0
Hopp til hovedinnhold

Høy strykprosent utløste matteprosjekt

40 prosent stryk i matematikk for vordende økonomer og ingeniører førte til at MatRIC satte i gang et prosjekt som borer inn til kjernen av problemet: Sviktende forkunnskaper.

Artikkelen er mer enn ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Gunnar Horn fra Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ved UiA viste studentassistentene hvor mye kroppsspråk betyr for formidling og læring - og stud.assene praktiserte kroppslige signaler til allmenn jubel og moro.

Gunnar Horn fra Pedagogisk utviklingssenter (PULS) ved UiA viste studentassistentene hvor mye kroppsspråk betyr for formidling og læring - og stud.assene praktiserte kroppslige signaler til allmenn jubel og moro.

Denne saken står på trykk i siste nummer av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen - NOKUTs - magasin "SFU-magasinet" 2/2017. SFU står for "Senter for fremragende utdanning". MatRICs visjon er å være et nasjonalt senter for bedre undervisning og læring i matematikk innen naturvitenskapene og aktuelle profesjonsutdanninger. MatRIC fikk nettopp utvidet funksjonstiden: NOKUT ber MatRIC fortsette i fem år til.

MatRIC - Centre for Research, Innovation and Coordination of Mathematics Teaching - http://www.matric.no  - https://www.uia.no/senter-og-nettverk/matric 

- Vi kjørte i gang «Stud.ass.-prosjektet» ut fra holdningen at her er det ingen tid å miste – så får vi justere prosjektet i fart samtidig som vi vinner erfaring, sier professor Simon Goodchild, leder av MatRIC.

MatRIC fokuserer på matematikkundervisning og læring i studieprogram som ingeniørfag, naturfag, økonomi og lærerutdanning.

MATEMATIKK ER ET VIKTIG VERKTØY

I ingeniør- og økonomistudiene er matematikk et redskapsfag, et verktøy som gjør ingeniører og økonomer i stand til for eksempel å beregne styrke i konstruksjoner eller svingninger i valutakurser. Men mange forstår ikke hvor viktig dette verktøyet er før et stykke ut i studiet. Strykprosenten i matematikk har ligget stabilt på 40 prosent for ingeniør- og økonomistudenter over hele landet.

Matematikk-kunnskapene studentene har fra videregående skole varierer sterkt, fra nærmest basiskunnskaper som betyr at studentene nå må lære nye ting, til gode matematikk-kunnskaper som betyr at mye av matematikken er repetisjon.

MatRICs prosjekt er å bruke studentassistenter som undervisere i frivillige grupper. Det nye er at studentene blir inndelt primært etter forkunnskaper i matematikk. Målet er å trene opp matematikkinnsikt og -forståelse og dermed redusere strykprosenten.

 – Her kan vi både jobbe individuelt og i gruppe – og få så mye hjelp som mulig. Store gruppe er bedre enn små, som blir veldig preget av at det er forskjellig nivå, mener Henriette Lunde og Lina Marie Jensen, som får hjelp av stud.ass Daniel Meselu.

– Her kan vi både jobbe individuelt og i gruppe – og få så mye hjelp som mulig. Store gruppe er bedre enn små, som blir veldig preget av at det er forskjellig nivå, mener Henriette Lunde og Lina Marie Jensen, som får hjelp av stud.ass Daniel Meselu.

INSPIRASJON FRA CANADA

NOKUT anbefalte MatRIC å delta på en konferanse ved McMaster-universitetet i Hamilton, Canada i mai for å få impulser. I tillegg til MatRIC-ledelsen deltok viserektor for utdanning og to ledere fra Studentorganisasjonen i Agder (STA).

– Konferansen la føringer på hvordan man kan sikre inkludering av studenter i oppbyggingen av emner som en faktor for å forebygge stryk. At STA som studentenes interesseorganisasjon fikk sitte rundt bordet der vi diskuterte oss frem til en felles forståelse av partnerbegrepet, er uten tvil det vi sitter igjen med som det største utbyttet av programmet i Canada, sier STA-leder Kai Steffen Østensen.

– Det kan være enkelt å si at man har med studenter, men det er viktig at de får reell innflytelse på likt grunnlag – og ikke bare at de er med på papiret. Det har hatt betydning for å kunne sette ting ut i livet raskt at vi hadde med oss ledelsen i STA og viserektor, sier Goodchild.

– Begrepet «studenter som partnere» er dødsviktig nettopp for å skape likeverd mellom studenter og vitenskapelige ansatte i et akademisk fellesskap, sier STA-lederen.

«Stud-ass-prosjektet» er inspirert av den internasjonale «Student as Partners in Higher Education»-idéen, der studenter deltar aktivt som eksempelvis co-forskere eller co-undervisere. McMaster--universitetet står sentralt i dette. Her er konferansedeltakerne fra UiA (fra venstre) Lillian Egelandsaa (MatRIC), Helene Vedal (STA), Kristian Bakken (STA), Simon Goodchild (MatRIC), viserektor Astrid Birgitte Eggen og STA-leder Kai Steffen Østensen. (Foto: Privat)

«Stud-ass-prosjektet» er inspirert av den internasjonale «Student as Partners in Higher Education»-idéen, der studenter deltar aktivt som eksempelvis co-forskere eller co-undervisere. McMaster--universitetet står sentralt i dette. Her er konferansedeltakerne fra UiA (fra venstre) Lillian Egelandsaa (MatRIC), Helene Vedal (STA), Kristian Bakken (STA), Simon Goodchild (MatRIC), viserektor Astrid Birgitte Eggen og STA-leder Kai Steffen Østensen. (Foto: Privat)

GJENNOMGANG AV PENSUM OG KOMPETANSE

Etter Canada-konferansen engasjerte MatRIC studenter med avlagt økonomieksamen til internships. Målet var å finne ut hvor de nye økonomistudentene står ved semesterstart, avhengig av hvilke kunnskaper de har med fra videregående, og hvilket pensumkrav de må innfri for å stå til eksamen.

– Jeg analyserte den faktiske bruken av matematikk i for eksempel bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, sier Tore Guttorm Knutsen.

– Eksempler som elastisitet og nåverdi er begreper som forutsetter matematikkkunnskap ut over pluss og minus.

Hovedmålet var å gjøre analysen tilgjengelig både for studenter og forelesere, slik at undervisningen – og studeringen – legges opp mot konkrete bruksområder.

– Dermed kan det også stå i emnebeskrivelsen at «I dette emnet får du bruk for derivasjon, integrasjon» – konkrete matematiske områder – og "neste semester får du bruk for dette og dette av matematikk", sier Knutsen.

– En slik konkretisering åpner bedre opp for reelle praktiske eksempler – og det igjen letter læringen og forståelsen.

Tore Guttorm Knutsen (til venstre) og Daniel Meselu la fram prosjektarbeidet de gjorde som student-interns i sommer for MatRICs årskonferanse. De utarbeidet grunnlaget for inndelingen av studentene i grupper basert på forkunnskaper i matematikk. Begge underviser også i Stud.-Ass-prosjektet. (Foto: Lillian Egelandsaa)

Tore Guttorm Knutsen (til venstre) og Daniel Meselu la fram prosjektarbeidet de gjorde som student-interns i sommer for MatRICs årskonferanse. De utarbeidet grunnlaget for inndelingen av studentene i grupper basert på forkunnskaper i matematikk. Begge underviser også i Stud.-Ass-prosjektet. (Foto: Lillian Egelandsaa)

LAGET TESTHEFTE FOR SELVVURDERING

Daniel Meselu utarbeidet et system for å kartlegge hvilke reelle matematikkkunnskaper den enkelte student har fra forskjellige studieretninger i videregående. Målet er å sette sammen grupper av studenter for studentassistentundervisning. Den enkelte student skal selv finne sitt nivå.

– For å få alle gjennom er det nødvendig å finne ut hvilke behov den enkelte har og tilpasse undervisningen, sier Daniel Meselu.

Derfor laget han et hefte med 50 spørsmål som studentene skulle svare på. Etterpå skulle de selv vurdere hvilket nivå de var på før studiet startet.

Spørsmålene har økende vanskelighetsgrad og er tilpasset matematikk som er vesentlig for studiet.

– Studentene får svar om rett eller galt direkte på PCen og får også løsningen servert. Så er det helt opp til studenten å vurdere hvilket nivå de er på, sier Meselu.

ALLE BØR TESTE SEG VED SEMESTERSTART

– Testen bør utvides og tas av alle i begynnelsen av semesteret, og evalueringen bør foregå straks. Det kan gi motivasjon til å gjøre noe med kunnskapshullene. For de som ikke har det grunnleggende på plass, faller alt sammen når manglene kommer fram et stykke ut i semesteret.

Matematikk bygger stein på stein – og hvis grunnmuren er svak, kan alt brått ramle sammen.

– Jeg la inn noen spørsmål fra 10. klassepensum fra grunnskolen, for å se nivået – nettopp fordi det er viktig at det grunnleggende er på plass, sier Daniel Meselu.

Etter påmelding ved semesterstart ble det opprettet fem grupper med rundt 30 studenter i hver – over hele nivåskalaen. Nå er gruppene godt i gang. Oppmøtet var labert, men har tatt seg opp utover høsten. Unntaket er «elite-gruppa», der mange som ønsker A til eksamen startet jakten tidlig.

18 studentassistenter var samle til et to-dagers seminar rett etter studiestart i august – 11 til ingeniørstudiene og syv til økonomistudiene. På Skottevik fikk de praktiske råd og vink om hvordan en blir en god studentassistent - fra hvor viktig kroppsholdning er for god undervisning (med praktiske øvelser) til teoretisk pedagogikk og didaktikk. Og så ble alle kjent, og da er det lettere å spørre eller gi hverandre gode tips for å nå fram til studenter som trenger hjelp.

18 studentassistenter var samle til et to-dagers seminar rett etter studiestart i august – 11 til ingeniørstudiene og syv til økonomistudiene. På Skottevik fikk de praktiske råd og vink om hvordan en blir en god studentassistent - fra hvor viktig kroppsholdning er for god undervisning (med praktiske øvelser) til teoretisk pedagogikk og didaktikk. Og så ble alle kjent, og da er det lettere å spørre eller gi hverandre gode tips for å nå fram til studenter som trenger hjelp.