0
Hopp til hovedinnhold

Barn og unge trenger mer økonomiopplæring

God styring på privatøkonomien er bra for den enkelte, men det er også god samfunnsøkonomi og viktig for vårt felles velferdssamfunn.

Ellen K. Nyhus

Ellen K. Nyhus, professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder.

Dagens grunnskole gir ikke tilstrekkelig opplæring i personlig økonomi. Det viser både undersøkelser av finansiell kompetanse og den store økningen i inkassosaker blant unge voksne. Dagens læreplaner inneholder noen privatøkonomiske emner, slik som forbruksvaner og renteregning. Dette er imidlertid langt fra tilstrekkelig til å kunne navigere i dagens finansmarked. Til det er undervisningen for usystematisk og tilfeldig.

Nordmenn er selvlærte

Dersom en spør et representativt utvalg nordmenn om hvor de har lært om personlig økonomi, er «meg selv» den viktigste kilden til kunnskap. Foreldre er den nest viktigste, mens skolen kun er nummer tre. Slik bør det ikke være. Skolen bør spille en viktigere rolle for å sikre at kompetansen blir tilstrekkelig og relevant.

Høyere finanskunnskap gir ikke bare velferdsgevinster for den enkelte fordi en bruker pengene smartere. Samfunnet vil også spare penger fordi en får færre henvendelser til NAV om økonomisk rådgivning og gjeldsmekling, færre gjeldsordningssaker og en mindre inkassobransje. Finansinstitusjonene vil måtte forbedre tjenester og redusere priser dersom kundene er i stand til å sammenligne tilbud og velge beste tilbyder. Det er derfor god samfunnsøkonomi i å ha en mer systematisk opplæring i privatøkonomi enn det vi har i dag.

Etterlyser bedre opplæring

Internasjonalt ser vi at både Verdensbanken, Organisasjonen for Økonomisk Utvikling og Samarbeid (OECD) og G20-landene har økt privatøkonomisk kompetanse i befolkningen som mål. De anbefaler alle land å utarbeide nasjonale strategier for å heve kunnskapsnivået i privatøkonomi. Kunnskapen er viktig for sosial inkludering, og fordi den kan bidra til å bedre forbrukerbeskyttelse når folk forstår hva slags tjenester de kjøper og hva de koster.

Finansnæringen i Norge etterspør mer økonomiundervisning, blant annet fordi mange finansielle rådgivere stadig erfarer at mange kunder har utilstrekkelig kunnskap om økonomi. Til og med inkassoselskaper, som tjener penger på folks rot med økonomien, ønsker mer økonomiundervisning. De advarer om en sterk økning i inkassosaker blant unge voksne.

Også de unge selv uttrykker behov for å lære mer privatøkonomi. Alle ledere for de politiske ungdomspartiene har tatt til orde for å løfte privatøkonomi på prioriteringslisten i klasserommene i Norge. På Arendalsuka i 2017 etterspurte leder av Elevorgansisasjonen, Rahman Chaudry, personlig økonomi i skolen. Han argumenterte for at det er en grunnleggende ferdighet vi trenger for å meste vårt hverdagsliv.

Foreldreinnsats er ikke nok 

Foreldre spiller selvsagt en viktig rolle for å lære sine barn privatøkonomi. Det er tross alt de som er barnas første rollemodeller for pengebruk. Forskning viser også at forbruksvaner utvikles tidlig – allerede fra femårsalderen. Men selv om foreldrene har et stort ansvar for opplæringen, bør vi ikke overlate hele ansvaret til dem.

De finansielle beslutningene unge voksne tar i dag, er annerledes enn de deres foreldre måtte håndtere. Selv om foreldre legger ned en betydelig innsats når det gjelder å lære sine barn om økonomi, er det ikke sikkert opplæringen er tilpasset de unges virkelighet. De som er unge i dag, må ta større ansvar for egen pensjon. De møter flere og mer aggressive tilbydere av forbrukslån, og blir tilbudt kreditt og forbrukslån gjennom mange flere salgskanaler enn foreldrene gjorde. Opplæring i skolen kan sikre at økonomiopplæringen er relevant.

Undersøkelser viser at det er stor variasjon i den innsatsen foreldre legger i opplæring i økonomi. For noen år siden samlet jeg inn data fra foreldre til niendeklassinger i Kristiansand. De ble spurt om hvor ofte de snakket med barna sine om forbruk, sparing og økonomistyring. Svarene viste at det er stor variasjon i innsats. Mens noen foreldre svarte at de snakket om forbruk og sparing ofte, var det andre foreldre som sa at de sjeldent eller aldri gjorde det. Økonomiundervisning i skolen vil være svært viktig for de barna som får lite opplæring hjemme. 

Kjønnsforskjeller i Norge 

Opplæring i privatøkonomi i privat regi bidrar også til å opprettholde ulikheter i kunnskap mellom ulike klasser og mellom kjønn. Kartlegginger vi har gjort i Norge, viser at det er relativt store kjønnsforskjeller i finansiell kunnskap. Norske menn har signifikant høyere finanskunnskap enn norske kvinner, og forskjellene er størst blant de unge i aldersgruppen 18-30 år.

Undersøkelsen viser også at kjønnsforskjellene er større i Norge enn i de andre landene som deltok i den internasjonale kartleggingen til OECD. Dette er overraskende når vi vet at det norske samfunn særpreges av høy grad av likestilling. Undersøkelsene viser også at det er store forskjeller i kunnskap mellom de med høy og lav utdanning og inntekt. Slike kunnskapsulikheter, som gjør at noen grupper i befolkningen blir mer økonomisk sårbare enn andre, vil reduseres dersom alle får lik opplæring i skolen.

Unge mest sårbare

Kartlegging av nivået på finanskunnskap i Norge viser at det er de unge som kan minst om økonomi. Det er bekymringsfullt at unge voksne skal ta store beslutninger om finansiering av studier, forbruk og bolig uten et godt grunnlag for å forstå konsekvenser av egne valg. Den store økningen i inkassosaker blant unge, viser at det er en del som trør feil i sitt første møte med finansmarkedet. Det er ikke lett å forstå finansprodukters vilkår og priser dersom en ikke har en viss basiskunnskap. Dersom en tar gale valg, kan det få konsekvenser i lang tid. Det er en dårlig start på voksenlivet, og problemene kan forebygges med bedre opplæring.

Ny læreplan gir mulighet

I disse dager utvikles det nye læreplaner for grunnskolen. Planene skal være klare for elevene høsten 2020. Faggruppene som har jobbet med læreplanene har gitt innspill til kjerneelementer i den nye læreplanen. I den siste runden med innspill, var personlig økonomi falt ut.

Heldigvis har høringsrunden for de foreslåtte kjernelementene hatt effekt. Det ble gitt 106 høringsuttalelser på de foreslåtte kjerneelementene i samfunnskunnskap. Kun 33 prosent av disse mente at kjerneelementene dekket det viktigste i faget. Resten var uenig i dette, og årsaken var at personlig økonomi ikke var med. På bakgrunn av dette har Utdanningsdirektoratet tatt inn igjen personlig økonomi som en del av kjerneelementet Identitet og livsmestring.

Forhåpentligvis blir Utdanningsdirektoratets beslutning om å inkludere opplæring i personlig økonomi i læreplanene fulgt opp. Det er viktig at opplæringen blir så omfattende og systematisk at den vil ha en merkbar effekt. Arbeidet til faggruppene viser at personlig økonomi er et fag som lett ofres når det settes opp mot andre emner. Det er derfor viktig å følge nøye med på arbeidet med læreplanene videre. Det handler om at alle skal få opplæring i å mestre en viktig del av sitt hverdagsliv – ikke bare de med flinke foreldre.

Send studiet på mail