Siviløkonom ble varaordfører

Da Jørgen Kristiansen fra Kristiansand skulle begynne å studere var planen å flytte til Trondheim. Dessverre ble han rammet av kreft, og ønsket å bo nærmere familien. Valget falt på Siviløkonomstudiet på UiA, da kalt Høyskolen i Agder. Etter endt utdannelse begynte han som aksjemegler, før han gikk videre til å være bedriftsrådgiver i Sparebank 1 SR-bank. De siste 12 årene har han hatt delvis eller helt permisjon fra sin arbeidsgiver for å være politiker, de siste 8 årene som varaordfører i Kristiansand Kommune.

Hvordan ser en normal arbeidshverdag ut for deg?

Det blir ofte litt for lange dager. Som regel er det fra 0900-2000. Prøver samtidig så ofte jeg kan å komme hjem til middag, selv om jeg må på jobb på kvelden. Jeg ser barna mine både morgen og kveld. Vi begynner heldigvis ikke så tidlig, så det hjelper.

Hvilken del av studiet har du hatt mest nytte av i arbeidet som politiker?

Jeg har hatt mest nytt av makroøkonomi og et fag jeg tok på utveksling til Oregon State University kalt International Financial Management.
Det å ha grunnleggende god økonomisk forståelse har du som regel alltid bruk for, nesten uansett hva slags jobb du har.
Når man diskuterer boligmarkedet i en by, kommunens finansreglement, årsbudsjett eller kommunens gjeldsportefølje, så er jo siviløkonom en glimrende utdannelse å ha.

Hva er dine beste minner fra studietiden i Kristiansand?

Det er jo mange ting man kan peke på. Vi hadde et veldig fint kull med et bra samhold. Men det var en spesiell hendelse som preget vårt kull veldig sterkt. Det ble nok ekstra nært for mange av oss da to fra studiekullet vårt omkom på studieutveksling til Indonesia. Det gjorde nok at veldig mange ble knyttet nærere til hverandre enn normalt. Midt i det vonde, så var det fint å oppleve samhold og omsorg sammen med gode medstudenter.

Jørgen har tre nyttige tips til studenter og alumner som drømmer om en karriere innen politikk:

- Bli medlem av et ungdomsparti. Da får man opplæring og man har tabbekvote.

- Kast deg ut i det. Alle må begynne et sted!

- Ta plass. Det nytter ikke å stå med lua i hånda. Du må mene noe.