Med bakgrunn i skolens kartlegging kan dere nå jobbe med utviklingsområdet «Lokal tilknytning». På denne siden finner dere arbeidsmåter og tiltak som har vært prøvd ut i andre skoler og som kan bidra til videre utvikling i deres skole.
Dette utviklingsområdet har vist seg å være viktig for at skolen skal utvikle seg til et inkluderende fellesskap. Ved å jobbe med «Lokal tilknytning» vil dere kunne bli mer bevisste på egne holdninger og få kunnskap om lokalmiljøet.
Gjennom faglig og praktisk arbeid vil dere kunne nå målene om å verdsette elevenes hverdagsliv og relasjoner lokalt.
Her følger tre faglige presentasjoner som dere kan bruke i arbeidet med utviklingsområdet.
I prosjekt School-In utviklet skolene tiltak som de prøvde ut i skolegården, i klasserommet, i lokalmiljøet eller i skole-hjem-samarbeidet. Vi deler noen av deres ideer her, men det er best hvis personalet selv utvikler egne ideer som passer hos dere. Dere vet best hva som fungerer hos dere.
Eksempler på spørsmål til Dialogcafe
Hvordan kan vi bruke elevenes kunnskap om lokalsamfunnet i undervisningen?
Hvordan kan vi øke bevisstheten om lokalsamfunnet for å skape gode forhold mellom voksne og elevene?
Hvordan kan vi utnytte fordypningen bedre for å skape et fellesskap på tvers av grupper?
Hvordan kan skolen påvirke sitt eget omdømme?
Hvordan kan vi fremme forskjeller som en positiv kvalitet i læringssamfunnet?
Hvordan kan ansatte og foreldre samarbeide om håndtering av forskjell og ekskludering blant elevene?
Hvordan kan aktiviteter på tvers av klassetrinn i friminuttene være en naturlig del av elevenes skoledag?
Hvordan kan bruk av elevenes kunnskap om lokalsamfunnet lette og effektivisere undervisningen?
Hvilke positive sider ved skolens samfunn kan vi fremheve og formidle slik at elevene legger merke til det?
Hvordan kan personalet bruke lokalsamfunnet til å nyansere og utdype innholdet i læreplanen og lærebøkene?
Hvilke deler av lokalsamfunnet kan engasjere elevene, og hvordan kan vi ha nytte av dette?
Hvordan kan vi bruke elevenes kunnskap om lokalsamfunnet i undervisningen?
Hvordan kan foreldre bidra til undervisningen uten å møte?
Hvordan kan vi motivere foreldre til å møtes på foreldremøtene?
Hvordan kan vi øke personalets kunnskap om lokalsamfunnet ved hjelp av foreldrene?
Hvordan kan du finne lokale tradisjoner, og bruke disse i skolen? (f.eks. lokale tekster, legender, baketradisjoner, feiringstradisjoner, fortellende kunst).
Hvordan kan du bruke lokale eksperter i undervisning for å engasjere elevene?
Hvordan kan du bruke læreplanen til å undervise lokalt (på tvers av klassetrinn)?
Hvordan kan du samarbeide med foreldrene for å skape et felles læringsmiljø og et sterkere fellesskap for elevenes?
Hvordan kan du bruke foreldrenes eller familiens kompetanse og interesser i undervisningen?
Eksempler på tiltak fra arbeid med Refleksjonssirkel
Bedre bruk av nettsiden for å formidle skolens aktiviteter til foreldrene
Bruke tekster av lokale forfattere i undervisningen
Bli kjent med lokale severdigheter
Bruke lokale bedrifter og organisasjoner som ressurs
Arrangere dialogcafe i den lokale idrettshallen for å øke foreldrenes medvirkning og interesse for skolen
Teori og forskning på utviklingsområdet
Et lokalsamfunn eksisterer i kraft av sin historie og sine tradisjoner, sine sosiale og kulturelle arenaer og sine samfunnsinstitusjoner. Lokalsamfunn består av krefter som virker både samlende og splittende på det lokale fellesskapet.
Som en lokal samfunnsinstitusjon er skolen viktig både som arena for å utvikle vennskap og som arena for kunnskaps- og holdningsdannelse. Elevene har med seg vennskapsrelasjoner og holdninger etablert i lokalmiljøet inn i skolen. Disse kan reproduseres eller endres i møte med personalet og medelever. På samme måte som lokalsamfunnets kultur preger livet i skolen, preger skolens kultur barn og unges liv i lokalsamfunnet.
Forskning viser også at i skoler der lokalsamfunnet blir brukt for å gjøre undervisningsinnholdet relevant, den lokale livsstilen blir vurdert positivt for læringsutbytte og samhandling, øker elevenes opplevelse av inkludering.
Forskning viser at i skoler der elever har utviklet stolthet over eget lokalmiljø og har felles referanser til hverandres liv, klarer elevene seg godt faglig og sosialt, uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn.
På skoler der elevene har mange fellesaktiviteter på fritida, har de også mer samvær i friminuttene. Mens der elevene deler lite på fritida, deler de også færre aktiviteter i friminuttene. Vi kan gå ut fra at skoler som skaffer seg kunnskap om elevenes fritid, kan endre på uheldige samværsmønstre.
Les mer
Beach, D., Johansson,M. Öhrn, E, Rönnlund, M. & Rosvall, P. Å. (2019). “Rurality and Education Relations: Metro-Centricity and Local Values in Rural Communities and Rural Schools.” European Educational Research Journal 18, (1).19–33. https://doi.org/10.1177/1474904118780420.
Göransson, K. & Nilholm, C. (2014). “Conceptual Diversities and Empirical Shortcomings – A Critical Analysis of Research on Inclusive Education.” European Journal of Special Needs Education 29, no. 3: 265–80, DOI: https://doi.org/10.1080/08856257.2014.933545.
Horrigmo, Kirsten J. 2015. “Hvordan kan stedet ha betydning for skoleresultater? Behov for perspektivutvidelse.” I: G. Langfeldt (red). Skolens kvalitet skapes lokalt. Presentasjon av funn fra forskningsprosjektet “Lærende Regioner”, 144–60. Bergen: Fagbokforlaget.
Osterman, K. F. (2000) “Students’ Need for Belonging in the School Community.” Review of Educational Research 70,(3) 323–67. https://doi.org/10.3102/00346543070003323 .