En kobling mellom teori og praksis

Tekst og foto: Elise Kure

- På sikt håper vi at pedagogiske plakater blir en integrert del av undervisningen på campus, og ikke et eget opplegg på siden, sier praksislærer Nordbø. Hun er i tillegg både lærer i grunnskolen og ansatt i ProDiG-prosjektet.

Flere studenter opplever et stort gap mellom teori og praksis fordi det er utfordrende å se hvordan kjente fagbegreper og teori fra campus kan knyttes opp mot det som skjer i klasserommet.

- Målet med plakatene er at de skal fungere som en støtte når studentene skal bruke fagterminologi, og dermed skal gapet lukkes, forklarer førsteamanuensis Lazareva. Hun jobber sammen med Nordbø på pilotprosjektet med pedagogiske plakater.

- Vi forsøker å vise studentene hvordan de kan knytte sammen pensum fra campus og beskrivelsene av læringsutbytte for praksis i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen i praksis, forteller Nordbø.

På den måten skapes en bedre kobling mellom teori og praksis i grunnskolelærerutdanningen. Det er et hjelpemiddel som gir bedre kompetanse i å planlegge, observere og reflektere ved hjelp av relevant teori.
- Vi håper at pedagogiske plakater til slutt blir en metode for grunnskolelærerutdanningen, utdyper Nordbø.

Prosjektet er inspirert av masterstudentene Karin Mjelde og Mette Ulvedal som introduserte ”pedagogiske plakater” for å oppsummere pedagogisk teori i MOSO. Nordbø og Lazareva har tatt denne idéen videre i grunnskolelærerutdanningen ved UiA.

Hjelpemiddel for planlegging av undervisning
Bruk av pedagogiske plakater gjør at studentene får øvd seg på å planlegge undervisning og begrunne valgene med teori. Erfaring med teoribasert planlegging bidrar til at studentene utvikler en dyp pedagogisk forståelse.

- På sikt tror vi at de pedagogiske plakatene vil bidra til at studentene utvikler et mer profesjonelt språk, forteller Lazareva.

Mangfold
”Pedagogiske plakat” har nylig blitt lansert som et begrep for 2GLU 1-7 innen temaet ”mangfold” i pedagogikk. Det er et vidt begrep som går igjen i beskrivelsen av læringsutbytte for vårens praksisperiode.

- Den pedagogiske plakaten skal hjelpe med å konkretisere teori slik at en lærer seg å ta i bruk teoretiske begreper i praksis, sier Nordbø.

Studentene skal anvende plakaten når de planlegger undervisning, når de bestiller veiledning på egen undervisning, og når de skal observere hverandre. Plattformen MOSO skal brukes gjennom hele prosessen. Dette skal følges opp etter praksisperioden av Lazareva med en spørreundersøkelse blant studentene. Hun skal skrive en artikkel om dette som skal legges frem på EARLI-konferansen i Achen i sommer.

Videre poengterer Nordbø at de pedagogiske plakatene som hjelpemiddel ikke bare er fordelaktig for studentene. Praksislærerne drar også nytte av det.

- En fordel for praksislærerne er å vite hva som kan forventes av begrunnelse og få en oversikt over noe av den teorien studentene har med seg i møte med praksis. Dette gjør det enklere å etterspørre faglig begrunnelse i planer, samt å lage mer konkrete observasjonsoppgaver knyttet til studentenes forkunnskaper, forklarer hun.

Samskaping
Nordbø og Lazareva vektlegger at studentene skal føle eierskap til pilotprosjektet. De ønsker derfor at studentene skal gi tilbakemeldinger og være med på utviklingen slik at praksisopplæringen blir best mulig.

- De pedagogiske plakatene utvikles i samspill med studentene, understreker de.

I fremtiden ser de for seg at prosjektet kan kobles til agdertrappen i grunnskolelærerutdanningen ved å lage pedagogiske plakater som følger stegene i trappen. Studentene vil dermed oppleve en progresjon i møte med de pedagogiske plakatene.

- På den måten vil de sitte på en rik bank etter endt studietid som de kan ta med seg ut i møte med læreryrket, avslutter Nordbø.