Svært vellykket UiA-søknadsskriving til Horisont 2020 blir lærestykke - Universitetet i Agder
0
Hopp til hovedinnhold

Svært vellykket UiA-søknadsskriving til Horisont 2020 blir lærestykke

Samarbeidet mellom dosent Kenneth Andresen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk og EU-rådgiver Hilde Inntjore i Forskningsadministrativ avdeling om å skrive søknad til Horisont 2020 var svært vellykket. Nå er det blitt lærestykke for NFR.

Samarbeidet mellom EU-rådgiver Hilde Inntjore i Forskningsadministrativ avdeling og dosent Kenneth Andresen fra Fakultet for humaniora og pedagogikk blir brukt av Norges forskningsråd som et eksempel til etterfølgelse på vellykket samarbeid mellom administrative og vitenskapelige tilsatte i prosessen fram mot en vellykket søknad av internasjonal forskning.

Samarbeidet mellom EU-rådgiver Hilde Inntjore i Forskningsadministrativ avdeling og dosent Kenneth Andresen fra Fakultet for humaniora og pedagogikk blir brukt av Norges forskningsråd som et eksempel til etterfølgelse på vellykket samarbeid mellom administrative og vitenskapelige tilsatte i prosessen fram mot en vellykket søknad av internasjonal forskning.

Topp vurdering av forskningsprosjektet og 2,5 millioner euro i finansiering, samt gode internasjonale samarbeidspartnere ble resultatet. Nå bruker Norges forskningsråd samarbeidet mellom administrativt og vitenskapelig ansatte som eksempel til etterfølgelse.

Artikkelen under er skrevet av Forskningsrådets Claude R. Olsen, og er lagt ut på Horisont 2020s nettsted. Saken er spekket med råd og vink om hvordan en kan nå fram i skarp internasjonal konkurranse, og Forskningsrådet er glade for at UiA er villig til å dele erfaringene med andre.

Les artikkelen på Forskningsrådets nettsider

- eller les den her:

Benytt deg av all støtte du kan få når du søker EU

Som en ung institusjon har ikke Universitetet i Agder samme tunge erfaring som andre med EU-søknader, men er til gjengjeld fremoverlent og rask til å lære. Det ga suksess med et Horisont2020-prosjekt om konflikter i Europa. Råd nummer én: Les arbeidsprogrammet.

Universitetet i Agder tok initiativet til et stort EU-prosjekt som skal utforske hvordan vår felles, vanskelige fortid fremdeles preger Europa i historieformidlingen, i medier, innen kunst og kultur, og i politikken. (Foto: Michael Büker/Commons.wikimedia.org)

Universitetet i Agder tok initiativet til et stort EU-prosjekt som skal utforske hvordan vår felles, vanskelige fortid fremdeles preger Europa i historieformidlingen, i medier, innen kunst og kultur, og i politikken. (Foto: Michael Büker/Commons.wikimedia.org)

En vinterdag for to år siden kom en forsker inn på kontoret til EU-rådgiveren ved Universitetet i Agder (UiA). – Jeg har en idé til et stort europeisk prosjekt, sa han. Bakgrunnen var forskning på nylige konfliktområder i Europa der han hadde samarbeidet med forskere i andre land. Gruppen av forskere lurte på om det var mulig med finansiering fra EU.

Det var absolutt mulig. Prosjektet RePAST kom best ut i evalueringen høsten 2017 og sikret seg 2,5 millioner euro i finansiering og viktige forskningsoppgaver til Universitetet i Agder.

Les presentasjonen av prosjektet på UiA.no: Skal utforske Europas vanskeligste konflikter

Men la oss gå tilbake til møtet i Kristiansand i 2016.

– Det er ikke ofte vi får så klare bestillinger. Som oftest driver vi EU-rådgivere oppsøkende virksomhet på fakultetene. Denne forskeren var interessert i stor, internasjonal prosjektutvikling. På møtet kartla jeg hva som var hans felt, hva han hadde forsket på til da, hva han var interessert i fremover, hva hans nåværende nettverk var og hva partnernes interesser var, sier EU-rådgiver Hilde Inntjore.

Forskeren var Kenneth Andresen, dosent ved Institutt for nordisk og mediefag på Universitetet i Agder. Han har forsket mye på journalistikk i konfliktområder, spesielt på Balkan.

Flere aktuelle utlysninger

Etter møtet startet jakten på relevante utlysninger i Horisont 2020 for det aktuelle fagområdet.

– Jeg sier alltid: Gå til arbeidsprogrammet! Det snakker til forskerne på en helt annen måte enn alle disse andre retningslinjene og policy-dokumentene. De kan du lese senere i søknadsprosessen, sier Inntjore som selv har vært forsker og tatt en doktorgrad.

Inntjore fant tre utlysninger i arbeidsprogrammet som kunne være aktuelle for Andresen og hans samarbeidspartnere. Etter en runde ble de enige om hvilken, og UiA gikk inn som en hovedpartner.

Søknaden gikk greit gjennom fase en og konsortiet var en av 11 som ble invitert til å søke i fase to.

Støtte underveis

I søknadsprosessen spilte UiA mye ball med den nasjonale kontaktersonen (NCP) i Forskningsrådet.

– Underveis i søknadsskrivingen kontaktet jeg Forskningsrådet og spurte om vi kunne bruke deres konsulent fra PNO selv om vi ikke er koordinator. Det sa de ja til, og vi er veldig fornøyd med den ordningen. Tilbakemeldingene fra PNO var veldig konkrete og hjalp oss å koble teksten tydelig til utlysningen. I sluttfasen, etter at alle hadde spilt inn sine ting, var det veldig nyttig å få en med denne typen kompetanse til å ta den siste oppstrammingen på søknaden, sier Inntjore.

Hun opplevde også at UiAs stilling i konsortiet ble styrket når de kunne tilby konsulthjelp betalt av Forskningsrådet til å gjennomgå det fulle utkastet.

UiA fikk også PES2020-midler fra Forskningsrådet.

EU-rådgiver Hilde Inntjore og dosent Kenneth Andresen jobbet tett i arbeidet med den suksessrike Horisont-2020-søknaden.

EU-rådgiver Hilde Inntjore og dosent Kenneth Andresen jobbet tett i arbeidet med den suksessrike Horisont-2020-søknaden.

EU-rådgivere som er hands-on

I fjor sommer møttes partnerne for å diskutere søknadsprosessen videre, med forslag til arbeidspakker, hvem som skulle gjøre hva og budsjettgjennomgang.

UiA var den eneste partneren der en fra administrasjonen var med på møte. Det er ikke vanlig ved de andre universitetene

– Ved UiA bygger vi kompetanse for EU-rådgiverne ved å være så hands-on i prosjektutviklingen som vi kan. Det var en utrolig god læring å være med på selve søknadsprosessen, sier Inntjore.

Bygd opp EU-apparat ved universitetet

Inntjore jobber i forskningsadministrativ avdeling som EU-rådgiver og oppfordrer både forskere og administrasjon ved fakultetene til å delta på Forskningsrådets Horisont 2020-kurs.

– Det ser vi kjempenytte av, spesielt når flere deltar på samme kurs. Når kolleger deler den samme informasjonen evner vi å bruke den på en helt annen måte, sier hun.

Flere kurs i prosjektutvikling, gjennomføring, budsjettering og økonomi holdes også ved UiA, inklusive det årlige søkerkurset der både vitenskapelige og administrative ansatte deltaer.

Suksessfaktorene

RePAST er det første Horisont 2020-prosjektet UiA har innenfor humanioria. Inntjore trekker frem fire suksessfaktorer for at dette prosjektet gikk til topps:

  • Å forske på disse konfliktområdene i Europa er et høyaktuelt tema.
  • Har et sterkt konsortium med høy kompetanse på temaet.
  • Har et gjennomgående kjønnsperspektiv.
  • Har med innovativ teknologi i digitale læringsverktøy.

Råd til andre

  • Sett deg ned og les arbeidsprogrammet. Det er skrevet på en måte som kommuniserer til forskerne. Her finner du hva EU ser som utfordringen og hva EU vil at forskerne skal løse.
  • Benytt deg av all støtten du kan få, slik som NCP-ene i Forskningsrådet og deres konsulentselskap PNO.
  • Be om innspill fra andre, forskere og administrative. De fleste er veldig positive til å bidra når de blir spurt.

FAKTA OM PROSJEKTET

RePAST er et tverrfaglig prosjekt som skal utforske hvordan vår felles, vanskelige fortid fremdeles preger Europa i historieformidlingen, i medier, innen kunst og kultur, og i politikken. Med en bedre forståelse av hvordan ulike versjoner og fortolkninger av konfliktene preger dagens samfunn, håper forskerne å utvikle verktøy for bedre dialog, forståelse og integrering av ulike grupperinger. De skal undersøke åtte nylige konfliktområder: Kosovo, Bosnia-Hercegovina, Kypros, Hellas, Polen, Tyskland, Spania og Irland.

RePAST skal blant annet utvikle seminarer for lærere, politikere, nytt materiell til skoler, til turisme, bruk av sivile organisasjoner, nye kanaler og møtepunkter for en dialog som løfter frem nye sider og stemmer.

Prosjektet har 12 partnere fra 11 land i Europa. De er samfunnsvitere, humanister, medievitere, jurister og historikere pluss to firmaer som arbeider med digital innovasjon.

Cyprus University of Technology er koordinator mens Universitetet i Agder er initiativtaker og viktigste forskningspartner. Budsjettrammen er på 2.5 millioner euro. Av dette går 3.4 millioner kroner til UiA. Prosjektperioden er tre år med start 1. mai 2018.

Send studiet på mail