Felles løft for fremtidens lærere

Artikkelen stod på trykk i Fædrelandsvennen 14. mars 2018.

Lærerutdanningene har stor innflytelse på kvaliteten i skolene, både når det gjelder fagkunnskap, pedagogiske metoder og lærerprofesjonens syn på læring.

Høsten 2017 startet det første kullet på en helt ny 5-årig grunnskolelærerutdanning. De nyutdannede lærerne skal jobbe i en skole i rask endring, hvor bruk av teknologi får en stadig viktigere rolle i arbeidet med elevenes læring. Vi må derfor utdanne lærere som Norge trenger i fremtiden, som ikke bare henger med på den teknologiske utviklingen, men som også er i stand til å ha et kritisk blikk og som kan påvirke denne utviklingen. 

Universitetet i Agder har sammen med Kristiansand og Vennesla kommune satt i gang en storstilt satsing på bruk av teknologi i lærerutdanningene gjennom et samarbeidsprosjekt finansiert av Kunnskapsdepartementet. Fra høsten 2018 vil sju lærere fra grunnskolen være engasjert i delte stillinger knyttet til grunnskolelærerutdanningene ved Universitetet i Agder. Lærerne skal jobbe tett sammen med fagmiljøer om å videreutvikle den nye lærerutdanningen. Ved at dyktige lærere i skoler og ved universitetet får mulighet til å samarbeide om utviklingen, vil studentene få en mer fremtidsrettet utdanning som både gir faglig og praktisk tyngde.

Både kommunene som skoleeiere og lærerutdanningene ved Universitetet i Agder vil legge til rette for at flere skoler og lærere involveres i et tettere samarbeid om utviklingen av utdanningene. På den måten får vi bedre utnyttet all den erfaringen og praktiske kunnskapen som allerede finnes i skolene. Hovedmålet med samarbeidet er å gjøre lærerutdanningen mer praksisrelevant. Vi er også sikre på at et styrket samarbeid vil komme skolene til gode, ved at lærere får delta i forsknings- og utviklingsarbeid ved universitetet.

Universitetet i Agder har en strategi som tydeliggjør at god kvalitet på forskning og utdanning skjer i et tett samarbeid med regionen. Norsk og internasjonal forskning viser at et tett samarbeid om studentenes læring er en av de viktigste faktorene for å utdanne gode lærere. Likevel er en av de store utfordringene i lærerutdanningene å skape en god kobling mellom forskning og teori på universitetet, og den praktiske yrkesutøvelsen som skjer i skolene. For å utvikle lærerutdanningene må vi utfordre noen tradisjoner som fortsatt preger utdanningene. For det første er det universitetene som tradisjonelt har dominert lærerutdanningen, og mange praksislærere i skolen oppfatter derfor ikke seg selv som lærerutdannere. Dette er paradoksalt med tanke på forskningsfunn og evalueringer som viser at det er i praksisopplæringen studentene har det største læringsutbyttet. For det andre må vi utfordre praksisen hvor studentene først får presentert teorien på universitetet, for deretter å ta den ut i skolene for å øve på det de har lært.

Historisk sett har teori hatt forrang i utdanningen, mens praksisfeltet har blitt sett på som en praktiseringsarena for denne teorien. Vi må derfor utfordre den tradisjonelle hierarkiske oppfatningen om at den teoretiske kunnskapen er viktigere enn den praktiske kunnskapen. Studentene må få mulighet til å knytte praksiserfaringer og teori sammen både i skolene og på universitetet. En rekke forskningsresultater viser at en slik lærerutdanning skaper tryggere og sikrere lærere som er bedre rustet for den mangfoldige hverdagen som lærer. En god lærerutdanning vil kunne redusere det store frafallet som vi i dag ser blant nyutdannede lærere. En av fire lærerutdannede arbeider nå i andre yrker enn læreryrket. Dette er en kjempeutfordring i et samfunn hvor det er utsikter til stor lærermangel om noen få år. Prognoser fra SSB viser at vi i 2025 kan mangle opptil 30 000 lærere i den norske skolen.

Ved et tettere samarbeid om utvikling av lærerstudiet kan vi også møte en av de store utfordringene i lærerutdanning, nemlig å utvikle den kunnskapen og de ferdighetene som studentene trenger for å undervise i fremtidens skole. I fremtidens skole skal læreren i større grad legge til rette for dybdelæring og forståelse, hvor man utfordrer de tradisjonelle faggrensene. I dag jobbes det derfor nasjonalt med en stor fornyelse av skolens læreplaner som skal iverksettes i 2020. De raske endringene som skjer i samfunnet, med økt globalisering og digitaliseringen gjør at vi sammen må tenke nytt om utdanning, skole og læring.

Steinar Harbo, Oppvekstdirektør Vennesla kommune

Svein Ove Ueland, Oppvekstdirektør Kristiansand kommune

Jørn Varhaug, Dekan for lærerutdanningene ved Universitetet i Agder

Ingvild Bergan, Prosjektleder Universitetet i Agder

Johan Kristian Andreasen, Prosjektleder Universitetet i Agder