Gå til hovedinnhold
0
Hopp til hovedinnhold

Endret eksamen i samarbeid med praksis

Studentene som tar naturfag på grunnskolelærerutdanningen ved UiA møter pedagogisk bruk av teknologi som motiverer for faglig læring og fremtidig undervisning i klasserommet.

Artikkelen er mer enn to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Monica Lian Svendsen (i midten) ved institutt for naturvitenskapeligefaglige har endret arbeids- og vurderingsformene i naturfag på grunnskolelærerutdanningen ved UiA. Her er hun sammen med et par studenter som forbereder seg til en del av mappeeksamen hvor pedagogisk bruk av teknologi står sentralt.
Monica Lian Svendsen (i midten) ved institutt for naturvitenskapeligefaglige har endret arbeids- og vurderingsformene i naturfag på grunnskolelærerutdanningen ved UiA. Her er hun sammen med et par studenter som forbereder seg til en del av mappeeksamen hvor pedagogisk bruk av teknologi står sentralt.

Førsteamanuensis Monica Lian Svendsen er en del av ProDiG-prosjektet ved UiA og hun har gjort store endringer i arbeids- og vurderingsformene i faget. Med utgangspunkt i tre kjemiforsøk i laboratoriet bruker studentene nettbrett og pedagogiske apper som Clips, Book Creator og iMovie til å lage naturfaglige rapporter. Rapportene blir til digitale bøker med film, tekst og bilder, og de inngår nå som del av eksamen i emnet.

 

Motiverende læring

– Hensiktene med endringene er flere, sier Svendsen.

– For det første så vet vi at det i for liten grad gjennomføres praktiske forsøk i naturfag i skolen. Vi må utdanne lærere som er trygge og har erfaring med å gjennomføre forsøk på en motiverende og morsom måte i klasserommet.

– Måten vi har valgt å bruke teknologi på i dette faget har lav terskel, er lekbasert og ved å gjenta prosessen blir studentene trygge på organisering og gjennomføring av forsøk, forteller hun.

Studentene Ingvild Hauge Østerhus og Stine Høglind Sletten synes det er gøy å lage et produkt som det er mulig å vise frem.

– Det er veldig motiverende å bruke video som et verktøy for å rapportere forsøkene, sier Østerhus.

– Man lærer veldig mye av å måtte sette ord på og bruke ens egne forklaringer på det som skjer i forsøkene, legger Sletten til. - Samtidig gir det mulighet for å se både forsøkene og forklaringene flere ganger slik at man husker det bedre.

Variert undervisning 

Ifølge Svendsen er video et godt verktøy i rapportarbeid i naturfag.

Studentene Ingvild Hauge Østerhus og Stine Høglind Sletten bruker nettbrett som verktøy for å rapportere i naturfag. her er de i gang med å forberede seg til eksamen.

Studentene Ingvild Hauge Østerhus og Stine Høglind Sletten bruker nettbrett som verktøy for å rapportere i naturfag. her er de i gang med å forberede seg til eksamen.

– En kan dokumentere en forskningsprosess ved å se hva som skjer underveis, ikke bare et bilde av et resultat, sier hun.   

– Pedagogisk sett egner bruk av film seg som motivasjon for elever i skolen ved at alle kan være aktive og lage et produkt, uavhengig av ferdigheter i lesing og skriving, forsetter Svendsen.

For Svendsen er det viktig å legge til rette for at studentene lærer hvordan de kan planlegge og drive tilpasset og variert undervisning som kommende naturfagslærere i skolen.

– Denne prosessen har lært oss at det å gjøre naturfagsforsøk i skolen ikke trenger å være så vanskelig å gjennomføre, sier Sletten og Østerhus.  

– Forsøkene og metodene vi har lært kan vi med enkelhet ta med oss ut i praksis og stimulere elevene til å være nysgjerrige og utforskende, forteller de to studentene.  

Samarbeid med praksisfeltet

Svendsen har samarbeidet med Tore Mydland om endringene i arbeids- og vurderingsformene i faget. Mydland er skoleleder ved Torridal skole og har lang erfaring som lærer og pedagogisk bruk av teknologi.

Sammen med studentene hadde de to lærerne en arbeidsøkt i Undervisingsverkstedet. Her fikk studentene veiledning i både teknisk og pedagogisk bruk av verktøyene ved å lage en rapport på naturfaglige forsøk.

– Jeg har lært masse av å ha en erfaren lærer inn i undervisningen på universitetet, sier Svendsen.

– At lærere fra skolen bidrar inn i undervisningen med praktisk eksempler, og den tunge erfaringen lærere har med dette, tenker jeg at bør være vanlig i alle fag i lærerutdanningene.

Svendsen forteller blant annet at hun har endret oppfatning om hva som bidrar til kreativitet og motivasjon.

– Tore satte klare og ganske detaljerte rammer for produktene studentene skulle lage, både når det gjaldt bilde, tekst, tale og antall filmsekvenser. Dette har gjort studentene trygge på hva de skal, samtidig som det er mye rom for kreativitet og utforsking.

Samspill mellom teori og praksis

I forkant av det praktiske forsøksarbeidet hadde studentene forelesninger om pedagogisk bruk av digital teknologi i undervisning. 

På laboratoriet gjennomførte studentene tre forsøk i kjemi. Rapportene på forsøkene ble gjort digitale noe som studentene opplevde som motiverende og ga et solid læringsutbytte både faglig og pedagogisk.

På laboratoriet gjennomførte studentene tre forsøk i kjemi. Rapportene på forsøkene ble gjort digitale noe som studentene opplevde som motiverende og ga et solid læringsutbytte både faglig og pedagogisk.

– For at den teoretiske kunnskapen skal ha noen verdi er det viktig at studentene får erfaring med hvordan de kan bruke det og selv kjenne på hva det gjør med deres egen læring, sier Svendsen.        

– Det var veldig nyttig å gjennomføre et par forsøk og lage et par testvideo med veiledning fra Tore, sier Østerhus. – Vi fikk noen elementære tips, men vi fikk mye rom til å teste ut selv og gjøre våre egne erfaringer før vi skulle bruke det på eksamen.

Både Østerhus og Sletten sier at terskelen for å gjøre forsøk i praksis, og som ferdig naturfagslærere, er mye lavere etter opplæringen og den påfølgende eksamensoppgaven.

– Nå har vi selv fått erfaring med å bruke digitale verktøy som brukes i skolen på en god måte, sier Sletten.