Språkpolitiske retningslinjer for Universitetet i Agder
Vedtatt av universitetsstyret i møte 15.09.2021, sak 112/21
Innledning:
Universitetet i Agder, UiA, er en kunnskaps- og kulturbærende institusjon. Den faglige virksomheten ved UiA er vesentlig for demokrati og samfunnsutvikling. Språkpolitikken er et viktig element i det kulturpolitiske ansvaret til UiA, og de språkpolitiske retningslinjene skal bidra til at UiA oppfyller sine målsetninger.
Språket er det viktigste arbeidsredskapet for alle studenter og ansatte ved universitetet. Universitetet skal ha en tydelig språkpolitikk og framstå som et språklig forbilde for norsk utdanning, kultur- og samfunnsliv, med god språklig kvalitet i alle typer kommunikasjon. Norsk er – og skal være – hovedspråket ved UiA. Det betyr at undervisningsspråket, administrasjonsspråket og det daglige arbeidsspråket i all hovedsak er norsk. Med «norsk» mener en både nynorsk og bokmål. Som statlig utdannings- og forskningsinstitusjon er UiAs språkpolitikk underlagt lov om språk (språklova). Det innebærer at allment tilgjengelige dokument kan foreligge på nynorsk eller bokmål, og at en har ansvar for at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse i både bokmål og nynorsk. Ansatte og studenter som har nynorsk som skriftspråk, er en viktig ressurs og oppfordres til å bruke nynorsk. Det er også naturlig at de som har svensk eller dansk som morsmål, bruker sitt språk, og at UiA tar sitt ansvar for å opprettholde den skandinaviske nabospråksforståelsen. Som statlig utdannings- og forskningsinstitusjon er UiAs språkpolitikk underlagt lov om språkbruk i offentlig teneste og prinsippet om klarspråk ligger til grunn for språkbruken ved UiA.
UiA har et nasjonalt medansvar for å ivareta og videreutvikle norsk fagterminologi og norsk som fagspråk, og har et særlig ansvar for at studentene skal kunne ta i bruk god norsk fagterminologi på de områdene som universitetet gir utdanning i. Det lovpålagte ansvaret for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk skal bli fulgt opp ved universitets vitenskapelige enheter.
UiA skal formidle forskningsbasert kunnskap til samfunn, næringsliv og forvaltning. Størsteparten av formidlingen er naturlig rettet mot et norskspråklig publikum, og skal normalt foregå på norsk. Samtidig er internasjonalisering en tydelig ambisjon i UiAs strategi. Universitetet er en del av et internasjonalt akademisk fellesskap der undervisning, publisering og formidling også skjer på andre språk, og UiA skal være attraktivt for ansatte og studenter med annen språkbakgrunn enn norsk. Det betyr at universitetet må ha en parallellspråklig praksis der dette er formålstjenlig, og samtidig sørge for å gi ansatte og studenter mulighet for å lære norsk. (Med parallellspråklighet menes samtidig bruk av flere språk innenfor ett eller flere områder. Det ene språket slår ikke ut det andre, men språkene brukes parallelt.)
Utdanning og undervisning:
Norsk er hovedspråk i undervisningen på årsenheter og bachelornivå ved Universitetet i Agder. Svensk og dansk er likeverdige med norsk som undervisningsspråk.
Dersom norsk ikke er hovedspråk i undervisningen, skal dette angis i studiebeskrivelsen.
Studenter på alle nivåer forventes å kunne ta i bruk faglitteratur både på norsk og engelsk, eller andre språk når det er relevant.
Alle bachelor- og masterprogram kan ha deler av undervisningen på engelsk. Først og fremst i det tredje studieåret i bachelorstudiene og på master- og ph.d.- nivå vil innslaget av undervisning og pensum på engelsk kunne være omfattende.
Norskspråklige masteroppgaver skal ha et sammendrag på engelsk, og engelskspråklige masteroppgaver skal ha et norsk sammendrag.
Alle fakulteter skal gi tilbud om engelskspråklige masterprogram.
Undervisning på engelsk på ph.d.-nivå kan gis uten nærmere godkjenning. På ph.d.-nivå kan det også undervises på andre språk når det er faglig relevant eller nødvendig.
Studenter på internasjonale studieprogram vil få undervisningstilbud på engelsk.
UiA skal gi tilbud om opplæring i norsk språk og i akademisk skriving for studenter.
Eksamensoppgaver skal gis på det språket kurset i hovedsak er undervist på, hvis ikke annet framgår av kursbeskrivelsen.
Norsk språk skal normalt benyttes ved eksamen. Eksamenskandidaten kan få oppgaveteksten på bokmål eller nynorsk etter ønske (må angis ved oppmelding til eksamen). Der det er spesielt grunnlag for det, kan studenter få tilbud om oppgavetekst på engelsk.
Studentene kan velge om de vil besvare eksamensoppgaver på et skandinavisk språk eller engelsk dersom ikke annet framgår av kursbeskrivelsen.
Språklig og terminologisk kompetanse bør være en del av studentenes læringsutbytte i emner og studier.
Ansvar:
Valg av undervisningsspråk på bachelor- og masternivå avgjøres på programnivå. Fakultetene er ansvarlige for at retningslinjene for språk i undervisningen blir etterfulgt. UiA skal tilby ansatte opplæring i norsk, akademisk engelsk og akademisk skriving.
Forskning og formidling:
Den enkelte forsker står fritt til å velge publiseringsspråk.
Fast ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger forventes å ha tilstrekkelig språklig kompetanse i både norsk og engelsk til å kunne kommunisere med studenter, ansatte og omverdenen på en god og klar måte.
Krav til språklige ferdigheter hos ansatte ved UiA skal framgå av stillingsutlysningen.
Nyansatte i faste stillinger uten skandinavisk språkbakgrunn forventes å lære seg norsk på B2-nivå i løpet av 3 år, og bør få opplæring og arbeidsoppgaver som gjør dette mulig å oppnå. (B2 = høyere mellomnivå.)
Alle ansatte skal få tilbud om relevant språklig kompetanseheving i norsk og/eller engelsk.
Ph.d.-avhandlinger skal være skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Dersom ph.d.-kandidaten ønsker å skrive avhandlingen på et annet språk, skal det være søkt om særskilt tillatelse til dette ved opptak. Hvis en ph.d.-avhandling skrives på et fremmedspråk, skal det foreligge et omfattende sammendrag på norsk. Dersom avhandlingen skrives på norsk, skal det foreligge et sammendrag på engelsk. Det vises for øvrig til Forskrift for ph.d.- graden ved UiA.
Det bør legges til rette for at fagmiljøene kan arbeide med fagterminologiarbeid, og at dette inngår i Uniped-kurset.
UiA vil bidra til å opprettholde norskspråklige vitenskaplige publiseringskanaler.
Ansvar:
Språkkravet til nyansatte bør presiseres i arbeidsavtalen. Den enkelte ansatte har selv ansvar for egen språkutvikling, både muntlig og skriftlig, og progresjonen skal diskuteres med nærmeste leder på medarbeidersamtalen. Samtidig har hele kollegiet et medansvar for nyansattes språktrening.
Fakultetene har ansvar for å tilse at kravet om et sammendrag på norsk/engelsk foreligger før doktoravhandlinger kan trykkes.
UiA bør bidra til et nettbasert kurs i fagspråk.
Ansvaret for fagterminologiarbeid ligger på hvert fakultet.
Språkressursene ved UiA koordineres og etableres i en språktjeneste (jmf fagorganisering i matrise) som har ansvar for å utvikle og avholde kurs, formidle språkvask og oversetting av forsknings- og formidlingsarbeid.
Organisasjonsspråk:
Norsk er administrasjonsspråk ved UiA. Universitetets ansatte skal følge mållovens bestemmelser om bruk av nynorsk og bokmål.
For å sikre konsekvent språkbruk på nettsider og i annen formell skriftlig kommunikasjon når det brukes engelsk, er britisk-engelsk standard i organisasjonsspråket.
Ansatte i administrasjonen bør ha tilstrekkelig kompetanse i norsk og engelsk til å kunne betjene studenter, ansatte og besøkende på en tilfredsstillende måte.
UiA skal sikre at alle ansatte og studenter får relevant informasjon på norsk eller engelsk.
Universitetets nettsider, brosjyrer og lignende skal inneholde lett tilgjengelig informasjon om universitetets virksomhet på norsk (jmf Lov om språk i offentlig tjeneste), og på engelsk der det er relevant.
Det skal løpende vurderes om sentrale dokumenter skal oversettes til engelsk.
Ved ansettelse i teknisk-administrative stillinger bør en vurdere hvilke språklige ferdigheter som er relevante ved ansettelsestidspunktet.
Ansvar:
Det er et lederansvar at informasjon foreligger og blir forstått.
Implementering og forvaltning:
Implementeringen og forvaltningen av de språkpolitiske retningslinjene skal være forankret i institusjonens ledelse på alle nivå. Ansvaret for å etablere en praksis som sikrer at retningslinjene blir fulgt, følger vedtatte ansvarslinjer i organisasjonen.
UiA skal ha et eget språkpolitisk utvalg, oppnevnt av rektor, som skal ha ansvar for oppfølging og gjennomføring av de språkpolitiske retningslinjene og for universitetets språkpolitikk. Utvalget skal gi råd om oppfølging og gjennomføring av de språkpolitiske retningslinjene, lovpålagte krav og videreutviklingen av universitetets språkpolitikk. Utvalget rapporterer til universitetsledelsen.
Det språkpolitiske utvalget skal
være universitets rådgivende utvalg for språkpolitikk og fremme bevissthet om språkpolitiske spørsmål
ha oversikt over og gi råd om universitetets rolle og plikter for å fremme norsk språk og språkutvikling
arbeide for at de språkpolitiske retningslinjene ved UiA blir gjennomført
foreslå tiltak som kan bidra til å styrke kvaliteten på språkpraksis · ha oversikt over de ulike språktjeneste-ressursene som finnes på UiA
fremme arbeid med fagterminologiarbeid på UiA
Språkpolitisk utvalg oppnevnes av rektor for tre år av gangen og består av inntil ni medlemmer. I utvalget skal ansatte i sentrale lederposisjoner, teknisk/administrativt og vitenskaplig ansatte, ansatte med andre førstespråk enn norsk og studenter være representert. Det språkpolitiske utvalget skal ha et sekretariat. Utvalget prioriterer selv sine arbeidsoppgaver og arbeidsmåter ut fra mandatet. Utvalget skal utarbeide handlingsplaner og rapportere til universitetsstyret.