0
Hopp til hovedinnhold

Gaming øker ferdighetene i engelsk

Studier gjort av studenter ved Universitetet i Agder tyder på at det er en sammenheng mellom språklige ferdigheter i engelsk og gaming. Er det på tide at elevenes interesse for gaming blir en større del av skolehverdagen?  

Ifølge rapporten Barn og medier 2018: 9-18-åringer om medievaner fra Medietilsynet spiller 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene spill. Mens andelen synker med økende alder hos jentene så spiller 90 prosent av guttene, uavhengig av alder.

 – Siden en stor andel av elevene bruker tid på gaming, og språket i disse foraene ofte er engelsk, er det interessant å se på hva dette kan ha å si for språkferdighetene i engelsk, sier Jovana Dasic og Andreas Sæstad.

Dasic og Sæstad leverte i 2019 henholdsvis en mastergrad og en bacheloroppgave ved Universitetet i Agder som så på sammenhengen mellom elevers spillevaner og språk.

Mens Dasic nå jobber som lærer både ved Hokksund og Vestfossen ungdomsskoler, er Sæstad inne i sitt siste år på grunnskolelærerutdanningen ved UiA.

Bedre i engelsk

I sitt mastergradsarbeid har Dasic sett at gaming er en viktig motivasjonsfaktor for elevene.

 – De ønsker å bli bedre i engelsk for å kunne hevde seg i spill. Spillene har også ofte et høyt tempo noe som krever at de må effektivisere språket og språket de bruker blir mer likt de som har engelsk som morsmål, sier hun.

– En ser også en sammenheng mellom de språklige ferdighetene og variasjonen av spill den enkelte spiller, i følge Sæstad.

Jovana Dasic og Andreas Sæstad har skrevet bachelor- og masteroppgaver som ser på sammenhengen mellom elevers spilling og deres språklige ferdigheter i engelsk.

Jovana Dasic og Andreas Sæstad har skrevet bachelor- og masteroppgaver som ser på sammenhengen mellom elevers spilling og deres språklige ferdigheter i engelsk.

– I arbeidet med min bacheloroppgave fant jeg at elever som spiller spill med stor grad av skriftlig og muntlig input har et større vokabular enn elever som ikke gjør det. De bruker også flere og oftere avanserte ord enn sine mindre spillende medelever, forteller han.  

Foruten at spillingen stimulerer til et bedre engelsk språk bidrar den også med andre viktige ferdigheter, ifølge Dasic.

– Elevene oppgir at gamingen fører til at de blir flinkere til å samarbeide og lære seg problemløsing, samtidig som de opplever å bli tryggere på seg selv.

Dasic forteller også at elever som spiller har en høy motivasjon for å drive research når det dukker opp noe språklig de ikke forstår.

– De ser ikke på det å finne ut av hva ord eller setninger betyr som arbeid, men som en del av selve spillingen.   

Bruk av spill i skolen 

Både Dasic og Sæstad er enige om at spilling har en verdi når det gjelder å utvikle ulike ferdigheter knyttet til språk og problemløsning. Det ser også ut til at spill kan bidra som en motivasjonsfaktor for læring i engelsk.

– Fordi mange elever, både gutter og jenter, bruker mye tid på spilling er det viktig at skolen og lærere tar denne interessen på alvor, ifølge Sæstad.

 – På samme måte som man bruker eksempler fra interesser som fotball og håndball som motivasjon i undervisningen kan også interessen for spill brukes, fortsetter han.

I følge Dasic bør lærere i engelsk lage oppgaver som er åpne nok til at erfaringer og kunnskap fra spilling kan trekkes inn og være bevisste på at elever med denne interessen får mulighet til å dele sine interesser.

– En kan for eksempel ta i bruk kommunikasjonsplattformene som elevene bruker i forbindelse med spillingen inn i faget på ulike måter, sier hun.    

Voksne må være åpne og vise interesse 

I rapporten fra Medietilsynet viser undersøkelsen de har gjort at andelen gutter som brukte to eller flere timer på spilling dagen i forveien er betydelig høyere enn jenter.

En del lærere og foresatt er skeptiske til at barn bruker mye tid på spilling, og også til hvilken verdi det har for læring. Både Dasic og Sæstad forstår bekymringene knyttet til spilling, men oppfordrer voksne til å vise større interesse for det barna er opptatt av.

– Det er viktig at lærere henger med på det som skjer, og har en bevissthet om hvordan det kan brukes i undervisningen, ifølge Dasic.

– Vis at du er interessert og spør elevene dine om hvorfor er det så spennende å spille. Vær også åpen for at elevene har kunnskap i faget som du selv ikke har, fortsetter hun.

Sæstad har selv erfaring med å bruke en del tid på gaming og poengterer hvor viktig det er at voksne setter seg inn i hva barn er opptatt av.

– Dette kan bidra til å skape en bedre motivasjon for elevene og øke læringen, sier han.   

– Sett i lys av Fagfornyelsen og økt fokus på dybdelæring må også gamerne sin interesse få plass i skolen, legger Dasic til.

Viktig tema for lærere

– Gaming er et område der vi som forelesere gjerne har mindre kunnskap enn studentene, sier førsteamanuensis Ingrid Kristine Hasund ved  institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder.  

Hasund har veiledet både Sæstad og Dasic i sine oppgaver, samtidig er hun medarbeider i ProDiG-prosjektet som har som mål å øke den profesjonsfaglige digitale kompetansen i grunnskolelærerutdanningene ved UiA. 

Førsteamanuensis Ingrid Kristine Hasund har vært veileder for Dasic og Sæstad i deres arbeider med bachelor og master.

Førsteamanuensis Ingrid Kristine Hasund har vært veileder for Dasic og Sæstad i deres arbeider med bachelor og master.

 

– Mange studenter har vokst opp med gaming og har både interesse for og erfaringer med denne måten å tilegne seg engelsk språk på, ifølge Hasund. 

– Fagfornyelsen har et sterkt fokus på digitale ferdigheter gjennom hele utdanningsløpet, og «digitale tekster» nevnes som en type engelskspråklig tekst elevene skal kunne reflektere over, tolke og kritisk vurdere. Derfor er det viktig at noen av våre studenter får anledning til å fordype seg i dette temaet, slik at de kan ta med seg ny kunnskap ut i arbeidslivet, avslutter hun