0
Hopp til hovedinnhold

Tilrettelegger for toppforskningssentre ved UiA

Universitetsstyret vil at sterke forskningsmiljøer skal få utvikle seg til toppforskningssentre. Et eget kriteriesett for opprykk ble vedtatt i forrige styremøte.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Robot i MIL-labben. Foto.
VEIKART: Ambisiøse forskningsmiljøer som vil bli toppforskningsentre har nå fått et veikart å gå etter. (Ill. foto fra MIL-labben i Grimstad)
Stephen Seiler. Foto.

Stephen Seiler, viserektor ved Universitetet i Agder.

- Dette er gledelig og helt i tråd med både strategien og den nylig vedtatt utviklingsplan for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, sier viserektor Stephen Seiler (bildet).

- Ambisiøse forskningsmiljøer som sikter mot den norske forskningstoppen vil gjerne vite hva de har å forholde seg til i form av støtte på veien.  Dette kriteriesettet har vært etterlyst, og gir forskningsmiljøene nokså konkrete og forutsigbare utviklingsmål, sier han.

Fra satsingsområder til toppforskningssentre

Universitetet i Agder har i dag tre satsingsområder der toppforskning inngår som en vesentlig del: Senter for e-helse og omsorgsteknologi, Senter for integrert krisehåndtering (Centre for Integrated Emergency Management - CIEM) og Senter for forskningsdrevet innovasjon innen offshore mekatronikk (SFI Offshore Mechatronics).

Felles for de tre er ikke bare statusen, men også at de også får en egen toppfinansiering av universitetsstyret til virksomheten.

Samtidig foregår det forskning av meget høy kvalitet ved en rekke av universitetets øvrige 20-talls sentre og ca. 70 faggrupper. Disse får imidlertid ikke en tilsvarende toppfinansiering av styret.

 Bereder vegen for de beste

Simone Katharina Heinz. Foto.

Simone Katharina Heinz.

- Innføringen av et sett med kriterier gir forutsigbarhet, slik at forskningsmiljøene vet hva som må til for å oppnå toppforskningsstatus. Så åpner vi for at de beste og sterkeste av våre andre forskningsmiljøer også kan få både status og finansiering som toppforskningssentre, sier forskningsdirektør Simone Katharina Heinz (bildet).

- På den måten bygger vi opp rundt de som ønsker og vil bli betegnet som toppforskningssentre, samtidig som vi også får en klarere forskningsprofil på universitetet, sier hun.

Modellen som sådan minner dermed om den UiA fulgte da universitetet rykket opp fra å være høgskole til å bli universitet i 2007: Regjeringen la til grunn et sett kriterier som den daværende høgskolen arbeidet mot. Da kriteriene var oppfylt, fikk daværende HiA status som universitet – Universitetet i Agder.

Kjønnsbalanse og ekstern finansiering

Listen for å få status som toppforskningssenter ved UiA er imidlertid plassert høyt, og et eget kriteriesett på ni punkter er utarbeidet. I arbeidet med disse er blant annet universitetets strategi, internasjonal kvalitet, ekstern finansiering og ikke minst kjønnsbalanse vektlagt.

Kriteriene er:

  • Toppforskningsentre oppnevnes av UiAs styre etter anbefaling fra den/de berørte fakultet/fakultetene. Sentrene har ett fakultet som vertskap, og legger frem sin årsrapport til styret gjennom fakultetenes årlige rapporteringsrutiner.
  • Toppforskningsentre skal ha en nasjonal og internasjonal ambisjon om hva de vil oppnå i løpet av perioden. Ambisjonene skal gå utover det som kan oppnås i en forskningsgruppe. Sentrene skal også kunne bidra til måloppnåelse for universitetets strategi og legge vekt på samskaping. Indikatorer, som toppforskningssenter vil vurdert etter, legges fram i søknaden.
  • Høy vitenskapelig kvalitet er en forutsetning for å bli oppnevnt som forskningssenter. Miljøet skal allerede ha fått gjennomslag med søknader om finansiering av prosjekter på et nasjonalt og/eller internasjonalt nivå.
  • Toppforskningsentre skal ha en viss størrelse, med minimum ti vitenskapelige ansatte knyttet til UiA, derav minst to professorer, og flere stipendiater/post doc stillinger koblet til senterets prosjektportefølje til enhver tid. Sentrene skal involvere studenter. Sentrene skal knytte til seg partnere fra inn- og utland.
  • Toppforskningsentre skal vanligvis tildeles strategiske midler i 5 år. Slik finansiering kan forlenges med én periode av 3 år, etter en evaluering. Senterbegrepet kan videreføres etter finansieringsperioden dersom kriteriene er oppfylt.
  • Alle forskningssentre skal ha deltakelse fra begge kjønn. Sentrene må vise hvordan de skal oppnå og opprettholde god kjønnsbalanse gjennom perioden.
  • Et forskningssenter har sitt eget rådgivende organ/styre og tilstrekkelig administrativ støtte. Det skal være både faglig og administrativ ledelse ved et senter.
  • Styrets strategiske toppfinansiering av et forskningssenter er en tidsavgrenset investering for å øke fagmiljøets slagkraft i en nasjonal og internasjonal konkurransearena. Toppfinansiering fra styret krever minst tilsvarende finansiering fra fakultet.
  • I utgangspunktet vil godt faglig samsvar med en eller flere utdanningsområder være en viktig forutsetning for styrets toppfinansiering av et forskningssenter. Det kan unntaksvis åpnes for at senterets evne til selvfinansiering gjennom eksterne kilder kan redusere kravet om tett «alignment» med eksisterende utdanninger.​

Nye toppforskningssentre høsten 2018?

Vedtaket i universitetsstyret innebærer også en egen søknadsprosedyre som ambisiøse forskningsmiljøer ved UiA må gjennom før de kan få søknaden sin om å få bli toppforskningssenter vurdert.

Prosessen skissert i vedtaket tilsier at styret behandler søknader om toppforskningssentre i to styremøter i 2018 – for øvrig etter modell fra hvordan styret behandler søknader om å få opprette nye studier ved universitetet. Det er lagt opp til at de første søknadene kan få en vurdering i styrets aprilmøte, og at de som styret vurderer som aktuelle får anledning til å fremme en fullstendig søknad til møtet i oktober.

- Vi har flere miljøer som møter flere av de vedtatte kriteriene, og har dialog med enkelte forskningsgrupper som jobber mot en søknad allerede i 2018.  Samtidig er det viktig å poengtere at det er ikke snakk om «søk i 2018 ellers har toget gått».  Toppforskningssenter ordningen blir en del av en helhetlig utviklingsstige som vi bygger sammen, sier Stephen Seiler.

Forskningsgruppene også

Det hører med at styret på samme møte også reviderte kriteriene for universitetets forskningsgrupper.

- Målet med dette er å tydeliggjøre funksjonene til forskningsgruppene; nemlig å være en arena for forskning. Det har vært en god prosess rundt dette, der både kriterier for forskningsgrupper og toppforskningsentre ble diskutert i Universitetets forskningsutvalg flere ganger før sakene altså ble behandlet og vedtatt i Universitetsstyret, sier forskningsdirektør Simone Katharina Heinz.