frivillige. Og det er godt å vite at alt blir gjort riktig i forhold til personvernet, sier leder for frivilligsentralen Jorunn Sagen Olsen.
Norge er verdensledende på frivillighet. Ifølge Kulturdepartementet engasjerer halvparten av befolkningen seg i frivillig arbeid – det kan være alt fra å være besøksvenner for flyktninger til å arrangere festivaler og å hjelpe eldre naboer med ukeshandelen. Det er også en uttalt politikk fra regjeringen at flere frivillige og pårørende skal bli aktive på helse- og omsorgsfeltet.
Jorunn Sagen Olsen leder Frivilligsentralen i Vennesla, og jobber for at frivillighet skal være noe hele samfunnet kan bidra i. – Det er så mange arenaer i samfunnet hvor folk faller utenfor. Da skal de ikke falle utenfor det frivillige også, sier hun.
– Frivilligsentralene dukket opp for å skape møteplasser for de frivillige utenfor organisasjonene. Vi er opptatt av å finne ressursene i enkeltmennesket, og mobilisere nettverk for at folk skal mestre frivillig arbeid, sier Olsen.
Utveksler erfaringer og løsninger
At Frida-appen har blitt tatt i bruk i Vennesla, er takket være In For Care, et internasjonalt innovasjonsprosjekt som blir ledet av Universitetet i Agder (UiA).
Frivillighet og uformell omsorg – å ta seg av sine nærmeste når de trenger hjelp – er et viktig tema i hele Europa, forteller Ragni MacQueen Leifson, prosjektleder for In For Care og administrativ leder ved Senter for e-helse på UiA.
In For Care er et samarbeid mellom ti partnere i seks land. Landene har hver sine utfordringer knyttet til frivillighet, og gjennom prosjektet utveksler de erfaringer, resultater og løsninger. Finansieringen kommer fra EU-programmet Interreg North Sea Region.
– Kommunene sitter gjerne med lange lister av frivillige, men det er vanskelig å systematisere dem. Når vi kartla behovene til brukerne, så vi at Frida-teknologien ville kunne dekke mange av dem, sier Leifson.
Et av målene i prosjektet var identifisere en digital løsning for å håndtere frivillige. Frida, som allerede var utviklet av det norske teknologiselskapet Evry, skal nå prøves ut av både nederlandske og skotske partnere i prosjektet.
Utvalgte prosjekter fra Senter for e-helse
Telma: Har utviklet en telemedisinsk tjeneste for pasienter med kroniske sykdommer som diabetes, kols og hjertesvikt, og for personer med psykiske problemer. Et samarbeid med kommunene Kristiansand, Farsund og Risør, Sørlandets sykehus og Siemens Healthcare.
InnArbeid: Utvikler innovative tjenester og teknologi for at personer med utviklingshemming kan finne, skaffe og holde på et arbeid. Det innebærer en ny tjenestemodell med ulike former for teknologi, som vil støtte overgangen fra skole til arbeid og videre deltakelse i arbeidslivet.
eCoach: Personlig helsestøtte gjennom kunstig intelligens og samling av data. For eksempel kan informasjon fra blodbanken, legen og sportsklokken din kombineres for å gi deg bedre råd om din egen helse. Et paraplyprosjekt koblet til flere av prosjektene ved senteret.
Internasjonalt samarbeid om teknologi og helse
Ragni MacQueen Leifson, manager of the Centre for eHealth and head of the In For Care project.
Internasjonale samarbeid er viktig for Senter for e-helse. Mange land i den vestlige verden deler de samme utfordringene, og å dele kunnskap kan gjøre det lettere å finne løsninger.
– I Norge har vi en stadig eldre befolkning som vi ikke har nok ressurser til å ta godt vare på. Det gjelder i hele den vestlige verden. Når vi jobber med internasjonale partnere kan vi overføre erfaringer til det norske systemet, sier professor Andreas Prinz, senterets faglige leder.
Senteret samarbeider mye med partnere i for eksempel Skottland og USA. Skottland har et helsevesen som ligner det norske. I USA er helsevesenet mer privatisert, men fordelen er at de raskere tar i bruk ny teknologi som Norge kan lære av.
Teknologi kan være svaret på mange av utfordringene i helsevesenet. Senter for e-helse jobber blant annet med teknologi som gjør det enklere for helsepersonell å følge opp eldre som bor hjemme. Ved å legge til rette for at folk kan gjøre målinger av for eksempel blodtrykket sitt selv, kan de få bedre kontroll over sin egen helse.
– Teknologi må passe til den enkeltes livssituasjon, og til reglene i det norske helsevesenet. På senteret legger vi opp til at informasjonssystemer, juss, etikk og helse jobber godt sammen, sier Prinz.
Agder kan bli mønsterregion
Andreas Prinz, faglig leder for Senter for e-helse.
Senter for e-helse samarbeider på tvers av UiAs fakulteter. Toppforskningssenterne Mat og ernæring i et livssløpsperspektiv og Senter for forskning på kunstig intelligens er to av partnerne. Utenfor UiA samarbeider senteret mye med Sørlandet sykehus, kommuner og næringsliv.
Mye av samarbeidet om nyskaping kommer til å skje gjennom universitetets nye samskapsingsarena for nyskaping og tjenesteutvikling innen helse og omsorg, I4helse, som står klar på Campus Grimstad høsten 2019.
Agder har også blitt valgt som et referanseområde for Europakommisjonens innovasjonspartnerskap for aktiv og sunn aldring. Det betyr at regionen er eksepsjonell innen e-helse i Europa, og statusen er mye takket være Senter for e-helses arbeid.
– Vi har et godt grunnlag for å gjøre Agder til en mønsterregion innen e-helse. Vi har mulighet til å bli en mønsterregion ikke bare i Norge, men i Europa, sier Prinz.
Han trekker spesielt frem telemedisin og avstandsoppfølging som områder hvor senteret er på topp i Norge. Dette er løsninger som gjør det mulig for eldre å bo hjemme lenger, mens helsepersonell kan følge dem opp uten at de eldre trenger å komme til sykehuset.
Toppforskningssentre ved UiA
Fra 2019 har UiA seks toppforskningssentre:
- Centre for Coastal Research (CCR)
- Senter for e-helse
- The Mathematics Education Research Group Agder (MERGA)
- Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR)
- Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv
- Top Research Centre Mechatronics
Toppforskningssenterne blir prioriterte av UiA etter allerede oppnådde resultater, og ambisjoner for videre utvikling.
Senterne skal ha nasjonale og internasjonale ambisjoner, og skal arbeide etter universitetets strategi. Ved tildelingen ble det også lagt vekt på ekstern finansiering og kjønnsbalanse.
Statusen innebærer en finansiering på NOK 10 millioner over 5 år. Senterne får også to ekstra rekrutteringsstillinger og midler til infrastruktur.
Praktisk løsning
Landene i nordsjøregionen har mange felles utfordringer, men også noen særegne. Det merker de også i In For Care-prosjektet. Partnerne fra Nederland er for eksempel opptatt av at arbeidsgivere skal legge til rette for ansatte som jobber med uformell omsorg.
Nordmenn jobber mye frivillig, men mest i forbindelse med barnas fritidsaktiviteter eller egne interesser. Mye frivilligarbeid er knyttet til spontane aksjoner som for eksempel under flyktningekrisen.
– Folk vil ikke binde seg til timeplaner og bindende avtaler. Dette ønsket om fleksibilitet er en stor utfordring for helsevesenet, som er avhengig av kontinuitet, sier In For Care-prosjektleder Leifson.
På Vennesla frivilligsentral har de også merket at folks engasjement er mer spontant. Jorunn Sagen Olsen tror Frida-appen virker lovende i så måte.
– Nå kan vi legge inn arrangementer og skrive at vi trenger ti frivillige, så kan de selv gå inn og melde seg på. Dette vil hjelpe oss med å rekruttere dem som er mer spontane når de melder seg frivillig. Mange frivillige forplikter seg ikke for ti år lenger, sier hun.
Hun forteller at måten man kan loggføre frivilligtimer på i appen, gjør at folk kan bli oppmuntret til å legge inn noen ekstra timers arbeid.
– Det har vært nyttig å være med i In For Care-prosjektet. Vi skal jobbe for at alle organisasjonene i Vennesla kan få ta i bruk det nye verktøyet, sier hun.